MUS2830 - Høst 2013

Institutt for musikkvitenskap

Kandidatnr.607

Emnekode: Mus2830

Semester: H�st 2013

Tittel: Semesteroppgave i Interaktiv musikk

Veileder: Kristian Nymoen

Interaktiv musikk

I min semesteroppgave har jeg valgt � lage en komposisjon hvor tanken er � ta utgangspunkt i elektroniske instrumenter og bruke synthesizere og mer selvlagde lydmoduler. � bruke dem om hverandre vil bli den interaktive komponenten i min komposisjon. I tillegg til denne teksten hvor jeg vil forklare ulike deler i komposisjonen har jeg ogs� dokumentert det gjennom film og notasjon. Jeg vil her forklare hva jeg har gjort i min komposisjon, samt forklare notebilde opp mot det klingende og det visuelle. Problemstillingen rundt komposisjonen er � lage en komposisjon hvor det interaktive forholdet mellom  instrumentene skal v�re likegyldig.  

            Jeg vil begynne med � vise en utstyrsliste av alle instrumenter, effekter og opptaksobjekter som er brukt. I videoen vil man kunne se alt utstyret.

Utstyrsliste:
  • DSI Prophet 08PE
  • Korg Microkorg
  • Roland Juno Gi
  • Korg Kaoss Pad 3
  • Victorian synthesizer
  • Boss RV5
  • Morgan GX35R
  • Behringer Eurorack UB1202
  • Shure PG 48
  • AKG C414

Stykkebeskrivelse

Min komposisjon baserer seg p� elektroniske instrumenter. En viktig faktor ved dette er at ingen av instrumentene/lydkildene er helt rene. De er alltid p�virket av noe, og jeg har pr�vd med dette � lage et interaktivt samarbeid mellom de ulike instrumentene. Stykkets form er en enkel AB-form hvor det er et tydelig skille mellom de to delene. Dette vil man h�re gjennom instrumentskifter og tonematerale. Mens A-delen utforsker kompleksiteten i stykket hvor flere og flere detaljer legges opp� hverandre, vil vi kunne h�re at B-delen tar det litt roligere og utforsker musikkens mer �pne landskap. Det er imidlertid ikke to vidt forskjellige deler. Det er flere av elementene i A, som kommer igjen i B p� ulike tidspunkt. Stykket er heller ikke tidsbestemt. Skal man se p� det som takter vil del A og B ha en takt hver. Dermed beskriver noteverdiene kun forholdet mellom tonene og ikke i forhold til takten. Stykket vil trolig ha en varighet p� mellom 4 og 7 minutter. Det er naturligvis ikke noe problem � gj�re det kortere eller lengre, men dette er den tenkte lengden. En viktig del i en slik komposisjon er � se p� hva den egentlig skal uttrykke og si. Har musikken en s�regent karakter, eller er den absolutt? Denne komposisjonen ser jeg p� som absolutt musikk. F�r komponeringen startet bestemte jeg meg for � utfordre absolutt musikk-begrepet ved � lage en komposisjon basert p� instrumenter hvor mye av det kun er til for st�y. Jeg skal ikke g� noe inn p� diskusjonen rundt absolutt musikk, men det er viktig � ha i bakhodet at stykket er tenkt som det. En annen viktig del med stykket er at det er ikke skrevet for noen bestemt besetning. Det viktigste er at selve strukturen blir fulgt. Om man skulle �nske � spille det med andre synther, eller orkester er dette ogs� mulig s� lenge man gj�r en tolkning av hvordan det skal gjennomf�res.

 

Notasjon(se vedlegg 1 og 2).

N�r det kommer til valg av notasjonsmetode har jeg valgt � benytte meg av en mer utradisjonell notasjonsmetode. Det er flere grunner for dette valget. Stykket har blant annet ikke noe fast lengde. Og ved � benytte seg av tradisjonell takt-inndeling ville man ikke v�re i n�rheten av � kunne vise stykkets form. Et annet argument er at det blir brukt mange utenommusikalske elementer som det ikke finnes noen system for i tradisjonell notasjon. Dette er bare to av mange grunner. Jeg har med dette tatt meg friheten til � notere det slik jeg �nsker � notere det for � forst� det best mulig. De utenommusikalske elementene spiller en stor rolle i min komposisjon og har derfor f�tt en sentral plass ogs� i notasjonen. Jeg mener dette er vel s� viktig � f� med som de faktiske toner som blir spilt.

