Da Opsviks sønn, Tor, som toåring hadde blitt for stor for babystolen sin, begynte idéprosessen å kverne for fullt. Hvordan kunne stoler bedre tilpasses barns stadig voksende kropp? Opsvik ønsket å finne en løsning som gjorde bordflaten mer tilgjengelig for barnet, med riktig høyde og avstand, samtidig som den gav barnet frihet til å bevege seg. Designerens egne erfaringer og behov er med andre ord en stor del av TrippTrapp-stolens historie. På denne måten kan man, ganske direkte, se koblingen til samfunnet forøvrig. Jeg vil derfor senere gå inn på hvordan familiens status var i 70-tallets Norge, og hva dette hadde å si for utformingen av TrippTrapp.
Tripp Trapp er en stol laget i tre, materialet som i stor grad er forbundet med design fra Skandinavia. Hva var grunnen for materialvalget? Og hva har det hatt å si for salget av stolen i Norge og resten av verden? Dette temaet i min 3. bloggpost.
Til slutt vil jeg gå inn på selve utformingen av stolen. Peter Opsviks bakgrunn fra ergonimistudier har utvilsomt hatt mye å si for både denne og andre stoler han har tegnet. Ikke minst fordi ergonomi på tidlig 70-tall var et relativt nytt begrep i norsk språk, og derfor åpnet opp for nye tilnærminger til design. Opsvik har selv fortalt at han under utviklingen av TrippTrapp ikke tegnet selve stolen, men heller sittende mennesker i flere livsfaser og aldre. På denne måten kom han nærmere problemet - nemlig sittestilling. Utformingen kom i etterkant.
Som litteratur vil jeg bruke pensum, samt Opsvik egen bok "rethink sitting". Masteroppgaver fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø vil også være med å belyse temaet.
Logg inn for å kommentere