HIS2211MV – Urkatastrofen

Hvorfor ble første verdenskrig så blodig, så omfattende og så langvarig? Dette spørsmålet står sentralt i emnet, som undersøker krigens militære utvikling, dens konsekvenser for samfunnene som deltok, og forsøkene på å skape en ny internasjonal orden etter krigen.

Emnet tar for seg noen av de mest berømte og avgjørende slagene på vestfronten og undersøker hvorfor krigen utviklet seg til en langvarig utmattelseskrig. Samtidig vies utviklingen på østfronten og i Russland stor oppmerksomhet. Her undersøker vi hvordan krigen påvirket det russiske samfunnet, og hvilke konsekvenser den russiske revolusjonen i 1917 og Russlands uttreden av krigen fikk for den videre krigføringen.

Krigen utspilte seg imidlertid ikke bare på slagmarken. Emnet undersøker også hvordan første verdenskrig grep inn i sivilsamfunnet og endret hverdagsliv, arbeidsliv og forholdet mellom stat og befolkning. Forestillingen om at krigsutbruddet i 1914 ble møtt med bred entusiasme i de europeiske samfunnene, blir problematisert i pensumlitteraturen. Vi ser også nærmere på kvinners ulike roller under krigen, blant annet som arbeidere, soldatkoner og prostituerte.

Flere historikere har beskrevet første verdenskrig som en total krig. Men hva innebærer egentlig dette begrepet? Emnet diskuterer i hvilken grad skillet mellom front og hjemmefront ble visket ut og hvordan statene mobiliserte økonomiske og menneskelige ressurser.

Målet med emnet er å gi forståelse for hva som ligger i begrepet "urkatastrofen".

Etter fullført emne skal studentene kunne:

• forklare hvordan første verdenskrig utviklet seg til en langvarig og omfattende utmattelseskrig

• gjøre rede for hvordan krigen påvirket samfunn, politikk og hverdagsliv

• kjenne til betydningen av den russiske revolusjonen i 1917 og Russlands uttreden av krigen for den videre krigføringen og den politiske utviklingen i Europa

• drøfte begrepet «total krig» og vurdere i hvilken grad første verdenskrig kan forstås som en slik krig

• forklare hovedtrekkene i fredsoppgjøret etter 1918

For å ta emnet kreves det generell studiekompetanse (GSK).

Du søker opptak i EVUWeb. Søknadsfrist er 15. januar for vårsemesteret og 15. august for høstsemesteret.

Studieavgift:

Studenter med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS og Sveits må betale studieavgift, med mindre de kvalifiserer for unntak. Les om studieavgift og unntak.

Undervisningen består av undervisningsressurser og digitale komponenter i Canvas.

Obligatorisk aktivitet består av innleveringer i Canvas. For å kvalifisere til eksamen må all obligatorisk aktivitet være bestått.