ERN1010 – Innføring i klinisk ernæring

Kort om emnet

Emnet er delt i 4 blokker: ernæringsbiologi, kosthold og matvarekunnskap, klinisk ernæring og samfunnsernæring. Innføring i klinisk ernæring gir studenten kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendig for den videre undervisningen i studiet.

Etter fullført emne skal studenten ha bred kunnskap om ernæringsbiologi, klinisk ernæring og samfunnsernæring, samt avansert kunnskap om matvarers oppbygging og innhold, og de vanligste religiøse og kulturelle kosthensyn.

Studentene lærer om oppbyggingen av makronæringsstoffer og hvordan disse omsettes i kroppen, og får erfaring med planlegging, gjennomføring og rapportering av laboratorieforsøk og humanforsøk. Studentene får sin første pasientkontakt og skal begynne å mestre forholdet mellom behandler og pasient, inklusiv kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering og bidra til å sikre likeverdige tjenester innen klinisk ernæring for alle grupper i samfunnet.

Grunnleggende prinsipper for ernæringsbehandlingsprosessen blir introdusert. I tillegg vil studenten få kunnskap om bruk av egnede metoder for ernæringskartlegging samt vurdere risiko for underernæring hos en pasient. Praksis ved sykehjem, kjøkken og klinikk inngår som en del av praksisstudiet. Andre temaer som inngår er kostrelatert atferd i befolkningen, nasjonale og globale ernæringsutfordringer samt planlegging, gjennomføring og evaluering ernæringsrelaterte tiltak.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Ved fullført emnet skal du kunne

• Beskrive prinsipper for energiomsetning i kroppen
• Beskrive makro- og mikronæringsstoffers oppbygging og metabolisme
• Beskrive prinsipper for genreguleringen, transkripsjon av DNA til RNA og translasjon av RNA til protein
• Beskrive enzymkinetikk og signaloverføring
• Forklare hvordan cellene utnytter energien i mat, med vekt på glykolyse, cellerespirasjon og lipid oksidasjon
• Forklare hvordan cellene og kroppen lagrer energi, med vekt på lipogenesen
• Beskrive hovedfunnene i de nasjonale kostholdsundersøkelsene
• Gjøre rede for grunnlaget for utarbeidelse av kostråd til friske mennesker
• Gjøre rede for de nasjonale kostrådene og kunne gjengi hovedrådene
• Gjøre rede for de Nordiske næringsstoffanbefalingene for makronæringsstoffer
• Beskrive de vanligste religiøse og kulturelle kosthensyn
• Gjøre rede for matvarers oppbygging og egenskaper
• Gjøre rede for matvarers innhold av næringsstoffer og deres betydning i det norske kostholdet
• Gjøre rede for metodene som brukes for å lage en matvaretabell
• Forklare hvilke faktorer som bidrar til variasjon i næringsstoffinnholdet i matvarer
• Beskrive kliniske ernæringsfysiologers ansvarsområder og arbeidsmetoder i primær- og spesialisthelsetjenesten
• Beskrive ernæringsarbeidets plass og organisering i helse- og omsorgssektoren
• Gjøre rede for tiltak for inkludering, likestilling og ikke-diskriminering som bidrar til å sikre likeverdige tjenester innen klinisk ernæring for alle grupper i samfunnet
• Gjenkjenne god kommunikasjon for å etablere tillit, ivareta en god relasjon og fremme motivasjon hos pasienter
• Beskrive stegene i ernæringsbehandlingsprosessen herunder kartlegging, diagnose, intervensjon og oppfølging, samt den tilhørende modellen og terminologien
• Beskrive forekomst, etiologi, symptomer og diagnosekriterier for cøliaki, underernæring og diabetes type 2
• Gjøre rede for kostråd ved glutenfri kost
• Gjøre rede for kostråd ved forebygging og behandling av underernæring
• Gjøre rede for kostråd ved forebygging av diabetes type 2
• Gjøre rede for standardkost, spesialkost og konsistenstilpasset kost på helseinstitusjoner
• Gjøre rede for metoder for dokumentasjon, krav til konfidensialitet, samt juridiske og etiske aspekter ved journalføring
• Forklare planleggingsmodeller og hvordan disse brukes i kunnskapsbasert forebyggende ernæringsarbeid
• Gjøre rede for sentrale ernæringsutfordringer globalt og variasjon i forekomst over tid
• Forklare sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår
• Forklare hvordan det helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeidet er organisert nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Ved fullført emnet skal du kunne

