MEVIT4331 – Medier, politikk og byråkrati: Politisk kommunikasjon i regjeringsapparatet

Kort om emnet

Emnet fokuserer på forholdet mellom medier og offentlige myndigheter, i Norge spesielt og i vestlige demokratier mer generelt. Den teknologiske utviklingen i mediebransjen medfører både utfordringer og muligheter for aktører som regjeringer, departementer og direktorater.

Eksisterende forskning har vist hvordan mediene kan påvirke selve organisasjonsstrukturene i de offentlige byråkratiene, blant annet ved at kommunikasjonsenheter blir opprettet og antall kommunikasjonsrådgivere øker. Videre kan også de interne prosessene og beslutningene som fattes, påvirkes av mediene. Også selve tempoet i og formatet for myndighetskommunikasjon har blitt tilpasset. I dagens samfunn forholder regjeringer og offentlige byråkratier seg til et komplekst publikum både gjennom tradisjonelle og nye medier, og deres blir omdømme blir stadig vurdert. De offentlige byråkratiene er ledet av ministre som har mange roller og kommunikative hensyn: De er regjeringsmedlemmer og departementsledere som skal informere om en politikk, men de er også partipolitikere som skal kommunisere til kjernevelgere.

Emnet vil ta utgangspunkt i generelle teorier fra feltene politisk kommunikasjon og offentlig politikk og administrasjon for å kunne analysere og forstå forholdet mellom medier og offentlige myndigheter (politisering, medialisering, personalisering, omdømme-bygging).

Mer konkret vil emnet gi svar på følgende spørsmål:

  • Hvordan bidrar teorier fra politisk kommunikasjon og offentlig politikk og administrasjon til å informere vår forståelse av forholdet mellom medier og offentlige myndigheter?
  • I et hybrid medielandskap hvordan påvirkes offentlige myndigheter (strukturer, verdier, politikk-administrasjon dikotomi, interne prosesser og beslutningstaking)?
  • Hvordan påvirker mediene regjeringsapparater i ulike vestlige demokratier?
  • Hva er sosiale mediers rolle i statlig kommunikasjon?
  • Hva er konsekvensene av profesjonaliseringen av myndighetskommunikasjon (sentralisering, økt antall kommunikasjonsansatte osv)?

Hva lærer du?

Kunnskap

Etter å ha fullført dette emnet vil du:

  • Ha svært god kjennskap til organisering av politikk/regjeringsapparatet
  • Ha svært god kjennskap til de mediepolitiske systemene i vestlige demokratier
  • Kjenne til grunnleggende teorier om offentlig politikk og administrasjon
  • kunne teorier om meditisering, omdømme og politisering.
  • kjenne til nyere utvikling i forskjellige land når det gjelder hvordan regjeringer håndterer mediene.

Ferdigheter

Etter å ha fullført dette emnet vil du:

  • kunne bruke eksisterende teorier til å analysere utviklingen i forholdet mellom medier og offentlige myndigheter.
  • kunne bruke eksisterende teorier til å analysere hvordan offentlige organisasjoner endrer seg over tid.
  • kunne formulere klare forskningsspørsmål, og finne relevante akademiske tekster.
  • kunne skrive akademiske tekster selv som trekker på relevant litteratur.
  • kunne muntlig formidle din faglige kunnskap og gi konstruktiv kritikk til andre studenter.

Kompetanse

Etter å ha fullført dette emnet vil du:

  • ha forståelse for hvordan regjeringer og offentlige myndigheter fungerer
  • ha forståelse for hvordan moderne medier fungerer
  • kunne skrive akademiske tekster

Opptak til emnet

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Bachelorgrad i medievitenskap eller bachelorgrad i statsvitenskap.

Overlappende emner

Undervisning

OBS: Emnet tilbys både på Institutt for medier og kommunikasjon under emnekoden MEVIT4331 og på Institutt for statsvitenskap under emnekoden STV4431. Undervisningen er felles.

Undervisningen i emnet er organisert som forelesninger og seminarer.

  • 7 forelesninger á 2 timer.
  • 7 seminarer á 2 timer, for å diskutere spesifikke tidsskriftartikler, temaer eksterne innledere har tatt opp osv.

Obligatorisk aktiviteter

  • Obligatorisk oppmøte i 5 av 7 seminarer
  • Det forventes aktive bidrag til diskusjonene i seminarene, basert på lesing av pensum

Obligatoriske aktiviteter og fravær

Det er studentens eget ansvar å ha oversikt over obligatoriske aktiviteter, og overholde oppmøtekrav og frister. Alle må gjøre seg kjent med regler for obligatoriske aktiviteter på HF. Dersom du blir syk eller har en annen gyldiggrunn til fravær fra obligatoriske aktiviteter, må du søke om fravær så snart som mulig og senest samme dag (som fraværsdagen eller innleveringsfristen). Dokumentasjon på fraværet må sendes inn til instituttet innen tre virkedager.

Eksamen

  • Semesteroppgave mellom 3500 og 5000 ord.

Eksamensspråk

Eksamensoppgaven gis på norsk. Du kan besvare eksamenen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 19. juni 2024 16:32:55

Fakta om emnet

Nivå
Master
Studiepoeng
10
Undervisning
Høst
Eksamen
Høst
Undervisningsspråk
Norsk