HIS2201MV – Norges vei til rikdom 1945-2000

Var det oljen som gjorde Norge til et rikt land? Ja - og nei. Oljeinntektene fikk enorm betydning fra 1970-tallet og utover, men grunnlaget for hvordan ressursene ble forvaltet, ble lagt i tiårene før de første funnene på norsk sokkel. I dette emnet undersøker vi hvordan politiske valg, institusjonsbygging og internasjonale rammevilkår formet norsk økonomi fra 1945 til årtusenskiftet.

Etter andre verdenskrig stod Norge overfor gjenreisning, valutamangel og behov for modernisering. Gjennom aktiv statlig styring, reguleringer, industripolitikk og tett samarbeid mellom stat, arbeidsgivere og arbeidstakere ble det utviklet en modell for økonomisk styring som kombinerte markedsøkonomi med sterke politiske føringer. Samtidig påvirket deltakelsen i internasjonale samarbeid som Marshallhjelpen, Bretton Woods-systemet og senere europeisk økonomisk integrasjon også handlingsrommet og prioriteringene i norsk politikk.

Da olje og gass ble funnet på slutten av 1960-tallet, sto Norge derfor ikke uten erfaring med statlig styring av strategiske næringer. Ikke minst hadde staten en relativt bred tillit og legitimitet for å ivareta brede samfunnsinteresser. Opprettelsen av Statoil (nå Equinor), utviklingen av konsesjonssystemet og etableringen av statlig eierskap var politiske valg og ikke naturgitte konsekvenser av oljefunnene.

Emnet belyser ulike kriser som oppsto i 1970, 1980 og begynnelsen av 1990-årene og hvordan krisene ble løst politisk. Emnet undersøker også hvordan inntektene fra petroleumssektoren ble håndtert politisk, og hvordan oppbyggingen av Statens petroleumsfond (i dag Statens pensjonsfond utland) mot slutten av perioden la grunnlaget for langsiktig forvaltning av oljeformuen.

Målet med emnet er å gi innsikt i hvordan samspillet mellom politikk, institusjoner, internasjonale forhold og naturressurser formet Norges økonomiske utvikling fra 1945 til 2000 - og med det utfordre forestillingen om at olje i seg selv automatisk skapte vekst og gjorde Norge til et rikt land.

Etter å ha fullført emnet skal studentene kunne:

• redegjøre for hovedtrekk i norsk økonomisk politikk fra 1945 til 2000
• forklare hvordan etterkrigstidens regulerings- og industripolitikk la grunnlaget for håndteringen av oljeinntektene
• analysere etableringen og utviklingen av norsk petroleumsforvaltning i et internasjonalt perspektiv
• gjøre rede for hvordan internasjonale økonomiske kriser og globalisering påvirket norsk økonomi
• reflektere over hvorfor naturressurser kan gi ulike økonomiske utfall i forskjellige land
• drøfte betydningen av andre næringer enn olje i norsk økonomi
• fremstille komplekse økonomiske og politiske sammenhenger skriftlig på en presis og strukturert måte
• lese kritisk, bruke og tolke statistisk materiale og historiske kilder
• ha kjennskap til hvordan språkmodeller (KI) kan brukes kritisk og reflektert som faglig støtte

For å ta emnet kreves det generell studiekompetanse (GSK).

Du søker opptak i EVUWeb. Søknadsfrist er 18.08.2026

Emnet har kapasitet til 30 studenter. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn det er plasser, vil de som søker først blir prioritert først.

Studieavgift:

Studenter med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS og Sveits må betale studieavgift, med mindre de kvalifiserer for unntak. Les om studieavgift og unntak.