RETKOM2105 – Ytringskultur: Retorikk, demokrati og medborgerskap
Kort om emnet
I dette emnet tar vi for oss forholdet mellom retorikk og demokrati. Vi retter særlig oppmerksomhet mot de ulike omstendighetene og ferdighetene som gjør at borgerne kan delta aktivt i folkestyret - såkalt retorisk medborgerskap. Emnet gir et innblikk i historiske demokratier og demokratikamper, og spør hvorfor, hvordan, og med hvilke hjelpemidler borgerne har bidratt til å skape demokrati. Vi tar spesielt opp fremveksten av demokratiet i Norge.
Videre gir emnet en oversikt over retorisk demokratiteori, der noen sentrale spørsmål er hvilket demokrati vi bør hige etter, hvordan det kan realiseres, samt hva det krever av oss. Med utgangspunkt i både teori og et bredt utvalg eksempler fra både historien og samtiden, diskuteres særlig tre sentrale spørsmål: Kjernen i emnet er tre sentrale spørsmål: Hvem er med - og hvem er ikke med - i det demokratiske selskap? Når man først er med, hvordan kan man delta? Hvordan forholder vi oss til uenighet og konflikt mellom medborgere?
Emnet henvender seg til studenter med interesse for forholdet mellom retorikk, kommunikasjon og samfunn. I tillegg til studenter i retorikk, vil emnet være relevant for studenter med interesse for politikk, historie, sosiologi og medier. Emnet vil også være særlig relevant for lærere/lærerstudenter som underviser i retorikk eller i det tverrfaglige temaet «Demokrati og medborgerskap».
Hva lærer du?
Når du har gjennomført dette emnet, kan du:
- vise kjennskap til demokratiets historie og særtrekk, fra antikken til vår tid
- presentere og diskutere de viktigste bidragene til retorisk demokratiteori
- ta i bruk nøkkelbegreper fra emnets pensumlitteratur for å forstå og kritisere demokratisk praksis
- analysere og vurdere demokratisk praksis på ulike samfunnsområde
- ta i bruk retorisk kritikk som analytisk inngang til retoriske situasjoner og praksiser
Opptak til emnet
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Undervisning
Totalt 28 timer undervisning, hvorav 20 timer brukes til forelesninger, 4 timer til ekskursjoner og 4 timer brukes til muntlige presentasjoner.
Obligatoriske aktiviteter:
- Det er krav om oppmøte på emnet (minimum 75% oppmøte på forelesningene)
- Både skriftlig og muntlig kvalifiseringsoppgave må godkjennes av emnets underviser før fremstilling til eksamen
Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.
Godkjente obligatoriske aktiviteter i emnet er gyldige de to neste gangene emnet tilbys.
Eksamen
Eksamen i emnet er en semesteroppgave som studentene underveis legger frem, som utkast, for henholdsvis medstudenter og faglærere.
Eksamensspråk
Karakterskala
Adgang til ny eller utsatt eksamen
En semesteroppgave eller tilsvarende som er bestått, kan ikke leveres på nytt i bearbeidet form.
Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen bruker du et eksamensforsøk.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Hvordan bruke KI som student
- Tilrettelegging på eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk på eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen på nytt
- Fusk/forsøk på fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.