Midi-kontrollert PD-patch

Introduksjon

Hensikten med oppgaven er � utforske mulighetene for � spille p� en sequencer-patch i PD ved hjelp av hender � f�tter via kontrollerne AKAI MPK mini (for hender) og Behringer FCB1010 (for f�ttene).

Kontrollere

For hendene: Midi-controlleren MPK mini

Her har jeg valgt � bare bruke kontroll knappene (knobs) som sender ut midi control change meldinger fra 0-127 (per knapp). Disse styrer frekvensverdiene i Hz for sequencerens 8 steg.

For f�ttene: Behringer FCB1010

Opprinnelig designet som et pedalbrett for strengespillere slik at de skulle kunne skifte mellom forh�ndslagrede presets i midi-effekt-enheter. I denne oppgaven vil pedal �stomp�-pedalene 1 og 3 (pedal man tr�kker p� for � skru noe av og p�) p� brettet bli brukt som triggere for sequenser start/stop og tap-tempo. Expression-pedalene (til h�yre) vil bli brukt til � styre sequencerens bandpass-filter (en pedal for frekvens og en for filterets Q-verdi). Brettet stilt inn til � sende midi control change meldinger fra 0-127.

PD-patchen �Sequencer.pd�

Som novise innenfor PD-programmering har jeg sett meg n�dt til � kopiere sequenceren fra internett. Denne var � finne p� flossmanuals.net. Sluttresultatet er kommet etter mye pr�ving og feiling. Jeg har skalert den ned fra 16 til 8 steg, og lagt til funksjonene tap-tempo, cc control in (ctlin) og argumenter som kontrollerer sequencerens filter. I tap-tempo delen m�tte jeg stille inn en s�kalt �spigot� som hindrer sequenserens metronom i � falle under 37,5BPM. Dette for spillbarhetens skyld (diskuteres senere). Bandpassfilteret knitrer og spraker en del p� grunn av FCB1010s begrensninger. Midi output-str�mmen fra FCB1010s Expression-pedaler vil aldri kunne v�re trinnvise. Den minste bevegelse p� pedalen vil gi et et hopp p� ca. ti steg, og verdiene �ker siden man skal kontrollere de med f�ttene (f�tter er bedre egnet til st�rre bevegelser). Det er lagt til et lowpass-filter for � dekke over den aller verste sprakingen og knitringen. Knitringen kunne v�rt unng�tt dersom man hadde flere steg, og kunne utnyttet desimaltall for at filtrene skulle kunne lukke og �pne seg tilsynelatende trinnl�st. Ved � bruke OSC, og eventuelt hente data fra en analog volum-pedal der man bare henter voltages, kunne dette v�re mulig. En annen mulighet for � jevne dette ut var � finne en m�te � jevne ut disse hoppene, en slags datastr�m-glissando.

Mapping

MPK mini: ctlin 1 - kontroll1 - frekvens sequencer steg 1
ctlin 2 - kontroll2 - frekvens sequencer steg 2
ctlin 3 - kontroll3 - frekvens sequencer steg 3
ctlin 4 - kontroll4 - frekvens sequencer steg 4
ctlin 5 - kontroll5 - frekvens sequencer steg 5
ctlin 6 - kontroll6 - frekvens sequencer steg 6
ctlin 7 - kontroll7 - frekvens sequencer steg 7
ctlin 8 - kontroll8 - frekvens sequencer steg 8

FCB 1010: ctlin 21 - stomp1 - sequencer start/stop
ctlin 23 - stomp3 - tap tempo
ctlin 20 - EXP Pedal1 - filter frekvens
ctlin 21 - EXP Pedal2 - filter Q-verdi

Spillbarhet og teknikk p� instrumentet.