            Som nevnt tidligere s� er dette en komposisjon som ikke har noen bestemt besetning, men som er �pen for tolkning om andre skulle framf�re det.  Jeg har imidlertid en bestemt tanke rundt hvordan notebilde er bygd opp. De fire �verste(sammenbundne) systemene gjenspeiler Microkorgen. De to neste er her Propheten. De to f�lgende, Kaoss Paden og de to neste er Victorian synthesizer, hvor man kan benytte seg av en eller flere. De to siste som f�rst dukker opp p� side 2, er Juno Gi i �verste system som g�r gjennom Morgan-amp, som da blir nederste system(se vedlegg 2).

            Jeg vil n� pr�ve � forklare sammenhengen mellom de ulike systemene for � se hvordan alt henger sammen. Mye av notebilde dreier seg rundt Kaoss Pad-systemene. Dette skyldes at jeg bruker den som en looper hvor jeg looper fire ulike elementer som g�r samtidig. Vi ser at stykket begynner med fire toner som spilles i microkorg som s� blir tatt opp av Kaoss paden. Etter dette ser vi tre ulike opptak av Victorian synthesizer blir tatt opp. Disse fire opptakene legges opp� hverandre. Dette ser vi gjennom de horisontale strekene i det �verste Kaoss pad-systemet. Det andre systemet blir brukt til � vise mengden effekt som legges p� gjennom kaoss-paden. Samtidig som Microkorgen loopes legges det ogs� p� to akkorder i Prophetsynthen. Denne synthen kj�res gjennom en klang hvor alt st�r p� max. Samtidig som det resterende loopes vil resonansen i Propheten �ke gradvis. Det siste elementet som oppst�r p� den f�rste siden er i Microkorg-systemene. I den siste halvdel ser vi seks firedelsnoter som spilles to ganger. Den stiplete linjen tilsier at tonene henger over i hverandre. Side 2 av partituret ser muligens litt enklere ut, noe som skyldes at Kaoss paden allerede har tatt opp alt den skal. Vi kan her se at to av loopene i Kaoss paden blir sl�tt av(loop1 og 4). Loop 2 og 3 fortsetter videre mens lopp 1 og 4 kommer tilbake etter hvert. Propheten bytter her akkord og g�r tilbake med resonansen og ligger som ett teppe bak i lydbildet, mens Juno Gi kommer i fokus. I Junoen legges det en akkord hvor det legges et motiv over dette. Ampen som Junoen bli kj�rt gjennom blir mer og mer vrengt f�r den plutselig g�r tilbake, men med sm� tilbakeblikk p� den vrengte lyden(nederste system). ved slutten av hver gang motivet gjentas i Juno, vil microkorgen svare. Lengden p� denne delen(siden/takten) avgj�res av ut�ver ved at vrengen p� ampen er p� fult, og at man da g�r inn mot en avslutning.

            N�r det kommer til n�kler har jeg benyttet meg av tradisjonelle n�kler i systemene som inneholder tonematerale,  i systemene med rent st�y er det brukt en firkant med samme symbol som blir brukt i notesystemene for � vise graden av st�y. I Kaoss paden er det brukt et slags looping-tegn for � vise hva den blir brukt til. Med effekten i Kaoss Pad s� jeg ingen relevans av � ha noen form for n�kkel. I og med at stykkets tempo og taktbegrep er s� fritt har jeg ogs� valgt � droppe � bruke taktart. Da ville det flyttende g�tt bort i det rytmisk strenge.  

Audio/Video

Som den andre dokumentasjonsformen har jeg valg � benytte video i tillegg til lyd. Dette er f�r � f� en litt mer virkelig oppfatning av hvordan komposisjonen kan l�te. Grunnet f� innganger p� lydkort er alt kj�rt igjennom en mixer og samlet inn i lydkortet, med unntak av Juno gjennom amp som ble tatt opp p� ekstern kanal. Dette f�rer naturligvis til vanskeligheter med balansen mellom de ulike elementene. Notebildet er noe man blir n�dt til � tolke, og en slik type notasjon kan ogs� v�re vanskelig � forst� seg p�. Derfor er en auditiv beskrivelse veldig nyttig for � f� et helhetsinntrykk av det som skjer. Det visuelle vil jo da bare v�re et pluss hvor man har mulighet til � kunne se hva som faktisk gj�res n�r man h�rer det man h�rer. Selve filmingen har jeg f�tt en annen person til � gj�re for � pr�ve � fange opp mest mulig av det som blir gjort, noe som kunne blitt vanskelig med et stillkamera. Man vil gjennom dette se hva den ene komponenten gj�r for � p�virke den andre.

 

 


Oppsummering

Man vil med andre ord se gjennom de ulike dokumentasjonene(notasjon, video), hvordan jeg har tenkt at stykket skal gjennomf�res. Men dette er heller ikke noen fasit p� hvordan det skal gjennomf�res.  Gjennom denne teksten vil man kunne forst� mer om selve dokumenteringen og notasjonens beskrivelse av musikken, og hva som var komposisjonens hensikt.