Produksjonen av Hoptimistene ble etter noen års dvale gjenopptatt i et samarbeid mellom designeren Lotte Steffensen og designerens sønn – Jørn Ehrenreich. Hovedideen som er utgangspunktet for formgivningen av Hoptimistene, er sammenhengen mellom en sirkel og et kvadrat eller rektangel. Det lyder kjent. Messingegget i skinnposen var også et produkt av forholdet mellom sirkel / kvadratur og elipse. Vi er også tilbake i Danmark – arnested for mye god formgivning over vel 100 år. Så god er den at vi ser den direkte sammen med begrepet Scandinavian Design.
Piet Hein traff en tidsstrøm da han klekket sitt superegg.
Da Sergels Torv i Stockholm skulle opprustes på slutten av 1950-tallet, stod arkitektene overfor en utfordring; avvikling av trafikken på en plass som var rektangulær og innbød til bruk av hjørner – og antagelig lysregulering. Den ansvarlige for utformingen – arkitekten David Helldén tok etter en tid kontakt med dansken Piet Hein. Møbeldesigneren Bruno Mathsson beskriver utviklingen av rundkjøringen. Arkitektkontoret hadde forsøkt mange løsninger før henvendelsen til dansken ble gjort; frihåndstegning, konstruksjoner med ikke mindre enn 8 sirkelbuer og bruk av vanlig elipser. Alle strandet på ett eller flere områder – trafikken, bygningsteknikk, eller rene estetiske forhold. Mathsson skriver at dette ble en skikkelig ”utmaning” for Piet Hein. Han fant løsningen i formelen den franske matematikeren Gabriel Larmé hadde studert mer enn hundre år tidligere.
50- og 60-tallet er en spennende periode i dansk formgivning. En rekke formgivere og produsenter er aktive på arenaen i den samme tiden, der noen av de mest kjente i dag er
vel Poul Henningsen ”PH”, Kai Boyesen, Arne Jacobsen, Georg Jensen og Louis Poulsen. Noen av disse firmaene og personene er mye eldre enn 50-tallet, og alle navnene eksisterer i beste velgående i dag i kraft av videreføringer og vellykkede merkevarestrategier - i tillegg til at de fremdeles produserer varer som faller i smak lang tid etter at de så dagens lys første gang. Piet Hein er noe så underlig som den enestående amatør og diletant i verdens beste mening. Han er ingen produsent, han er seg selv.
Men den lille gutten gikk altså hjemover med et messingegg designet av en mann som nesten var fysiker, nesten matematiker - men helt poet, i lommen. Han tenkte litt over noe han hadde lest tidligere:
There is one art,
no more no less:
To do all things
with artlessness.
- Kumbell; Ars Brevis – skrev poeten Piet Hein i avisen Politiken.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere