ERN1010 – Innføring i klinisk ernæring

Emnet er delt i 4 blokker: klinisk ernæring, ernæringsbiologi, samfunnsernærin og kosthold og matvarekunnskap. Innføring i klinisk ernæring gir studenten kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendig for den videre undervisningen i studiet.

Etter fullført emne skal studenten ha bred kunnskap om klinisk ernæring, ernæringsbiologi, og samfunnsernæring, samt avansert kunnskap om matvarers oppbygging og innhold, og de vanligste religiøse og kulturelle kosthensyn.

Studentene lærer om oppbyggingen av makronæringsstoffer og hvordan disse omsettes i kroppen. Studentene får sin første pasientkontakt og skal begynne å mestre forholdet mellom behandler og pasient, inklusiv kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering og bidra til å sikre likeverdige tjenester innen klinisk ernæring for alle grupper i samfunnet.

Grunnleggende prinsipper for ernæringsbehandlingsprosessen blir introdusert. I tillegg vil studenten få kunnskap om bruk av egnede metoder for ernæringskartlegging samt vurdere risiko for underernæring hos en pasient. Praksis ved sykehjem, kjøkken og klinikk inngår som en del av praksisstudiet. Andre temaer som inngår er kostrelatert atferd i befolkningen, nasjonale og globale ernæringsutfordringer samt planlegging, gjennomføring og evaluering ernæringsrelaterte tiltak.

Kunnskaper

Ved fullført emnet skal du kunne

• Beskrive prinsipper for energiomsetning i kroppen
• Beskrive makro- og mikronæringsstoffers oppbygging og metabolisme
• Beskrive prinsipper for genreguleringen, transkripsjon av DNA til RNA og translasjon av RNA til protein
• Beskrive enzymkinetikk og signaloverføring
• Forklare hvordan cellene utnytter energien i mat, med vekt på glykolyse, cellerespirasjon og lipid oksidasjon
• Forklare hvordan cellene og kroppen lagrer energi, med vekt på lipogenesen
• Beskrive hovedfunnene i de nasjonale kostholdsundersøkelsene
• Gjøre rede for grunnlaget for utarbeidelse av kostråd til friske mennesker
• Gjøre rede for de nasjonale kostrådene og kunne gjengi hovedrådene
• Gjøre rede for de Nordiske næringsstoffanbefalingene for makronæringsstoffer
• Beskrive de vanligste religiøse og kulturelle kosthensyn
• Gjøre rede for matvarers oppbygging, egenskaper og innhold av næringsstoffer.
• Gjøre rede for ulike matvarers betydning i det norske kostholdet
• Gjøre rede for metodene som brukes for å lage en matvaretabell
• Forklare hvilke faktorer som bidrar til variasjon i næringsstoffinnholdet i matvarer
• Beskrive kliniske ernæringsfysiologers ansvarsområder og arbeidsmetoder i primær- og spesialisthelsetjenesten
• Beskrive ernæringsarbeidets plass og organisering i helse- og omsorgssektoren
• Gjøre rede for tiltak for inkludering, likestilling og ikke-diskriminering som bidrar til å sikre likeverdige tjenester innen klinisk ernæring for alle grupper i samfunnet
• Gjenkjenne god kommunikasjon for å etablere tillit, ivareta en god relasjon og fremme motivasjon hos pasienter
• Beskrive stegene i ernæringsbehandlingsprosessen herunder kartlegging, diagnose, intervensjon og oppfølging, samt den tilhørende modellen og terminologien
• Beskrive forekomst, etiologi, symptomer og diagnosekriterier for cøliaki, underernæring og diabetes type 2
• Gjøre rede for kostråd ved glutenfri kost
• Gjøre rede for kostråd ved forebygging og behandling av underernæring
• Gjøre rede for kostråd ved forebygging av diabetes type 2
• Gjøre rede for standardkost, spesialkost og konsistenstilpasset kost på helseinstitusjoner
• Gjøre rede for metoder for dokumentasjon, krav til konfidensialitet, samt juridiske og etiske aspekter ved journalføring
• Forklare planleggingsmodeller og hvordan disse brukes i kunnskapsbasert forebyggende ernæringsarbeid
• Gjøre rede for sentrale ernæringsutfordringer globalt og variasjon i forekomst over tid
• Forklare sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår
• Forklare hvordan det helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeidet er organisert nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Ved fullført emnet skal du kunne

• Vurdere kosthold i forhold til matvarebaserte kostråd og næringsstoffanbefalinger og gjenkjenne kilder til næringsstoffer i kostholdet
• Bruke relevante verktøy for registrering og næringsberegning av kosthold
• Analysere kostholdet på individ-, gruppe- og befolkningsnivå i lys av bærekraft og miljøhensyn
• Gjennomføre en klinisk samtale ved hjelp BIO-modellen
• Vurdere risiko for underernæring og identifisere ulike former for underernæring hos barn og voksne
• Utføre en enkel ernæringskartlegging og foreslå en ernæringsdiagnose
• Gi individuelle kostråd for å fremme helse og forebygge kroniske sykdommer
• Anvende kunnskap om måltidsproduksjon og måltidsservice på helseinstitusjoner
• Analysere faktorer som påvirker pasientens matinntak og foreslå relevante tiltak for å øke energi- og proteininntaket
• Analysere samfunnsmessige og individuelle faktorer som påvirker kostrelatert atferd i befolkningen

Generelle kompetanse

Ved fullført emnet skal du kunne

• Anvende prinsippene for kunnskapsbasert ernæringspraksis
• Anvende vitenskapelig litteratur om ernæringsrelaterte tilstander og sykdommer
• Reflektere over sammenhengen mellom kosthold, helse, sykdom og bærekraft
• Reflektere over etiske problemstillinger i ditt arbeid som klinisk ernæringsfysiolog i tråd med yrkesetiske retningslinjer

Forbeholdt studenter på Klinisk ernæring (master).

Studenter må hvert semester melde seg til undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.

Opptakskravene til masterstudiet i klinisk ernæring.

En programstudent som har vært borte fra ernæringsstudiet i mer enn to år sammenhengende, kan pålegges av fakultetet å gjenta tidligere godkjent obligatorisk undervisning og/eller tidligere beståtte eksamener før studenten får gå videre i studiet.

Ernæringsstudiet er et heltidsstudium og det forventes at du stiller forberedt til undervisning.

Fagressurser kan ikke videreformidles eller publiseres uten særskilt tillatelse fra eier av opphavsretten til materialet.

Ved studiestart skal du fylle inn egenerklæringsskjema for MRSA og tuberkulose. Det er viktig at du setter deg inn i hvilke retningslinjer for vaksiner og medisinsk testing som gjelder for deg som helsefagstudent før du skal i praksis.

Undervisningen i emne består av forelesninger, gruppeundervisning, seminarer og praksis. Emne har flere obligatoriske aktiviteter som må være godkjent for at du skal kunne gå opp til eksamen:

• Sikkerhetsopplæring
• Undervisningsaktiviteter
• Praksis
• Skriftlige oppgaver

Du må fullføre obligatorisk sikkerhetsopplæring innen 1. september i ditt første studieår:

• HMS0501 – Sikkerhet og fysisk miljø
• HMS0302 – Utviklende læringsmiljø
• HMS0503 – Laboratoriesikkerhet
• HMS0505 – El-sikkerhet
• HMS0506 – Klinikksikkerhet

Det er 15 obligatoriske undervisningsaktiviteter i emnet og du må delta på minst 12 (fraværskvote). De obligatoriske undervisningsaktivitetene er markert i timeplanen på semestersiden.

Fraværsgrensen skal dekke normalt sykdomsfravær og lignende. Du får derfor ikke gyldig forfall til undervisning på grunnlag av legeattest, selv om fraværet skyldes hindringer som du selv ikke kan lastes for. I særlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig eller langvarig sykdom, kan du søke om tilrettelegging.

Det er obligatorisk praksis:

• En dags observasjonspraksis på sykehus.
• Tre dagers praksis på et sykehuskjøkken, hvor du må delta alle tre dagene.
• Fire dagers praksis på en sykehjemsavdeling, hvor du må delta på minst tre av dagene.

I praksisperiodene bruker studentene arbeidstøy som blir utdelt ved sykehusene og sykehjemmene. Arbeidstøyet består av klinikkbukser og kittel med korte ermer for å sikre adekvat håndhygiene. Religiøse hodeplagg (hvite) er tilgjengelig for de som ønsker det. Det er ikke tillatt med privat arbeidstøy, eller synlig privat tøy under eller over arbeidstøyet. Det er i tråd med retningslinjene i helsevesenet: eHåndbok - Arbeidstøy

Det gis kun støtte for reiser utenfor Oslo og Akershus (Stor-Oslo) i forbindelse med praksis. Dette er i tråd med reglene på det medisinske fakultetet Reiseutgifter og bolig - Universitetet i Oslo. Det kan gis en kompensasjon for mellomlegget mellom kostnad innenfor Stor-Oslo (sone N4) og praksisstedet. For student som må reise til f. eks. Sykehuset i Vestfold gis det en kompensasjon for mellomlegget mellom kostnad til sone N4 og Sykehuset i Vestfold. Dersom man skal reise flere dager i samme uke til praksissted i sone N4, bør man undersøke om det vil lønne seg med et 7-dagers kort for hele Stor-Oslo i stedet for å kjøpe enkeltreiser.

Hvis du er syk eller har annen gyldig grunn til fravær fra obligatorisk aktivitet, må du ta dette på nytt.

Det er obligatoriske skriftlige oppgaver:

• Matvarekunnskap: tre individuelle skriftlige oppgaver og en skriftlig gruppeoppgave
• Samfunnsernæring: en skriftlig oppgave.

Hvis du er syk eller har annen gyldig grunn til manglende innlevering, kan du søke om utsatt frist. Dersom utsatt frist ikke er mulig, kan du i stedet søke om en ny oppgave.

Individuell skriftlig prøve.

Obligatorisk aktivitet må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Eksamen og sensur ved Det medisinske fakultet.

• Enkel kalkulator i Inspera
• Norsk ordbok

Om du ønsker å ta eksamen på nytt har du mulighet til å gjøre det ved neste ordinære eksamen. Du melder ifra om dette i nettskjema innen 1. september for emner med eksamen på høstsemesteret og 1. februar for emner med eksamen på vårsemesteret. Ved gjentak vil resultatet følgje den gjeldende karakterskalaen for emnet.

Eksamen i dette emnet kan ikke gjentas etter at eksamen i ERN3000 og ERN3010 er bestått.