HIS2203M – Veien til industrisamfunnet 1840–1905

Hvordan ble Norge et industriland, og hvordan endret industrialiseringen det norske samfunnet? I dette emnet studerer vi fremveksten av det norske industrisamfunnet fra midten av 1800-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet.

Norge var fortsatt et samfunn dominert av jordbruk og fiske gjennom store deler av 1800-tallet. Industrien var liten, kapitalen var begrenset. Likevel vokste det fra midten av århundret fram nye industrinæringer, blant annet innen treindustri, tekstilindustri, mekanisk industri og produksjon av forbruksvarer. Samtidig førte teknologiske endringer i landbruket til at færre hender produserte mer mat. Dette knyttet bønder tettere til markedsøkonomien og bidro til urbanisering.

Industrialiseringen og urbaniseringen førte til store endringer i det norske samfunnet. Et tydeligere klassesamfunn tok form. Nye sosiale grupper som industriarbeidere, funksjonærer og industriledere fikk en tydeligere plass i samfunnet. Samtidig oppsto politiske konflikter om arbeid, lønn og rettigheter, og en arbeiderbevegelse vokste fram.

Emnet undersøker hvilke økonomiske, teknologiske og politiske forhold som la grunnlaget for norsk industrivekst. Oppmerksomheten rettes mot hvordan nye teknologier, økt tilgang på kapital og fremveksten av nye industrinæringer bidro til å endre produksjon og arbeid. Samtidig diskuteres hvordan industrialiseringen formet det framvoksende industrisamfunnet og hvilke sosiale konsekvenser denne utviklingen fikk.

Kristiania fungerer som et sentralt case i emnet. Gjennom utviklingen av hovedstaden undersøkes hvordan industrialiseringen bidro til fremveksten av et moderne bysamfunn, på godt og vondt. Industrialiseringen skapte nye arbeidsplasser og nye arbeidsformer, og både menn og kvinner fikk arbeid i fabrikker, verksteder og ulike serviceyrker. Samtidig åpnet kvinners næringsfrihet nye muligheter i arbeidslivet. Arbeidsforhold, lønnsnivå og levekår er derfor et sentralt tema i emnet.

Samtidig hadde industrisamfunnet flere skyggesider. Mange industriarbeidere levde under vanskelige arbeids- og leveforhold, og både kvinner og barn arbeidet i fabrikkene. Barnearbeid var utbredt i flere industrinæringer og ble etter hvert gjenstand for politisk debatt og regulering. Prostitusjon ble oppfattet som et stort sosialt problem, og prostituerte ble regulert og kontrollert av offentlige myndigheter. Debatten om prostituerte og deres vilkår engasjerte også samtidens kunstnere og forfattere, som Bjørnstjerne Bjørnson og maleren Christian Krohg.

Målet med emnet er å gi innsikt i hvordan Norge gikk fra å være et samfunn dominert av tradisjonelle næringer til å bli et framvoksende industrisamfunn, og hvordan industrialiseringen endret økonomi, arbeid, bosetting og samfunnsforhold i perioden 1840-1905.

Etter å ha fullført emnet skal du kunne:

• forklare hvilke forhold som bidro til industrialiseringen i Norge på 1800-tallet
• analysere hvordan industrialiseringen endret arbeid, produksjon og næringsliv
• gjøre rede for hvordan urbanisering og byvekst, særlig i Kristiania, hang sammen med framveksten av industrisamfunnet
• forklare hvordan industrialiseringen endret sosiale forhold i Norge på 1800-tallet
• analysere arbeidsforhold, levekår og kjønnsroller i det framvoksende industrisamfunnet
• gjøre rede for sentrale sosiale konflikter og skyggesider ved industrisamfunnet
• lese kritisk, bruke og tolke historiske kilder
• fremstille historiske problemstillinger skriftlig på en presis og forståelig måte
• bruke språkmodeller (KI) kritisk som støtte i arbeid med historiske problemstillinger

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Du må ha undervisningsopptak på emnet for å få tilgang til undervisningsressursene i Canvas.

Undervisningen består av undervisningsressurser og digitale komponenter i Canvas.

Obligatorisk aktivitet består av innleveringer i Canvas. For å kvalifisere til eksamen må all obligatorisk aktivitet være bestått.