• Vurdere kosthold i forhold til matvarebaserte kostråd og næringsstoffanbefalinger og gjenkjenne kilder til næringsstoffer i kostholdet
• Bruke relevante verktøy for registrering og næringsberegning av kosthold
• Analysere kostholdet på individ-, gruppe- og befolkningsnivå i lys av bærekraft og miljøhensyn
• Designe og gjennomføre et enkelt humanforsøk og et laboratorieforsøk og formidle resultatene både muntlig og i en laboratorierapport
• Gjennomføre en klinisk samtale ved hjelp BIO-modellen
• Vurdere risiko for underernæring og identifisere ulike former for underernæring hos barn og voksne
• Utføre en enkel ernæringskartlegging og foreslå en ernæringsdiagnose
• Gi individuelle kostråd for å fremme helse og forebygge kroniske sykdommer
• Anvende kunnskap om måltidsproduksjon og måltidsservice på helseinstitusjoner
• Analysere faktorer som påvirker pasientens matinntak og foreslå relevante tiltak for å øke energi- og proteininntaket
• Analysere samfunnsmessige og individuelle faktorer som påvirker kostrelatert atferd i befolkningen

Generelle kompetanse

Ved fullført emnet skal du kunne

• Anvende prinsippene for kunnskapsbasert ernæringspraksis
• Anvende vitenskapelig litteratur om ernæringsrelaterte tilstander og sykdommer
• Reflektere over sammenhengen mellom kosthold, helse og sykdom
• Reflektere over etiske problemstillinger i ditt arbeid som klinisk ernæringsfysiolog i tråd med yrkesetiske retningslinjer

Opptak til emnet

Forbeholdt studenter på MFM5-KLERN

Studenter må hvert semester melde seg til undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.

Obligatoriske forkunnskaper

Opptakskravene til masterstudiet i klinisk ernæring.

En programstudent som har vært borte fra studiet i mer enn to år sammenhengende, kan pålegges av fakultetet å gjenta tidligere godkjent obligatorisk undervisning og/eller tidligere beståtte eksamener før studenten får gå videre i studiet.

Undervisning

Undervisningen består av forelesninger, gruppeundervisning, lab, seminarer og praksis

Obligatorisk undervisning - krav til tilstedeværelse

• Laboratoriearbeid, fremlegging av resultater
• Gjennomgang og fremlegging av case-oppgaver og/ eller artikler
• Smågruppeundervisning/ fremlegging i samfunnsernæring
• Smågruppeundervisning i klinisk ernæring

Emnet inneholder 3 praksisperioder i tillegg til 18 andre obligatoriske aktiviteter. Av disse 18 obligatoriske aktivitetene må studentene delta på minst 14. Ved deltakelse på mindre enn 14 aktiviteter mister studenten retten til å gå opp til eksamen.  

Kontakt Marielle Veneranda Bjerke dersom du har spørsmål vedrørende forfall fra obligatorisk undervisning.

Praksis

• Tre dagers praksis på et sykehuskjøkken
• Fire dagers praksis på en sykehjemsavdeling
• En dags observasjonspraksis på sykehus

Studentene må være tilstede på alle tre dager med praksis på sykehuskjøkken og hele observasjonspraksisen. Av fire dager med sykehjemspraksis må studentene delta på minst tre av disse. Ved mindre enn tre fremmøter må praksisen tas igjen. 

Ved studiestart må alle nye ernæringsstudenter fylle inn egenerklæringsskjema for MRSA og tuberkulose. Dette skal leveres til studieadministrasjonen ved Marielle Veneranda Bjerke. Siste frist er 1. september. Du kan lese mer om medisinsk testing og tilbud om vaksinering på våre nettsider.

Skriftlige innleveringer/test som må være godkjent før eksamen

• Matvarekunnskap: 3 individuelle skriftlige oppgaver, en (1) skriftlig gruppeoppgave og en test
• 2 skriftlige kasusoppgaver i klinisk ernæring
• Samfunnsernæring: 1 skriftlig oppgave

• Ernæringsbiologi: 1 laboratorietrapport

Obligatoriske emner innen HMS:

Det er obligatorisk sikkerhetsopplæring for studenter som starter på programmet. Emnene skal være fullført innen 1. september:

• HMS0501 – Sikkerhet og fysisk miljø
• HMS0502 – Utviklende læringsmiljø
• HMS0503 – Laboratoriesikkerhet
• HMS0505 – El-sikkerhet
• HMS0506 – Klinikksikkerhet

Om adgang til å gjenta gjennomført obligatorisk undervisning

Eksamen

Individuell skriftlig prøve

For å kunne gå opp til eksamen må du ha godkjent den obligatoriske undervisningen inkludert praksis.

En student som ikke består eksamen i et semester, kan ordinært ikke gå videre i studiet før eksamen er avlagt og bestått. En student som går opp til ny/utsatt eksamen, kan likevel fortsette å følge undervisning til sensur er falt, evt. til klagesensur foreligger, men må da avbryte semesteret dersom endelig sensur er "stryk".

Studenter som ønsker gjentak, gis mulighet til dette ved neste ordinære eksamen. Gi beskjed til studiekonsulenten dersom du ønsker dette. Eksamen i dette emnet kan ikke gjentas etter at eksamen i ERN3000 og ERN3010 er bestått.

Eksamen og sensur ved Det medisinske fakultet.

Hjelpemidler til eksamen

• Enkel kalkulator i Inspera
• Norsk ordbok

Eksamensspråk

Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.

Frist for å endre målform i studentweb er 1. september.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.