Koss PRO4AA

Som min ellevte ting har jeg valgt et sett hodetelefoner som har beholdt sitt design i over 40 år, noe jeg mener er interessant i og med at forbrukerelektronikk, inkludert hodetelefoner er en produkttype kjent for å gjennomgå stadig utvikling – både teknologisk og estetisk, og sitt "planned obsolescence".

Modellen PRO4AA fra merkevaret Koss, først utgitt i 1970 skiller seg ut på alle tre områder i og med at det

1. Har beholdt samme design og skiller seg ut visuelt fra andre modeller i samme skikt i dag. Noe man kan merke klart i fargebruk, bruk av materialer, design av både bøyle, klokker og kabel.

2. Fortsatt selges når det finnes teknologisk mer avanserte modeller tilgjengelig på markedet, som f.eks. trådløse hodetelefoner, åpne hodetelefoner, elektrostatiske varianter, høyttalermembraner laget i titan osv.

3. Leveres med såkalt livstidsgaranti (dette punktet er noenlunde diskutabelt i og med at det finnes begrensninger som følge av firmaets policy og kan forstås som mer av et verktøy for promotering av produktet og ikke nødvendigvis resultatet noen ideologisk motivasjon).

Jeg har også valgt hodetelefonene i og med at det er et godt eksempel på et produkt med et antall forskjellige roller og forskjellige designløsninger, og fordi det er et produkt som etter all sannsynlighet vekker helt andre assosiasjoner i dag enn det gjorde for 50 og 100 år siden. Historisk er det også et eksempel på forbrukernes evne til å påvirke da det på slutten av 1980-årene gikk ut av produksjon, men kom tilbake på grunn av høy etterspørsel etter kort tid.

I dag er hodetelefoner og ørepropper gjerne assosiert med bærbare medieavspillere. Det er også assosiert med avskjerming av lyd, at man skal kunne holde hva man hører på for seg selv. I nyere tid har det blitt markedsført nesten som et klesplagg, de kommer i alle farger og mønstre, størrelser og utforming, og leter man rundt i en elektronikkforhandler i dag vil man se at faktorer som komfort, størrelse, vekt farge og utforming er av stor betydning og med et stort utvalg som tyder på at det er et produkt der behovene varierer sterkt fra person til person.

Denne assosiasjonen med musikk er ikke så selvfølgelig historisk som det er i dag, i og med at de tidlige reproduksjonene av lyd, som sylindergrammofoner og de senere sveivegrammofoner som benyttet seg av såkalte stenplater ikke ble forsterket igjennom noen elektrisk/elektronisk, og ettersom høytalermembraner er avhengig av et elektrisk signal har deres tidligste bruk vært av telefon- og radiooperatører. Her spiller merkevaret Koss en rolle i og med at firmaet startet opp i sammenheng med utviklingen av stereoanlegg rundt 1950 som et svar på behovet for hodetelefoner tilpasset denne nye teknologien.

Videre ønsker jeg å sammenligne PRO4AA med andre modeller i lignende skikt, med andre historisk betydningsfulle modeller, også fra aktører som Sennheiser, Shure og Sony som også har spilt en viktig rolle i utviklingen av lydteknologi – både for forbrukere av musikk og media, men også innen lydproduksjon, radio og TV.

Relevante problemstillinger kan være spørsmål om både design og ergonomi/økologi. For eksempel Henry Dreyfus og hans headset fra 1963, men også om spørsmål om kulturelle ikoner i og med at hodetelefonene i seg selv kan regnes for å være litt av et kulturelt ikon med tanke på produktets livsløp og popularitet.