HIS4223 – Vold gjennom historien

Kort om emnet

Vold gjennomsyrer menneskenes historie, men hvordan vold forstås og praktiseres er svært forskjellig fra samfunn til samfunn. Hvordan forstod folk i steinalderen vold, og kan det sammenliknes med hva vi i dag legger i begrepet? Hvorfor er vold både blitt fordømt og lovprist opp gjennom historien? Og hva er forholdet mellom vold og stat? Vold blir ofte oppfattet som en motsetning til sosial orden, med mindre den blir utført av staten. I et historisk perspektiv har imidlertid vold blitt brukt ikke bare for å bryte med den sosiale orden, men også for å opprettholde og styrke den. Andre sentrale temaer er symbolsk vold, vold og ekstremisme, og hvordan vold blir ritualisert i ulike sammenhenger.

Vi vil analysere og sette spørsmål ved binære og ofte vestlig funderte forståelser av vold. Vi ønsker å studere vold på tvers av ulike samfunnstyper, og avdekke hvilke funksjoner vold har hatt til ulike tider og hvor variert det fenomenet vi kaller vold er blitt forstått.

I dette emnet vil vi ta opp disse og flere spørsmål tilknyttet vold i en serie ulike historiske kontekster, som spenner helt fra steinalderen og til i dag. Emnet vil både bruke teleskop og mikroskop: dels vil det diskutere de store teoriene om vold, dels vil det analysere vold i konkrete historiske kontekster, også med bruk av primærkilder. Emnet legger opp til aktiv studentdeltakelse gjennom presentasjoner, inndeling i smågrupper og fortløpende arbeid med semesteroppgave.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Etter å ha tatt emnet har studenten ervervet kunnskap om:

• hvordan relevante problemstillinger formuleres og utarbeides ut fra forskningsstatus innenfor voldens historie både teoretisk og innenfor ulike forskningsfelt
• sentrale forskningsdebatter innenfor voldens historie
• hvordan den akademiske forskningsdebatten finner sted i historiefaget
• kildesamlinger og annet materiale som ligger til grunn for studiet av voldens historie

Kompetanse og ferdigheter

Etter å ha tatt emnet kan studenten:

• innlede til diskusjon og diskutere akademiske tekster og historisk forskning med andre
• lese ulike typer tekster på en kritisk og selvstendig måte
• kommentere og diskutere innlegg fra andre studenter
• samarbeide med andre i mindre grupper
• planlegge og gjennomføre felles oppgaver og presentasjoner
• legge fram eget og andres arbeid i plenum
• gi tilbakemelding på andres arbeid

Opptak til emnet

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Emnet er forbeholdt studenter på masterprogrammet i historie.

Obligatoriske forkunnskaper

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Overlappende emner

• 10 studiepoeng overlapp med HIS2910 – Vold gjennom historien.

Undervisning

Undervisningen består av 12 dobbelttimer med seminar. 

Emnet starter med to dobbelttimer med introduksjon om vold. Deretter følger åtte dobbelttimer fordelt på fire historiske perioder med ulike tematikker tilknyttet vold. Nest siste gang vil dreie seg om semesteroppgaven, og siste seminar er en oppsummering.

Mer informasjon vil bli gitt på Canvas.

Obligatorisk aktivitet

• Utkast til semesteroppgave, som gis skriftlig tilbakemelding. Utkastet skal være på minimum 2000 ord og maksimalt 4500 ord.

Obligatorisk aktivitet er gyldig kun samme semester du leverer eksamen / Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt.

Eksamen

• Emnet vurderes med en semesteroppgave. Det vil bli presentert en liste over mulige tema for oppgaven i løpet av semesteret.
• Obligatorisk aktivitet må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. 
• Oppgaven skal være på maksimalt 5000 ord, fotnoter inkludert. Bibliografi er ikke inkludert. 
• Eksamensbesvarelsen skal ha topptekst med emnekode og kandidatnummer (ikke navn) og sidetall i bunnteksten.
• Eksamensbesvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. Studentene er selv ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

Innlevering i Inspera

Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.