kilde: www.nil.no
40 år tidligere, i 1969, gjestet en mann ved navn Victor Papanek Oslo. Han skulle holde forelesninger for blandt annet studentene ved Statens Håndverk- og kunstindustriskole. Med sine holdninger til bærekraftig og sosialt ansvarlig design, skulle han få mye å si for nettopp disse studentene og deres etterkommere. Papaneks bok fra 1971, Design for the real world, regnes for å være en klassiker innen designlitteratur, også idag, og holdningene lever fortsatt.
Å designe for en ekte verden krever sin kar, og visse ting må være på plass. Funksjonalitet er selvsagt en av hovedfaktorene. Men nesten like viktig er materialet som brukes, for også dette må i aller høyeste grad være forsvarlig. Etter flere tiår med Scandinavian design, var norske hjem fylt av møbler i mahogny og teak, treslag man absolutt ikke finner naturlig i Norden. Skulle møblene virkelig være designet for den ekte verden, måtte materialene stå i samsvar med produksjonssted. I et skogrike som skandinavia betydde det å ta ibruk det vi hadde mest av, nemlig de lyse tresortene furu og bjørk. Furuhælveticas opprinnelse hadde med andre ord ingen intensjoner om å bli en hatet trendfarsott, men heller et ønske om å være genuin og ekte.
Tripp trapp er laget i bjørk. Det lyse, nesten gyldne treet man alltid har i nærheten om man befinner seg nord for Skagerrak. I 1972 hadde nok de lyse tresortene sneket seg et godt stykke nærmere nordmenns hjerter, på vei mot det kommende eneveldet. I motsetning til furuhelvelte har tripp-trapp-stolen derimot beholdt sin trone.
Logg inn for å kommentere