Dette emnet er nedlagt

HIS4373 – Småstat, sikkerhet og solidaritet. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk 1905-2000

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Siden unionsoppløsningen i 1905 har norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk gjennomgått betydelige endringer. Samtidig har sentrale elementer ligget fast i hele perioden, selv om de har antatt ulike former. Emnet belyser nettopp denne spenningen mellom konstanter og variabler gjennom hundreåret. I denne sammenheng diskuteres teorien om at norsk sikkerhetspolitikk alltid har vært grunnleggende vestvendt og basert på støtte fra vestmaktene, og hvilke følger dette synet får for vurderingen av tilslutningen til Atlanterhavspakten (Nato) i 1949.

Det blir lagt stor vekt på å sette norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk inn i en bredere europeisk og nordatlantisk geopolitisk sammenheng. Sentralt her er samspillet mellom Norges geopolitiske plassering som europeisk periferistat med lang kystlinje mot Atlanterhavet og med Russland/Sovjetunionen som nabo. Det blir studert hvordan geografien har stått i forhold til landets økonomiske og politiske orientering, og hvordan den politiske orienteringen har blitt påvirket av endringene i de internasjonale maktforhold. Særlig viktig er forholdet til den til enhver tid dominerende sjømakt: først Storbritannia, senere USA.

Emnet tar for seg norske trusselbilder, behovet for støtte for å opprettholde norsk suverenitet og territoriets integritet, og endrede forestillinger om nøytralitet og alliansepolitikk under inntrykket av internasjonale endringer og Norges skjebne i stormaktspolitikken. Dette blir sett i sammenheng med debatten om norsk sikkerhetspolitikk i tilknytning til deltagelsen i Folkeforbundet, spørsmålet om opprustning i mellomkrigstiden, nordisk eller atlantisk forsvarssamarbeid, basepolitikken og atomopprustning. Det blir lagt særlig stor vekt på betydningen av erfaringene fra annen verdenskrig for den norske tilslutningen til Nato, og på norsk politikk innenfor alliansen mht spørsmålene om opprustning, kjernevåpenstrategien og nedrustningsspørsmålet, og allierte baser i Norge. Disse spørsmålene blir belyst ved hjelp av begrepsparene avskrekking og beroligelse i forhold til Sovjetunionen og integrasjon og avskjerming i forhold til alliansen.

Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men er også ment å kunne kombineres med:

Emnet står dessuten i nær sammenheng med:

Hva lærer du?

Studentene skal skaffe seg grunnleggende kjennskap til forholdet mellom konstanter og variabler i norsk utenrikspolitikk, og til diskusjonen omkring hvordan skiftende folkerettslige former som nøytralitet og allianse kan skjule de samme underliggende sikkerhetspolitiske realitetene i form av grunnleggende vestvending og påregning av hjelp fra støttende stormakter. Man skal forstå hvordan slike forhold kom til uttrykk så vel i mellomkrigstiden og under forspillet til andre verdenskrig, som under debatten om nordisk forsvarssamrbeid og/eller tilslutning til Nato etter krigen.

Studentene skal beherske begrepsparene avskrekking og beroligelse og integrasjon og avskjerming, og skal kunne vise hvordan disse kan brukes til å analysere norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk innenfor alliansen, særlig spørsmålene om bruk av atomvåpen og allierte baser på norsk jord. Studentene skal lese kritisk og tenke selvstendig. Gjennom oppgaveskriving og tilbakemelding på utkast skal studentene lære å fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte, å se styrker og svakheter ved egne og andres tekster, og å drøfte utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål.

Studentene skal utvikle evnen til å vurdere forskningen på selvstendig grunnlag.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Opptak på masterprogrammet i historie.

Anbefalte forkunnskaper

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer.

Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2373 – Småstat, sikkerhet og solidaritet. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk 1905-2000 (nedlagt). På semestersiden til HIS2373 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste.

Eksamen

Vurderingsformen i dette emnet er en skriftlig 6 timers skoleeksamen.

Hjelpemidler

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Ønskes begrunnelse for karakter på en skriftlig eksamen må studenten gi beskjed om dette per e-post til historie-student@iakh.uio.no, innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakter. Begrunnelsen vil gis muntlig eller skriftlig. Det er opp til hver enkelt sensor om de vil gi slik begrunnelse muntlig eller skriftlig. E-posten må inneholde informasjon om e-postadresse og telefonnummer som studenten kan nås på.

Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Undervisningsspråk

Norsk