For både Dreyfus' headset og modellen "PRO4AA" har en ting til felles – de er nemlig såkalt «lukkede» hodetelefoner. Dette vil si at klokkene er laget av et isolerende, gjerne skinnaktig materiale, og at de av den grunn hindrer lyd fra å lekke ut samtidig som de tar bort en hel del bakgrunnsstøy.
Ulempen med dette, om en vil bruke hodetelefonene over lengre tid, er komfort. Dette, kombinert med en vekt på hele 539 gram gjør denne spesifike modellen til noe man ikke har lyst til å bruke over lengre tid om man ikke vil bli svett, klam og sliten i hodet.
Allerede to år før "PRO4AA" ble lansert kom det tyske merkevaret Sennheiser ut med en utvikling som mer eller mindre kom til å definere normen for senere modeller når det gjelder bærbar lyd.
Hodetelefonene fikk navnet "HD414", og i 1968, litt over ti år før Sony lanserte sin berømte Walkman, var dette noe ganske spesielt. Ved å erstatte skinnet og de store lukkede klokkene med biter av lett skumgummi og en mindre bit plast forbedret de ikke bare lydopplevelsen, men gjorde det mulig for produsenter av hodetelefoner å lage mindre og lettere modeller, og når Walkman endelig kom ut i 1979/1980 var det gjerne de åpne variantene som ble solgt sammen med kassettspillerne – noe mang en trafikant kan være takknemmelig for i dag.
I 1984 i et svar på etterspørselen etter bærbare hodetelefoner lanserte Koss modellen «Porta Pro». En annen seiglivet modell solgt kontinuerlig i snart 30 år. Nevneverdige designutviklinger er den elastiske bøylen, som gjør det mulig å brette sammen hodetelefonene for å kunne legge den i en jakkelomme og/eller den medfølgende vesken, og de avtagbare høytalermembranene – et modulært design for lettere å utføre reparasjoner på produktet.
Gründeren John Koss demonstrerer sin nye modell "Porta Pro" på det tidlige 80-tallet. Merk også modellen SP3 utstilt i glassmonteret til høyre - de første stereofoniske hodetelefoner solgt til forbrukere.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere