Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Emnet er delt i 4 blokker: ernæringsbiologi, kosthold og matvarekunnskap, klinisk ernæring og samfunnsernæring.

Innføring i klinisk ernæring gir studenten kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendig for den videre undervisningen i studiet. Etter fullført emne skal studenten ha bred kunnskap om ernæringsbiologi, klinisk ernæring og samfunnsernæring, samt avansert kunnskap om matvarers oppbygging og innhold, og de vanligste religiøse og kulturelle kosthensyn. Studentene lærer om oppbyggingen av makronæringsstoffer og hvordan disse omsettes i kroppen, og får erfaring med planlegging, gjennomføring og rapportering av laboratorieforsøk og humanforsøk. Studentene får sin første pasientkontakt og skal begynne å mestre forholdet mellom behandler og pasient, inklusiv kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering og bidra til å sikre likeverdige tjenester innen klinisk ernæring for alle grupper i samfunnet. Grunnleggende prinsipper for ernæringsbehandlingsprosessen blir introdusert. I tillegg vil studenten få kunnskap om bruk av egnede metoder for ernæringskartlegging samt vurdere risiko for underernæring hos en pasient. Praksis ved sykehjem, kjøkken og klinikk inngår som en del av praksisstudiet. Andre temaer som inngår er kostrelatert atferd i befolkningen, nasjonale og globale ernæringsutfordringer samt planlegging, gjennomføring og evaluering ernæringsrelaterte tiltak. 

Hva lærer du?

Kunnskapsmål

Ved fullført emnet skal du kunne

  • Beskrive prinsipper for energiomsetning i kroppen
  • Beskrive makro- og mikronæringsstoffers oppbygging og metabolisme
  • Beskrive prinsipper for genreguleringen, transkripsjon av DNA til RNA og translasjon av RNA til protein
  • Beskrive enzymkinetikk og signaloverføring
  • Forklare hvordan cellene utnytter energien i mat, med vekt på glykolyse, cellerespirasjon og lipid oksidasjon
  • Forklare hvordan cellene og kroppen lagrer energi, med vekt på lipogenesen
  • Beskrive hovedfunnene i de nasjonale kostholdsundersøkelsene
  • Gjøre rede for grunnlaget for utarbeidelse av kostråd til friske mennesker
  • Gjøre rede for de nasjonale kostrådene fra 2011 og kunne gjengi de 13 hovedrådene
  • Gjøre rede for de Nordiske næringsstoffanbefalingene for makronæringsstoffer
  • Beskrive de vanligste religiøse og kulturelle kosthensyn
  • Gjøre rede for matvarers oppbygging og egenskaper
  • Gjøre rede for matvarers innhold av næringsstoffer og deres betydning i det norske kostholdet
  • Gjøre rede for metodene som brukes for å lage en matvaretabell
  • Forklare hvilke faktorer som bidrar til variasjon i næringsstoffinnholdet i matvarer
  • Beskrive kliniske ernæringsfysiologers ansvarsområder og arbeidsmetoder i primær- og spesialisthelsetjenesten
  • Beskrive ernæringsarbeidets plass og organisering i helse- og omsorgssektoren
  • Gjøre rede for tiltak for inkludering, likestilling og ikke-diskriminering som bidrar til å sikre likeverdige tjenester innen klinisk ernæring for alle grupper i samfunnet
  • Gjenkjenne god kommunikasjon for å etablere tillit, ivareta en god relasjon og fremme motivasjon hos pasienter
  • Beskrive stegene i ernæringsbehandlingsprosessen herunder kartlegging, diagnose, intervensjon og oppfølging, samt den tilhørende modellen og terminologien
  • Beskrive forekomst, etiologi, symptomer og diagnosekriterier for cøliaki, underernæring og diabetes type 2
  • Gjøre rede for kostråd ved glutenfri kost
  • Gjøre rede for kostråd ved forebygging og behandling av underernæring
  • Gjøre rede for kostråd ved forebygging av diabetes type 2
  • Gjøre rede for standardkost, spesialkost og konsistenstilpasset kost på helseinstitusjoner
  • Gjøre rede for metoder for dokumentasjon, krav til konfidensialitet, samt juridiske og etiske aspekter ved journalføring
  • Forklare planleggingsmodeller og hvordan disse brukes i kunnskapsbasert forebyggende ernæringsarbeid
  • Gjøre rede for sentrale ernæringsutfordringer globalt og variasjon i forekomst over tid
  • Forklare sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår
  • Forklare hvordan det helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeidet er organisert nasjonalt og internasjonalt

Ferdighetsmål

Ved fullført emnet skal du kunne

  • Vurdere kosthold i forhold til matvarebaserte kostråd og næringsstoffanbefalinger og gjenkjenne kilder til næringsstoffer i kostholdet
  • Bruke relevante verktøy for registrering og næringsberegning av kosthold
  • Analysere kostholdet på individ-, gruppe- og befolkningsnivå i lys av bærekraft og miljøhensyn
  • Designe og gjennomføre et enkelt humanforsøk og et laboratorieforsøk og formidle resultatene både muntlig og i en laboratorierapport
  • Gjennomføre en klinisk samtale ved hjelp BIO-modellen
  • Vurdere risiko for underernæring og identifisere ulike former for underernæring hos barn og voksne
  • Utføre en enkel ernæringskartlegging og foreslå en ernæringsdiagnose
  • Gi individuelle kostråd for å fremme helse og forebygge kroniske sykdommer
  • Anvende kunnskap om måltidsproduksjon og måltidsservice på helseinstitusjoner
  • Analysere faktorer som påvirker pasientens matinntak og foreslå relevante tiltak for å øke energi- og proteininntaket
  • Analysere samfunnsmessige og individuelle faktorer som påvirker kostrelatert atferd i befolkningen

Generelle kompetansemål

Ved fullført emnet skal du kunne

  • Anvende prinsippene for kunnskapsbasert ernæringspraksis
  • Anvende vitenskapelig litteratur om ernæringsrelaterte tilstander og sykdommer
  • Reflektere over sammenhengen mellom kosthold, helse og sykdom
  • Reflektere over etiske problemstillinger i ditt arbeid som klinisk ernæringsfysiolog i tråd med yrkesetiske retningslinjer

Opptak og adgangsregulering

Forbeholdt studenter på Klinisk ernæring (master - 5 år)

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Opptakskravene til masterstudiet i klinisk ernæring.

