Vann-Prosjekt

Denne artikkelen støtter opp under presentasjonen av semesteroppgave i Interaktiv Musikk høsten 2013 ved UiO. Arbeidsprosessen, inspirasjon, erfaringer og resultat vil bli beskrevet. En video vil også være med på å dokumentere eksperimenteringen.

Bakgrunn og inspirasjon

Det hele begynte med at vi utforsket hvordan dagligdagse gjenstander kunne brukes musikalsk, og vi lærte om lydene stammet fra impulsive, utholdte eller iterative bevegelser. I den forbindelse brukte jeg en kontaktmikrofon på en vannflaske, og ble overrasket over resultatet. Lydene ble selvsagt forsterket noe som gjorde at assosiasjonene forflyttet seg fra en liten flaske man kunne holde i hendene, til en større skala der flaska kunne minne om lyden av en flytebrygge som knaker av bølgene i et opprørt hav.

I løpet av høsten har vi jobbet en del med programmering og eksperimentering med høyttalere, pickup-er og mobil-apper og først hadde jeg lyst til å fokusere på dette i semesteroppgaven, men så var det noe med erafringen fra flaska som virket forlokkende. Jeg har selv alltid trivdes i vannet, elsker å svømme og driver med dykking. At vannet kunne brukes musikalsk var en spennende tanke, fordi et stormfullt hav eller en kraftig foss kan ha så store krefter. Vi kan ikke puste i vann, og på mange måter kan vann være farlig, men likevel er vann livsnødvendig. Elementet vann kan være sart og ømfintlig, som snøkrystaller eller klukkingen fra en bekk. Samtidig har jeg selv kjent kraften av vann på grunn av en nesten-ulykke ved dykking, og onkelen min omkom under dårlig vær på vinterfiske. Vann er med andre ord fylt av kontraster, og manipulerer lyd på en helt særegen måte. Gjennom eksperimentering på hvordan de lydene man forventer av spesifikke gjenstander blir forandret av vann, kom jeg nærmere en slags kategorisering av mulighetene man har.

Prøving og feiling

Jeg prøvde mye som jeg trodde skulle fungere kjempebra; blant annet festet jeg en kontaktmikrofon til en ballong og trodde den skulle kunne fange opp lyden av vannet inne i ballongen, men her ble det bare gnukkingen av gummi fra ballongen som ble fanget opp av mikrofonen. Jeg endte opp med noen spesifikke gjenstander som jeg syntes fungerte særlig godt i en musikalsk sammenheng, og det er ut fra disse at den følgende kategoriseringen har blitt gjort. Med andre ord er det trolig langt flere muligheter for vann som musikk enn de jeg har fått til å gjennomføre. Jeg har vært begrenset av økonomi, tidsrom og omfanget på semesteroppgaven, samt min egen idé om hvordan resultatet skulle være. Ideelt sett ville jeg at selve vannet i seg selv skulle være resultatet av arbeidet, men da kunne man jo like gjerne ha gått ut og hørt på havet, eller en bekk som klukker. Naturen kan selvsagt være musikk i seg selv, men er ikke menneskelig prosessering en del av meningen med kunsten? Uansett handler jo emnet om interaktiv musikk, og på den måten måtte jeg jo kunne være en utøver i sluttresultatet.

Jeg lekte litt med tanken på at vann kunne treffe underlag av forskjellige materialer, og så for meg et instrument med en slags dominoeffekt der man kunne helle vannet på toppen og la det renne over skiftende underlag, slik at lyden forandret seg. Problemet her var at jeg ikke ville ha fungert som en utøver, bare en som satte i gang en effekt som var forhåndsbestemt av fysiske lover.

Min første problemstilling var: lag et akustisk instrument av vann. Dette viste seg å være ganske utfordrende, og en video som presenterer instrumentet hydraulophone¹ som vitenskapsmannen Steve Mann har utviklet understreker at dette er avansert ². Det var heller ikke en lyd som kunne gjenkjennes som en tone jeg var interessert i. Jeg ville ha selve lyden av vann som renner, eller klukker. I videoen om Mann var lyden av et toalett som surklet etter at det var trukket ned, og dette var bakgrunnen for at jeg fikk lånt meg noen rør og klarte faktisk å komme fram til en lyd. Jeg brukte en ballong som jeg fylte med vann og koblet til enden av røret. Deretter blåste jeg luft inn gjennom røret og inn i ballongen, og siden tuten på ballongen var plassert rundt åpningen av røret, ville luften nødvendigvis trenge opp gjennom røret igjen. Dette ga fra seg en kort, kraftfull surklelyd, og jeg tenkte umiddelbart: «Hurra! Jeg klarte det faktisk».

Problemet var bare at lyden kom fra røret uansett om det var vann, eller bare luft i ballongen. Litt surkling ble det fra vannet, men instrumentet var såpass vanskelig å spille på (siden man får lufta rett i fleisen og lyden rett i øret) og lyden var heller ikke så interessant å høre på, så jeg besluttet å ikke inkludere dette i fremføringen.

Kategorisering av fremføringen:

Etter flere positive og negative oppdagelser kom jeg fram til disse lydene, som vil være med på fremføringen av arbeidet:

En ballong fylt med luft, man kan slå på den og høre en slags tone som klinger dersom man ikke demper lyden. Man kan også benytte seg av utholdte bevegelser og lage lyder av gummi-gnissing. Ved å fukte fingrene kan man gjøre disse lydene sterkere, litt samme effekten som når man gnir fingeren på toppen av et krystallglass og kan produsere en klingene tone ut fra krystallets fysikk.

En ballong fylt med vann. De klanglige egenskapene til ballongen har nå forandret seg. Slår man på ballongen, vil man høre mer av gummiens bevegelse og samtidig lyden av vannet som beveger seg inne i ballongen. Lyden forandrer seg etter hvor på ballongen man slår. Holder man fast ballongen, slik at lyden dempes, vil lyden av vannet som plasker være tydeligere. Hvor mye energi som er lagt i bevegelsen avgjør også hvor kraftig lyden er.

Glass med kontaktmikrofon. Jeg var overrasket over hvordan kontaktmikrofonen fungerte på et krystallglass. Jeg gjorde trikset med å dra en fuktig finger over kanten på glasset og kontaktmikrofonen registerte tonen som oppstod, men også de gnisninger som fingeren laget. Dette ble faktisk en ganske spennende effekt, og en myr «tørrere» lyd enn den tonen som klinger.

Glass uten kontaktmikrofon. Ved å forandre mengden vann i krystallglasset blir tonehøyden forandret.

Vann i en glassbolle. Tanken her er å høre på hvordan vannet låter i seg selv. Ved å slå med en impulsiv bevegelse vil vannoverflaten fungere som en tromme. Med en hul hånd blir lyden mer ullen, enn ved en flat hånd. Ved knipsing blir luft presset ned i vannet og man får en lyd som først høres trang og kvass ut (idet fingeren treffer vannflaten) tett fulgt av en kort klingende tone når luften presses nedi og kommer opp igjen av vannet. Denne lyden kan nok best beskrives med å kalle den lyden av en dråpe. Et lite glass kan også brukes på samme måte som en hul hånd, og det blir spennende lyder av å klinke to små glass mot hverandre slik at de klinger litt og la vannet manipulere denne lyden. En klut skal dyppes nedi bollen slik at man både kan høre lyden av vannet som skvises i fibrene til kluten og hvordan det høres ut når vannet fra kluten dryppes ned i bollen.

Ved å senke et rør ned i vannet og blåse bobler får man litt samme effekt som lyden av knipsingen, men lyden er likevel så avgjørt lyden av bobler. Bevegelsen kan her være impulsiv, dvs et kort utpust som gjør at det produseres en kort boblelyd, enten lyden av én boble eller et lite antall bobler. Dette er ikke helt lett å kontrollere. Ved kraftigere utpust blir det høyere lyd, og man kan også ha en utholdt bevegelse, i form av en lang utpust. Da vil det resultere i flere bobler etter hverandre, så det vil si at selv om bevegelsen er utholdt blir lyden iterativ. Ved å tilsette zalo i vannet, vil boblene vare lengre, lyden varer ikke lengre, men rent estetisk for øyet vil man se boblene lengre. Zaloen er også med på å forandre lyden på overflaten av vannet, fordi når jeg drar en visp gjennom de små boblene blir resultatet en svisj-lyd. Lyden blir altså forandret etter hva som er oppi vannet også.

Bøtte og rør. Her blir bobleidéen videreført. Tre baderomsrør er koblet sammen slik at et ligger nede i vannet og har derfor vann inni seg, dette er koblet til to rør. Det ene av disse blåses det inn i. Det som da skjer er at vann blir presset opp i det tredje røret, og dette lager en surklelyd og ligner en klanglig tone. Jo lengre det tredje røret er, jo dypere blir tonen.

Til slutt blir en aluminiumsboks fylt med vann og koblet til en kontaktmikrofon slått på. Vannet vil dempe lyden slik at tonehøyden forandres. Dette fanges godt opp av kontaktmikrofonen. Det hele avsluttes med at vann blir helt oppi boksen. Denne lyden vil etterhvert dø ut og det blir avslutningen på fremføringen.

Link til arbeids-videoen:

Vannprosjekt from Ingeborg Olavsrud Anthonsen on Vimeo.

Kilder til inspirasjon:

Steve Mann og Hydraulophone (fra 3.00-5.00 min)
http://www.youtube.com/watch?v=b24oawUGEQU

Vannkonsert med perkusjonist Luis Bittencourt
http://www.youtube.com/watch?v=5SfWHjfkP7c

Vanntromming
http://www.youtube.com/watch?v=pEgJhfWKq4A

Vannfløyte som lager fuglekvitter
http://www.youtube.com/watch?v=yig9bvgvEjk