RESA1001 – Religion i det offentlige rom - makt, media, politikk

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

På 1900-tallet var Europa preget av en økende sekularisering, hvor religion fikk stadig mindre plass i det offentlige rom. I overgangen til 2000-tallet ser vi imidlertid at religion har fått øket dekning i media og større spillerom i politikken og andre samfunnsfelt. Religion er også et felt som i stor grad trekkes inn i samfunnskonflikter, enten det er integrering, likestilling, miljøvern, skole eller ytringsfrihet – selv i samfunn så sekulære som de skandinaviske. Alle disse utfordringene spiller seg ut i det offentlige rom. Dette emnet tar utgangspunkt i hvordan religion behandles og kommer til uttrykk i dette rommet.

Emnet har tre hoveddeler:
1) religion, stat og menneskerettigheter
2) religion i media
3) religiøse ledere

I den første delen av emnet ser vi på hvordan moderne stater begrenser og tilrettelegger for religiøs praksis i det offentlige rom. Vi vil særlig se på utviklingen i Norge, både historisk og i dag, og bli kjent med norske særegenheter i lys av øvrige europeiske modeller for integrering av religion i det offentlige rom. Videre vil vi behandle hvordan menneskerettighetene preger både lovverket og konkrete konflikter. Et sentralt moment på tvers av disse temaene blir statens forhold til og behandling av religiøs majoritet og minoriteter.

I den andre delen av emnet tematiserer vi hvordan religion behandles og kommer til uttrykk i media. Vi vil særlig se på hvilke mekanismer som preger religionens rolle i den offentlige samtalen og hvordan religion blir del av samfunnskonflikter i media. Videre vil vi se på hvordan religiøse symboler og retorikk spiller seg ut i disse konfliktene, og hvordan dette så igjen preger religiøst liv.

I den tredje delen av emnet tematiserer vi hvilken rolle religiøse ledere har i det norske samfunn, hvordan disse utvikles og preges av hverandre. Særlig vil forholdet mellom religiøse lederes roller i nye minoritetsreligioner og den norske kirke som majoritetsreligion gjennomgås.

Hva lærer du?

Læringsutbyttet på dette emnet er inndelt i kunnskap, ferdigheter og dannelse.

Etter fullført emnet skal studentene ha kunnskap om:
• hvordan mediatisering og hvordan mediatisering av religiøse konfliktspørsmål preger både den offentlige samtalen og trosliv.
• religionsfrihet, menneskerettigheter, og hvilke rettighetskonflikter som står sentralt i dagens norske samfunn.
• sentrale religionspolitiske modeller og systemer, og hvordan de begrenser eller tilrettelegger for religion i det offentlige rom.
• hvordan sekularisme og multikulturalisme utformes og utfordres i norsk offentlighet og religionspolitikk.
• at de har kunnskap om lovgreguleringen av tros- og livssynsfeltet i Norge og statens forhold til trossamfunn fra 1814 til i dag.

Etter å ha fullført emnet skal studenter ha ferdigheter som lar de:
• gjenkjenne og vurdere religioners rolle i offentlige samtaler og rom i lys av relevant faglitteratur.
• gjenkjenne når det oppstår spenninger mellom religionsfrihet og andre menneskerettigheter, og kunne anbefale måter å adressere disse i lys av relevant faglitteratur.
• gjenkjenne når religiøse symboler eller argumenter brukes i offentlig ordskifte og kunne kritisk drøfte mulig årsak og virkning i lys av relevant faglitteratur, samt kunne anbefale grep for å adressere mulige konflikter.
• vurdere spørsmål hvor religion kommer til uttrykk i det offentlige rom i lys av ulike religionspolitske systemer.
• skrive en policy-anbefaling for en konkret samfunnsaktør, som gjør bruk av relevante begrep og faglitteratur, redegjør for en konkret utfordring og kritisk drøfter mulige policy-anbefalinger.
• bruke medieovervåkningsverktøyet Retriever/A-tekst til innsamling av kildemateriale.

Studenter vil i løpet av emnet utfordres på egenskaper som:
• evnen til å kunne formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig.
• evnen til å samarbeide med ulike medstudenter med mål om å adressere en konkret problemstilling.
• faglig redelighet og etterrettelighet i skriftlig og muntlig arbeide.
• åpen kritisk tenkning alene, i grupper og på vegne av andre.
• evnen til å se spørsmål om religioners plass i offentligheten fra flere ulike hold
• evnen til å sortere fagstoff og å forberede seg til arbeide på en adekvat måte

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer. Emnet er ikke åpnet for enkeltemnestudenter.

Undervisning

Undervisningen består av et ukentlig tre-timers seminar. I seminarene vil vi dels bearbeide og drøfte pensum, dels jobbe med konkrete problemstillinger og dels jobbe i grupper med skriftlige arbeider. Det er ikke obligatorisk oppmøte, men mye av arbeidet med arbeidskrav, som skal inn i eksamensmappen, gjøres i seminarene.

Tidlig i semesteret vil studentgruppen deles inn i mindre grupper. Disse får tildelt en aktør og problemstilling som de i løpet av semesteret skal skrive en policy-anbefaling til. En del av skrivearbeidet vil foregå i seminarene, og en del skal foregå mellom seminarene. Den endelige policy-anbefalingen skal godkjennes, presenteres og gå inn i eksamensmappen.

Studentene må også være klare til å holde korte innlegg i seminarene om tema de har skrevet oppgaver om.
Undervisningen forutsetter aktiv deltakelse og forberedelse, og det er sterkt anbefalt å etablere en kollokviegruppe på dette emnet.

Obligatoriske aktiviteter:

For å gå opp til eksamen må følgende oppgaver leveres inn på fastsatte tidspunkt og bli godkjent:
• Ett resymé av en pensumartikkel eller et kapittel for felles bruk blant studentene (500 ord).
• Ett refleksjonsnotat over religionspolitiske systemer (1000-1200 ord).
• En samskrevet policy-anbefaling rettet mot en bestemt aktør basert på en konkret problemstilling/konfliktspørsmål (1500-2000 ord). Policy-anbefalingen skrives og drøftes over hele semesteret.
• Presentasjon av policy-anbefalingen på en av de siste undervisningene.
• Hverandre-vurdering av en annen gruppes policy-anbefaling (200 ord).
• Hver student skal ukentlig identifisere én sak hvor religion er omtalt i media, gjerne ved bruk av verktøyet A-tekst/retriever.

Eksamen

Emnet har mappeeksamen.

Mappen skal inneholde:
• Policy-anbefaling
• Refleksjonsnotat
• Resymé
• Presentasjon
• Hverandre-vurdering

Totalt ca. 3200-3900 ord.

Innlevering i Inspera

Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Bachelor

Undervisning

Hver høst

Eksamen

Hver høst

Undervisningsspråk

Norsk

Kontakt

TF-infosenter