Er god design kunnskap eller flaks?

Gutten tenkte ikke så meget over egget, superegget eller Piet Hein på mange år. Det ble liggende i skinnposen – innerst i skuffen i skrivebordet. Etter som tiden gikk, ble han grafisk designer. I den utdannelsen fikk han innsikt i idéarbeidets mystiske irrganger. Gitt et problem, kan løsningen finnes hvor som helst, og når som helst. Å finne den rette og gode løsningen handler om å være våken, tilstede og reseptiv like mye som analytisk, beregnende og konstruktiv. En forutsetning for og en plan for å utvikle god kreativitet kan være å utarbeide rigide rammer og detaljerte briefinger med målgruppeberegninger, produksjonsanalyser og tidsstudier med tilhørende HMSmodeller og brukervennlighetsanalyser. Et bevis på at det ikke alltid virker er produksjonen av Ford Edsel, som ble lansert i 1958 og produsert frem til 1960 - ble en markedsmessig flopp på tross av grundig forarbeid. Den ble imidlertid et verdifullt samlerobjekt mange tiår etter. Men så det finnes eksempler på det motsatte. En vandring med åpent sinn kan gi gode kreative levedyktige resultat. Picassos arbeid Oksehode som han laget i 1943, er en bronseavstøpning  av en assemblage som bestod av et sykkelstyre og et sykkelsete. En kunstkritiker skal ha bemerket at det maleren kunne se at to slike deler til sammen kunne bli et oksehode vel måtte ansees som genialt. Men kunstneren ville ikke være med på det. Det ville først være genialt, sa Picasso, om noen så denne ligge i veikanten, plukket det opp og sa: ”Dette oksehodet kan jeg lage en sykkel av.”

Uansett om historien er sann eller ikke, så gir den et innblikk i en kreativ arbeidsprosess der designeren, eller formgiveren konstant er på jakt etter inntrykk som kan bearbeides. Svaret og løsningen er slett ikke gitt, men som for Askeladden kan løsningen finnes underveis – selv om han ikke er klar over det.

Om Piet Hein fant løsningen  på Sergels Torv, eller om løsningen som inkluderte Superelipsen fant ham, vites heller ikke. Men at den enkle, fullstendig rene formen også uttrykker noe tidstypisk, og kan sees på som et ikonisk uttrykk for dansk og skandinavisk design fra slutten av 50-årene er rimelig sikkert. Da er det en morsom plusseffekt at man til og med kan stille den tredimensjonale løsningen loddrett.

På samme tid som åpne sanser og evne til bruk av informasjoner, intuisjon og øyeblikksinspirasjon i designarbeidet, er faglig kunnskap og tilhørende kompetanse en viktig del av formgiveryrket. Ved åpningen av skoleåret 1971 uttalte rektor på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Håkon Stenstadvold, i sin tale at ordet kunst kommer av å kunne. Dersom det hadde kommet av å ville, hadde det het ”vilst” hevdet den mangesidige kunstneren, politikeren og pedagogen.

- ”Og”, sa han, ”dere skal være klar over at det er mye vilst der ute”. Advarselen var og er fremdeles på sin plass. Uansett kompetanse, utdannelse og inspirasjonskilde, er den dyktige designerens hverdag en livsstil, og jakten på den gode løsningen og den vakre formen ikke noe han eller hun kan skru av og på. Den pågår kontinuerlig. God design handler mest om godt konserntrert arbeid kombinert med gode fagkunnskaper, men det er ikke noen ulempe å ha flaks i arbeidet med letingen etter løsningene. Det har også gutten med Superegget erfart, men det visste han ikke første gang han fikk egget til å rulle over bordet et antall ganger slik det var beskrevet i den lille brosjyren som fulgte med - for å ende stående på høykant. Leken var den gang bare skinnende flott, men ble nå, etter lang tid, igjen funnet frem og har gitt grunnlag for fire blogginnlegg om design.

 

 

Emneord: kunst mot vilst Av Carl Henrik Amundsen
Publisert 23. nov. 2013 18:07 - Sist endret 24. juni 2015 09:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere