HIS2189 – Vann og samfunn i et historisk perspektiv
Kort om emnet
Vann har alltid vært en forutsetning for alle samfunn, og alle samfunn har forandret naturen og seg selv i kampen for å utnytte det. I de siste tiårene har «vann» kommet stadig høyere opp på den internasjonale dagsorden. FN og FNs generalsekretær har gjentatte ganger hevdet at de fremtidens konflikter i stadig større grad vil dreie seg om vann og CIA har publisert rapporter hvor de spår kriger om vann. Usikkerheten om endringer i klima dreier seg fundamentalt om usikkerhet om hvordan vannet i fremtiden vil renne i landskapet - vil det bli mer flom, eller mer tørke og vil havene stige? Vannforbruket har økt dramatisk i takt med samfunnsutviklingen, samtidig som mengden vann er den samme som da mennesket først formet samfunn. Alle disse forholdene gjør at vannspørsmålet blir stadig mer politisert og at mange er tjent med at vann/samfunnsforhold beskrives på bestemte måter.
Dette emnet fokuserer på hvordan forholdet mellom vann og samfunn har utviklet seg i et langt tidsperspektiv og viser hvordan økt forståelse av historien kan gi ny og balansert innsikt ikke bare i vannspørsmålet, men i dagens og fremtidens samfunnsutvikling samt geopolitikk generelt.
Emnets overordnede mål er – ved å plassere samfunns forhold til vann i sentrum – å kaste nytt lys på både global, norsk, og lokal historie
Kurset passer for studenter som tar historie og andre samfunnsfag, men også naturgeografi og hydrologi.
Hva lærer du?
Studentene lærer å redegjøre for noen lange linjer i historien, blant annet for hvordan vannsystemene påvirket og muliggjorde fremveksten av de første sivilisasjoner i Midtøsten og Asia, hvordan urbaniseringshistorien er knyttet opp til vannkontroll i ulike former, og for hvordan hele diskusjonen om «Vestens seier» på 1700- og 1800-tallet også kan belyses på nye måter ved å plassere vann-samfunnsforhold i sentrum.
De vil videre kunne redegjøre for forholdet mellom vannsystem og matproduksjon (særlig den grønne revolusjonen), og for hvordan kampen om makten over vannet har fått en økende geopolitisk betydning i det 20. og 21.århundret.
Studentene vil også kunne presentere hovedtrekk ved den vitenskapelige tradisjonen som har gitt natur og vannspørsmål marginal plass i forskningens fortolkningsunivers, og få oversikt over noe av forskningslitteraturen på dette feltet. Studentene vil lære å se samfunnsutvikling i et langt tidsperspektiv og i en global sammenheng.
Studentene vil også få innsikt i, og kunne presentere materiale om, vannets rolle i norsk historie og i norske lokalsamfunn. De vil også få erfaring fra analyser, innsamling og fortolkning av lokale data om forholdet mellom vann og samfunn i Norge.
Studentene vil lære å lese kritisk og tenke selvstendig, og vil øves til å fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Emnet har 35 plasser.
Deltagelse i undervisningen krever undervisningsopptak på emnet.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie. Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot HIS4189 – Vann og samfunn i et historisk perspektiv (nedlagt)
Emnet kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at pensumet ikke overlapper med pensum på emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende det tidligere er oppnådd studiepoeng / vekttall for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av forelesninger, gruppeundervisning, seminarundervisning, filmvisning om tematikken som diskuteres, og studentpresentasjoner.
Kvalifiseringsoppgave: For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten først få bestått på en gruppeoppgave. Oppgaven skal ha en skriftlig komponent (ca. åtte normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og en muntlig komponent ved at den legges frem muntlig på seminar. Studentene får muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven av faglærer som vurderer oppgaven til bestått/ikke bestått. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, får studentene en uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes.
Studentene må ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for å kunne avlegge eksamen i emnet. Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent. Krav til godkjenning av kvalifiseringsoppgaven finnes her.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen.
Eksamensoppgaven publiseres på denne siden kl. 11:00 første eksamensdag.
Den obligatoriske muntlige aktiviteten og kvalifiseringsoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.
Hjemmeeksamen: Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke på papir. Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen. Merk filen med kandidatnummer (ikke navn) og emnekode (HISxxxx)
Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se eksempel på hvordan du refererer riktig.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamenen på norsk, svensk eller dansk. Søknad om annet eksamensspråk sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.