Design og infantilisering 2: Memphis Milano sin Tawaraya sofa

Memphis Milano (1981-1988) viste fra starten et ønske om å oppdatere det visuelle språket for Italiensk design, der de blant annet forsøkte å oppnå dette ved å trekke inspirasjon fra uventede sfærer. Navnet for gruppen ble valgt etter at ordet «Memphis» hadde dukket opp i livet til grunnleggeren, Ettore Sottsass, en rekke ganger. Historien er allikevel best kjent som at navnet oppsto etter at sangen Stuck Inside of Mobile with the Memphis Blues Again av Bob Dylan (1966) hadde stått på under kollektivet sitt første møte i 1980. Denne inspirasjonen gir oss det umiddelbare hintet om deres lek med popkulturelle fenomener.

Den japanske Masanori Umeda er designeren bak Tawaraya sofaen for Memphis sin første kolleksjon i 1981. Umeda var en kortvarig samarbeidspartner, men møbelet hans ble fra starten en viktig del av Memphis sitt virke: kjernedesignerne i kollektivet samlet seg alle i sofaen for et gruppebilde i anledning lanseringen av den første kolleksjonen, som raskt ble ett av deres best kjente øyeblikk. I brevet der Sottsass tok kontakt med Umeda for samarbeidet, ble det kommunisert av førstnevnte at objektet skulle gi uttrykk for en ny internasjonal stil. Umeda sin tolkning av dette tok form av en kombinasjon mellom Sottsass sin fargerike geometri og Japan sine arkitektoniske systemer.

Møbelet er designet med det japanske tatami-prinsippet; stråmatter blir brukt som både gulvbelegg og modulsystem. Møbelet inneholder fire og en halv tatamimatter, der mengden tilsvarer den av minimums boligstørrelse i Japan. Tatami blir her imidlertid fusjonert med et avgrenset kampområde, og er slik, ved Umeda sine ord, «en intellektuell boksering». Mattene er plassert på en plattform laminert med brede striper, omringet av spente tau i sterke farger, og fungerer slik som en utradisjonell samtalegrav, som er nedsenkede sittegrupper popularisert i midten av det 20. århundret. Funksjonen består, men formen har fått en tvetydighet; området tidligere konnotert med fysisk kamp, er blitt stedet for verbal aktivitet.

Sofaen tradisjonelt brukt for å se boksekampen fra, har blitt ringen i seg selv, og kan slik også sees som en metafor for Amerikansk popkultur som en verdensomspennende ånd. Boksing som pop-fenomen er i stor grad blitt popularisert med husholdningsnavnet Muhammad Ali, og er ikke ukjent ved kunsthistorisk referanse til den Amerikanske maleren George Bellows. Dette, i kombinasjon med Japanske tradisjoner, gjør Tawaraya sofaen til en materialisering av et gjensidig påvirkende forhold mellom Asiatisk og vestlig kultur. I dette møbelet er meningsutveksling både en iboende kraft, og noe som fysisk kan oppstå ved bruken av det.

Det er ikke en tilfeldighet at moteverdenens stjerne, Karl Lagerfeld, i 1983 valgte å innrede leiligheten sin i Monaco med objekter fra Memphis sin første kolleksjon. Her finner vi, som midtpunktet i en av værelsene, nettopp Umeda sinTawaraya sofa. Det rasjonelle modulsystemet i kombinasjon med bokseringens kulturelle verdi, er plassert i en dekadent kontekst med et kulturelt ikon som Lagerfeld i spissen. Der det ikke finnes landegrenser eller kulturelle koder i lekeland, eksisterer det i hvert fall ikke regler for møbelets form. Memphis sitt virke er på denne måten en slags utøvelse av pop, der designobjektenes utradisjonelle form utfordrer betrakterens oppfatning av funksjonen.

Referanseliste

The Metropolitan Museum of Art. «Image of Tawaraya Boxing Ring». u.d. Lest 18.10.23. https://www.metmuseum.org/art/collection/search/759729

Rossi, Catharine. Crafting design in Italy: from post-war to postmodernism. Manchester: Manchester University Press, 2015.

Phaidon. «Ten Questions for Memphis member Barbara Radice». u.d. Lest 18.10.23.     https://www.phaidon.com/agenda/design/articles/2014/april/28/ten-questions-for-memphis-member-barbara-radice/

Yokoyama, Ikko, «The Tale of Tawaraya: From Sketches to Centre Stage.» M+ Magazine. 02.06.2021. https://www.mplus.org.hk/en/magazine/tawaraya/