En programstudent som har vært borte fra studiet i mer enn to år sammenhengende, kan pålegges av fakultetet å gjenta tidligere godkjent obligatorisk undervisning og/eller tidligere beståtte eksamener før studenten får gå videre i studiet.

Undervisning

Undervisningen består av forelesninger, gruppeundervisning, lab, seminarer og praksis

 Obligatorisk undervisning - krav til tilstedeværelse

  • En ukes praktisk laboratoriearbeid, fremlegging av resultater
  • En ukes spiseforsøk og fremlegging og diskusjon av resultater
  • Gjennomgang og fremlegging av case-oppgaver/artikler
  • Litteraturseminar/gruppediskusjon i samfunnsernæring
  • Smågruppeundervisning i klinisk ernæring

Det er satt opp 21 obligatoriske aktiviteter i timeplanen. Studentene må være til stede på minst 17 av disse.
Ved mindre enn 17 fremmøter uten gyldig forfall mistes retten til å gå opp til eksamen. Sykdom må dokumenteres med
legeattest for å få godkjent gyldig forfall. Studenter som har fått godkjent gyldig forfall, må skrive 
kompensasjonsoppgave for å få rett il å gå opp til eksamen. 

Praksis

  • Tre dagers praksis på et sykehuskjøkken
  • Fire dagers praksis på en sykehjemsavdeling
  • En dags observasjonspraksis på sykehus

Det er satt opp 4 dager med sykehjemspraksis i timeplanen. Studentene må være tilstede på minst 3 av disse. Ved mindre enn 3 fremmøter må praksisen tas igjen. Sykdom må dokumenteres med legeattest.

Ved studiestart må alle nye ernæringsstudenter fylle inn egenerklæringsskjema for MRSA og tuberkulose. Dette skal leveres til studieadministrasjonen ved Marielle Veneranda Bjerke. Siste frist er 1. September. Du kan lese mer om medisinsk testing og tilbud om vaksinering på våre nettsider.
 

Skriftlige innleveringer/test som må være godkjent før eksamen

  • 4 skriftlige oppgaver og en test i matvarekunnskap
  • 2 skriftlige kasusoppgaver i klinisk ernæring
  • 1 laboratorietrapport

E-HMS moduler

Det er obligatorisk sikkerhetsopplæring i løpet av første semester for studenter som starter på programmet fra og med høsten 2016. Emnene skal være fullført innen 1. september:

Adgang til undervisning

Om adgang til å gjenta gjennomført obligatorisk undervisning 

 

Eksamen

4 timers digital eksamen.

For å kunne gå opp til eksamen må du ha godkjent den obligatoriske undervisningen inkludert praksis.

En student som ikke består eksamen i et semester, kan ordinært ikke gå videre i studiet før eksamen er avlagt og bestått. En student som går opp til ny/utsatt eksamen, kan likevel fortsette å følge undervisning til sensur er falt, evt. til klagesensur foreligger, men må da avbryte semesteret dersom endelig sensur er ”stryk”.

Eksamen i dette emnet kan ikke gjentas etter at eksamen i ERN3100 er bestått.

Hjelpemidler 

  • Enkel kalkulator i Inspera
  • Norsk ordbok 

Sensur

Universitetsstyret har vedtatt at det skal innføres sensorveiledninger på alle eksamener. Fakultetene skal beskrive sensuropplegget sitt slik at dette framstår klart og transparent for studentene og sikrer samsvar mellom læringsutbytte, oppgaver og karakteren som gis. Det er utarbeidet en samleside med informasjon om eksamen og sensur ved fakultetet som skal ivareta dette.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

Hjelpemidler

Lærebøker, notater, artikler, nettressurser og kalkulator. 

Eksamensspråk

Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Studenter som ikke møter til eksamen uten gyldig forfall kan ikke fremstille seg til utsatt prøve. De vil rykke ned et kull. Trekk under eksamen vil gjelde som et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Dersom du har behov for tilrettelagt eksamen på grunn av sykdom, funksjonshemming, fødsel eller amming, kan du søke om dette. Studenter som har fødselstermin inntil tre uker etter eksamensdato får, etter søknad med bekreftelse på termindato, innvilget forlenget tid til eksamen. Legeattest eller annen gyldig dokumentasjon må vedlegges søknaden.

Søknadsfrister

  • 1. September for høstsemesteret

  • 1. Februar for vår semesteret

Søknaden sendes til postmottak@medisin.uio.no.

Evaluering av emnet

Emnet blir evaluert av studentene midtveis i semesteret og ved semesterslutt.
Se fakultetets kvalitetssystem

Fakta om emnet

Studiepoeng

30

Undervisning

Hver høst

Eksamen

Hver høst

Undervisningsspråk

Norsk

Kontakt

MED-studieinfo