HIS2332 – Vitenskap og politisk kultur i Europa og Nord-Amerika, med vekt på det 20. århundre
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Ideen om politisk basert vitenskapelig kunnskap og forståelse har vært viktig for samfunnsutviklingen i moderne tid. Emnet kaster lys over forholdet mellom vitenskap og politisk kultur i framveksten av vårt samfunn. Hvordan har vitenskapen påvirket kunnskapsgrunnlaget for og innflytelsesforholdene i politikken? Hvordan har den formet virkelighetsoppfatninger og ideologier som har satt rammer for politisk tenkning og handling? Og omvendt: Hvordan har politikk innvirket på vitenskap?
Litteraturen belyser dels vitenskapen som grunnlag for forståelse av politiske problemer og for politisk handling og ekspertgruppers rolle som bærere av vitenskapelig kunnskap i politikken, dels sammenhenger mellom vitenskap og politiske ”overideologier” - vitenskap og politisk rasjonalitet og vitenskap og demokrati. Et tredje perspektiv er hvordan vitenskap tas i bruk som ”instrument” av det politiske system. Vitenskapen har vært internasjonal, men samtidig hatt sine nasjonale og lokale varianter. Emnet trekker derfor inn både norske, europeiske og nordamerikanske forhold. Utviklingen vil bli fulgt fram til vår egen tid.
Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men er også ment å kunne kombineres med:
Hva lærer du?
Studentene skal få innsikt i hvordan vitenskapen har vokst fram som samfunnsformende faktor i det moderne samfunn og i den historiske utviklingen av forholdet mellom vitenskap og politisk kultur. De skal ha oversikt over hvordan litteraturen behandler ulike temaer nevnt under ”innhold”. De skal kunne redegjøre for forfatternes syn på de spørsmålene som reises og kunne plassere fenomener og viktige synspunkter på dem i en større samfunnsmessig og intellektuell sammenheng. Gjennom undervisning, diskusjon, oppgaveskriving og egenstudier skal studentene utvikle evnen til selvstendighet i forhold til stoffet. Det er et mål å oppøve evnen til kritisk lesning, selvstendig tenkning og akademisk framstilling.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Emnet overlapper ikke med andre emner ved UiO, men kan overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at innholdet i emnet ikke overlapper med studieenheter det tidligere er oppnådd studiepoeng for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer).
Obligatorisk oppmøte : Det er obligatorisk oppmøte første undervisningsgang. Hvis du unnlater å møte første gang det er undervisning, vil du miste plassen på emnet. Dette vil si at du mister muligheten til å ta eksamen i emnet.
Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven deles ut andre gang kurset holdes, og leveres åttende gang. Oppgaven skal være på 6 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, får studenten en uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene må ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for å kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.
Godkjente obligatoriske aktiviteter i emnet er gyldige det semesteret de avlegges og de to påfølgende semester.
Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerklæringsskjema
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen.
Hjemmeeksamen : Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen vurderes av faglærer og bedømmes med bokstavkarakter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Ønskes begrunnelse for karakter på en skriftlig eksamen må studenten gi beskjed om dette per e-post til historie-student@iakh.uio.no, innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakter. Begrunnelsen vil gis muntlig eller skriftlig. Det er opp til hver enkelt sensor om de vil gi slik begrunnelse muntlig eller skriftlig. E-posten må inneholde informasjon om e-postadresse og telefonnummer som studenten kan nås på.
Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
Vær oppmerksom på at alle klager må være begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.