Dette emnet er nedlagt

HIS4375 – Annerledeslandet? Norge, Norden og europeisk integrasjon 1947-2000

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Etter at de nordiske landene lenge hadde utgjort en gruppe som sammen med Storbritannia stod utenfor integrasjonsprosessene i Europa, valgte landene i 1972 og i 1994 forskjellige tilpasninger til det som i dag er Den europeiske Union. Norge og Island står fortsatt utenfor EU, mens Danmark, Sverige og Finland deltar i samarbeidet - riktignok med noe ulik profil.

Emnet er bygd opp rundt to hovedtemaer: De nordiske - primært de skandinaviske - lands reaksjoner på og tilpasninger til de europeiske integrasjonsprosessene, og de samme lands forsøk på å etablere egne samarbeidsorganisasjoner. Startpunktet er lanseringen av Marshallplanen i 1947. De amerikanske kravene til europeisk samarbeid som motytelse for dollarhjelpen bidro til å utløse alle de ulike varianter av økonomisk og politisk integrasjon som preget forholdet mellom de vesteuropeiske landene frem til 1989: bredt vesteuropeisk samarbeid, kontinentaleuropeisk integrasjon, nordatlantisk-vesteuropeisk samarbeid, anglo-skandinavisk samarbeid og skandinavisk integrasjon. De skandinaviske reaksjonene på den kontinentaleuropeiske prosessen var på 1940- og 1950-tallet gjennomgående negative. I stedet ble det lansert planer om skandinavisk eller nordisk samarbeid i flere omganger frem til 1970, pluss anglo-skandinavisk samarbeid og nordatlantisk samarbeid. Disse ideene ble enten ikke realisert eller fikk et relativt kortvarig liv.

Emnet tar for seg de skandinaviske/nordiske lands økonomiske struktur, markedsorientering, politiske struktur og mentaliteter for å forklare holdningene til og reaksjonene på de europeiske integrasjonsprosessene. Det legges vekt på landenes historiske erfaringer, i særlig grad fra krisen i mellomkrigstiden og andre verdenskrig. Norges rolle i forsøkene på å etablere skandinavisk samarbeid blir gitt særlig oppmerksomhet. Norge var i 1940- og 1950-årene både initiativtageren til forhandlinger, og mest motvillig til å realisere planene. Denne dualismen må analyseres både i lys av økonomisk struktur og markedsorientering, og en historisk betinget norsk ambivalens til nordisk samarbeid.

Emnet trekker også inn de nordiske lands ulike sikkerhetspolitiske forankring i perioden, som en forklaring på det manglende gjennomslag for samarbeidsplanene.

Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men er også ment å kunne kombineres med:

Det står dessuten i nær sammenheng med:

Hva lærer du?

Studentene skal ha kjennskap til Marshallplanen og de forskjellige europeiske integrasjonsinitiativene som fulgte i kjølvannet av den, og skal kjenne de nordiske lands reaksjoner på både den amerikanske planen og de europeiske integrasjonsvariantene. Det er i denne sammenheng viktig å kunne skjelne de ulike nordiske landenes syn fra hverandre, og å forstå årsakene til landenes forskjellige holdning til integrasjon. Det kreves særlig kjennskap til Norges synspunkter og den politiske, økonomiske og mentale bakgrunnen for disse. I tillegg til de skandinaviske/nordiske holdningene til integrasjonsprosessen i Europa, skal studentene kjenne til forsøkene på å lansere skandinaviske eller nordiske samarbeidstiltak, og skal kunne forklare hvorfor disse aldri fikk noe varig liv. Studentene skal lese kritisk og tenke selvstendig.

Gjennom oppgaveskriving og tilbakemelding på utkast skal studentene lære å fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte, å se styrker og svakheter ved egne og andres tekster, og å drøfte Norges og andre nordiske lands holdninger til både nordisk og europeisk integrasjon.

Studentene skal utvikle evnen til å vurdere forskningen på selvstendig grunnlag.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Opptak på masterprogrammet i historie.

Anbefalte forkunnskaper

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av seminarer.

Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2375 – Annerledeslandet? Norge, Norden og europeisk integrasjon 1947-2000 (nedlagt). På semestersiden til HIS2375 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste.

Eksamen

Vurderingsformen i dette emnet er en skriftlig 6 timers skoleeksamen.

Hjelpemidler

Ingen hjelpemidler er tillatt.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Ønskes begrunnelse for karakter på en skriftlig eksamen må studenten gi beskjed om dette per e-post til historie-student@iakh.uio.no, innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakter. Begrunnelsen vil gis muntlig eller skriftlig. Det er opp til hver enkelt sensor om de vil gi slik begrunnelse muntlig eller skriftlig. E-posten må inneholde informasjon om e-postadresse og telefonnummer som studenten kan nås på.

Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Undervisningsspråk

Norsk