Miranda & Wanderley (2006) kap. 1 nevner tre grupper gester - eller fysiske gjerninger - som er s�rs gjeldende innen musikkdisiplinen:
Effektive gester: Gester som produserer lyd
Akkompagnerende gester: Tilh�rende bevegelser av arm, skuldre, hode.
Figurative gester: Gester som oppfattes av lytteren, men som ikke n�dvendigvis samsvarer med en gest fra ut�veren ( eksempelvis endringer av melodiske m�nstre).
Videre nevnes �the gestural channel� - som deler i tre mellom ergotisk (ber�ring/energioverf�ring), epistemisk (v�r kapiasitet til og oppfattelse av ber�ring), og semiotisk (funksjonen av meningen av kommunikasjonens intensjon)

MPK mini og FCB 1010 m� manipuleres av gester som produserer lyd. Man p� tappe et tempo med f�ttene, Man m� sette i gang sequenceren med f�tten og man m� styre filteret med f�ttene. Hendene styrer frekvensene p� hvert trinn i sequenceren, effektive gester og akkompagnerende gester forekommer, om enn i et sparsomt omfang.

Effektive gester kalles ogs� haptiske (ikke-verbal og ber�rende). MPK mini og FCB 1010 kommer innunder denne kategorien, der ut�veren m� ber�re og manipulere knotter, stomp-pedaler og expression-pedaler. I og med at man ber�rer instrumentet er det ogs� et viktig med hvilken tilbakemelding instrumentet gir. Et akustisk instrument vil gi vibrasjoner og lyd til ut�veren. Ikke-ber�rende grensesnitt vil ikke kunne gi noen form for taktil tilbakemelding. I tilfellet for MPK mini og FCB 1010 gir lite tilbakemelding i seg selv. Man kan se hvor potmeterne p� MPK mini st�r, og man har en viss f�lsomhet i beina til � kunne vurdere hvilke verdier Expression-pedalene m�tte gi ut. Det er f�rst og fremst den auditive tilbakemeldingen fra h�yttalerne og PC-skjermen som gir ut�veren en mulighet for � kjenne forholdet mellom egne bevegelser og den resulterende lyden. Miranda & Wanderley kaller denne tilbakemeldingen for sekund�r tilbakemelding (Secondary feedback). I mangelen p� prim�r tilbakemelding vil ut�veren m�tte bruke andre sanser enn ber�ring i seg selv for � kunne v�re fortrolig med instrumentet. Det skal for eksempel lite til for � miste f�lelsen av hvor sequenceren starter ny runde, dersom man ikke f�lger PC-skjermen med �ynene. Mister man kontroll over sequerens begynnelse, s� mister man ogs� kontrollen over hvilke knotter p� MPK mini som h�rer til hvilken lyd. Selvf�lgelig med mye trening p� instrumentet s� er det mulig. Og s� kan man bruke diverse triks, f.eks ved gi det f�rste steget p� sequenceren en verdi langt utenom de andre stegene, slik at den klart skiller seg ut og man kan finne tilbake til den i egen rytmef�lelse.

Videre muligheter

Det kunne v�rt interessant � utvide patchen med flere sequencere som var synkronisert, og kunne trigges/toggles fra FCB1010. Samtidig som man spilte p� flere deler av MPK mini. MPK mini har ogs� et sett med trigger-pads, og klaviatur, samt en arpeggiator. Det hadde faktisk v�rt mulig � lage et helt enmannsorkester. Mulighetene er mange, selv om midi i seg selv har store begrensninger. Og prosjektet ville nok ha begrenset vitenskapelig verdi.

Som nevnt tidligere ville det v�re interessant � bytte ut midi-kontrollerne med andre kontrollere som gir fra seg et st�rre verdispenn enn 0-127.

Muligheten for � installere PD p� Raspberry Pi-PCer som kj�rer Linux er ogs� tilstede. Muligheten for � selv designe loop-stations, oscillatorer, samplere osv er tilstede. Alt i en hjemmelaget boks.

Kilder

Eduardo R. Miranda and Marcelo M. Wanderley: New digital musical instruments : control and interaction beyond the keyboard, 2006. Middleton.

Sequencer:
http://en.flossmanuals.net/pure-data/ch031_step-sequencer/

Tap-tempo:
http://puredata.hurleur.com/sujet-1607-tap-tempo

PD-muligheter med Raspberry Pi
http://puredata.info/docs/raspberry-pi

OSC - Open Sound Control
http://opensoundcontrol.org/introduction-osc