Bysykkel, en ting til å låne – prosjektskisse

 
 
 
I filmen «Objectified» snakker Bill Moggridge om sine arbeider, bl.a. om den første bærbare PC han var med til å utvikle. Han sa at det var veldig spennende. Men mye mer spennende var det som kunne gjøres med den nye maskinen, alle de interaksjoner som blir mulig. Design oppgaver som følget var derfor mer bestemt av «interaction design». Den perspektiv inspirerte søken etter mitt 11. ting. Egentlig har vi allerede en masse ting omkring oss som skulle tas vare på og når de mister sin mening blir de fort slitsomme. En alternative er å leie isteden for å eie. Jeg vil gjerne ta «bysykkel» som eksempel: korttidsleie av sykkel i Oslo by. 
 
Mest synlige til passerende er de blåe sykler med større bakhjul skjult i en kasse med reklame. Stativene syklene settes inn er også litt skjult mellom reklame tavler. Til dem som vanlig bruker syklene fungerer disse reklametavler også som erkjennelsestegn. Så reklame er en god del av konseptet. En videre del er at Oslo folk og turister kan leie seg sykkel i tre timer for å komme seg fram i byen. «Bysykkel» ligner et PPP- prosjekt (private-public-partnership) og innebærer flere aspekter som kan fordypes i forskjellige teoretiske betraktninger. 
 
Opplegg er kjørt av Clear Channel, et reklamefirma som vant avtale med kommune for å sette opp reklamebord på utmerkede steder i gjengjeld for å starte og drive en sykkelutleie. Kostnader dekkes med noe av de inntekter fra utleie av reklamebord. Kommune kan på den måten tilby en miljøvennlig mobilitetsalternative til å redusere biltrafikk; man bruker mindre gate rom til parkeringsplasser. Man sparer til og med parkeringsplasser til sykler og få dem oppstillt i ryddige stativer. Folk som kjøper seg medlemskap – 100 kroner for årets sesong – få et veldig rimelig tilbud for å komme seg fort og kjekt fra A til B. Reglement for turister er noe dyrere. Forretninger til syv og sist får mulighet til å delta i det offentlige medieteateret på utsøkte og eksklusive steder. I tillegg kobles reklameaktiviteten til en miljøvennlig bakgrunn med direkte praktisk nytte. 
 
Selve sykkel og stativ er et klassisk «product-design» tilpasset til spesielle behov. Driften av hele opplegg er tema til «service-design», slik at mest mange medlem får leiet en mangelfri sykkel når og hvor de vil ha det. På et estetisk nivå innebærer sammenkobling mellom reklame og sykkelutleie interessante aspekter av meningsforandring. Koblet til et miljøbevisst mobilitetskonsept mister reklame noe av den kjedelige aura til kritikløst konsumoppfordring. Men også brukeren forlater den passive konsumentenstatus og blir til produsent av å forfriske image til reklamen.
 
En god del av aspekter kan følges med tekster fra kursets grunnbok «Designing Things» (Boradkar). For å dekke spesielle aspekter av service-design tenkte jeg å tiltrekke tekster fra «This is Service Design Thinking» (Schneider, Stickdorn).  Enkelte aspekter fra media estetikk må kanskje fordypes med hjelp av primærlitteratur - Walter Benjamin, kanskje også Adorno, Guy Debord eller Kittler. Angående kulturantropologiske aspekter tenkte jeg å referere til Bruno Latour, men der finns sikkert også noe i Thomas Hylland Eriksens publikasjoner. Ved etterspørsel for nøyere referanser til selve bedriften av «Bysykkel» og «Clear Channel» henviser selskap til sine offisielle nettsider. Faktum av en kontrollert informasjonspolitikk er også en design aspekt som må belyses: merkerettigheter, forretningshemmeligheter og konkurransebegrensning. 
 
Den her skisserte omfang må fokuseres, kanskje også reduseres, slik at den passer i en semesteroppgave på 8-10 sider. 
 
 
Av Maximilian Guenter E Meyer
Publisert 5. sep. 2013 21:45 - Sist endret 24. juni 2015 09:25

En god del av aspekter

En god del av aspekter kan følges med tekster fra kursets grunnbok «Designing Things» (Boradkar). For å dekke spesielle aspekter av service-design tenkte jeg å tiltrekke tekster fra «This is Service Design Thinking» (Schneider, Stickdorn). Enkelte aspekter fra media estetikk må kanskje fordypes med hjelp av primærlitteratur - Walter Benjamin, kanskje også Adorno, Guy Debord eller Kittler. Angående kulturantropologiske aspekter tenkte jeg å referere til Bruno Latour, men der finns sikkert også noe i Thomas Hylland Eriksens publikasjoner. Ved etterspørsel for nøyere referanser til selve bedriften av «Bysykkel» og «Clear Channel» henviser selskap til sine offisielle nettsider. Faktum av en kontrollert informasjonspolitikk er også en design aspekt som må belyses: merkerettigheter,Toms Sko
forretningshemmeligheter og konkurransebegrensning.

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 19. juni 2015 07:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere