Koss PRO4AA

 

 

Som min ellevte ting har jeg valgt et sett hodetelefoner som har beholdt sitt design i over 40 år, noe jeg mener er interessant i og med at forbrukerelektronikk, inkludert hodetelefoner er en produkttype kjent for å gjennomgå stadig utvikling – både teknologisk og estetisk, og sitt "planned obsolescence".

 

 

Modellen PRO4AA fra merkevaret Koss, først utgitt i 1970 skiller seg ut på alle tre områder i og med at det

 

1. Har beholdt samme design og skiller seg ut visuelt fra andre modeller i samme skikt i dag. Noe man kan merke klart i fargebruk, bruk av materialer, design av både bøyle, klokker og kabel.

2. Fortsatt selges når det finnes teknologisk mer avanserte modeller tilgjengelig på markedet, som f.eks. trådløse hodetelefoner, åpne hodetelefoner, elektrostatiske varianter, høyttalermembraner laget i titan osv.

3. Leveres med såkalt livstidsgaranti (dette punktet er noenlunde diskutabelt i og med at det finnes begrensninger som følge av firmaets policy og kan forstås som mer av et verktøy for promotering av produktet og ikke nødvendigvis resultatet noen ideologisk motivasjon).

 

Jeg har også valgt hodetelefonene i og med at det er et godt eksempel på et produkt med et antall forskjellige roller og forskjellige designløsninger, og fordi det er et produkt som etter all sannsynlighet vekker helt andre assosiasjoner i dag enn det gjorde for 50 og 100 år siden. Historisk er det også et eksempel på forbrukernes evne til å påvirke da det på slutten av 1980-årene gikk ut av produksjon, men kom tilbake på grunn av høy etterspørsel etter kort tid.

 

I dag er hodetelefoner og ørepropper gjerne assosiert med bærbare medieavspillere. Det er også assosiert med avskjerming av lyd, at man skal kunne holde hva man hører på for seg selv. I nyere tid har det blitt markedsført nesten som et klesplagg, de kommer i alle farger og mønstre, størrelser og utforming, og leter man rundt i en elektronikkforhandler i dag vil man se at faktorer som komfort, størrelse, vekt farge og utforming er av stor betydning og med et stort utvalg som tyder på at det er et produkt der behovene varierer sterkt fra person til person.

 

Denne assosiasjonen med musikk er ikke så selvfølgelig historisk som det er i dag, i og med at de tidlige reproduksjonene av lyd, som sylindergrammofoner og de senere sveivegrammofoner som benyttet seg av såkalte stenplater ikke ble forsterket igjennom noen elektrisk/elektronisk, og ettersom høytalermembraner er avhengig av et elektrisk signal har deres tidligste bruk vært av telefon- og radiooperatører. Her spiller merkevaret Koss en rolle i og med at firmaet startet opp i sammenheng med utviklingen av stereoanlegg rundt 1950 som et svar på behovet for hodetelefoner tilpasset denne nye teknologien.

 

Videre ønsker jeg å sammenligne PRO4AA med andre modeller i lignende skikt, med andre historisk betydningsfulle modeller, også fra aktører som Sennheiser, Shure og Sony som også har spilt en viktig rolle i utviklingen av lydteknologi – både for forbrukere av musikk og media, men også innen lydproduksjon, radio og TV.

 

Relevante problemstillinger kan være spørsmål om både design og ergonomi/økologi. For eksempel Henry Dreyfus og hans headset fra 1963, men også om spørsmål om kulturelle ikoner i og med at hodetelefonene i seg selv kan regnes for å være litt av et kulturelt ikon med tanke på produktets livsløp og popularitet.

 

Emneord: Hodetelefoner, Koss, PRO4AA, Stereo Av Thor Christopher Arisland
Publisert 30. sep. 2013 12:36 - Sist endret 24. juni 2015 09:24

Proff eller amatør - det er også et spørsmål.

Den som løper med plugger i ørene er musikkforbruker.
Den som har et godt synlig, formet headset er en som tar musikk på alvor - en i beste mening amatør - en elsker av musikk. Den samme forskjellen fantes tidligere - i stereoens barndom - lenge før kvadrofoniens ankomst og langt utenfor alle digitale verdener. Da hadde man også klare forskjeller på hva som var gode hodetelefoner - og hva som ikke var det. Det er interessant at de fabrikkmerkene som den gang - på 60-tallet - var ledende, faktisk er det også i dag. Formen er lite endret - materialene er det - og vekten, men bruksmåten med bøyler, isolasjon, plugger, ledninger og så videre er ikke langt fra opprinnelsen fra morseapparatene under 2. verdenskrig.
Den parallelle utviklingen av telefonen; fra en ganske tung bakelittkonstruksjon i sort materiale til dagens små planker med blank glassoverflate er tilsvarende enorm. Musikkforbrukernes øreplugger er heller ikke mye endret, annet en i lydgjengivelse fra over 50 år siden.
Kanskje det er her produsentene av elektroniske lydprodukter skulle legge inn kreftene i de neste årene?

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 20. okt. 2013 15:48

Kan godt hende at det

Kan godt hende at det egentlig ikke er særlig behov for endring, som nevnt så er det et par modeller som har overlevd og blitt til favoritter innen musikkindustrien så lenge at man skulle tro kvaliteten er omtrent så bra som den overhodet kan bli (Shure SM57 og SM58 fra midten av 1960-tallet er fortsatt favoritter for scenebruk). Dynamiske membraner (som er normen for både mikrofoner og høytalere) er jo på sett og vis en relativt primitiv teknologi og alternativet er jo da elektrostatiske varianter, men denne teknologien har også sine egne fordeler og ulemper og har da fått egne bruksområder, såvidt jeg forstår det er normen at man bruker dynamiske mikrofoner til scenebruk og talestoler og elektrostatiske/kondensatormikrofoner i lydisolerte miljøer som for eksempel en radiostasjon.

Årsaken til at jeg her snakker om mikrofoner og ikke hodetelefoner er fordi elektrostatiske hodetelefoner og høytalere selv om de eksisterer er noe man ser veldig lite til, men med mikrofoner derimot finnes det et større antall forskjellige teknologiske utviklinger, og ettersom det i prinsippet er samme teknologi (bare omvendt) er en bra ting å sammenlikne med.

Uansett så går jeg såvidt litt innom det her med "proff" eller "amatør" her.

Skrevet av: Thor Christopher Arisland

anonym@webid.uio.no - 25. nov. 2013 07:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere