Gir råd til politikere for å sikre framtiden

I Norge er det over 2 000 utrydningstruede arter. Vei- og boligbygging er med på å presse disse artene bort fra stedene de holder til.

– Vi jobber for å bevare det biologiske mangfoldet, sier Anna Blix i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold, SABIMA. Når vi mister arter blir vi mer sårbare for klimaendringer. Fremmede arter kan blant annet true de artene vi har naturlig. Når vi bygger veier eller boliger hender det at vi gjør det i et verdifullt naturlandskap. Artene har en betydning og verdi i seg selv, men det er også en forsikring mot klimaendringer. Hvis vi bygger på utsatte områder ødelegger vi vårt eget framtidsgrunnlag.

– Denne jobben er en fin kombinasjon av fag og politikk. Man må ha interesse av å forstå det politiske systemet, og vilje til å påvirke det.

Hvordan kan disse artene være en forsikring mot klimaendringer?

– Hvis vi har et økosystem med mange arter er det mer robust mot endringer. Hvis en art blir borte er det ikke sikkert en annen art kan ta den funksjonen den utdødde arten hadde i økosystemet. Hvis vi har få arter i et økosystem er det færre arter å ta av. Hvis du for eksempel har et steingjerde og tar ut én stein går det bra. Kanskje kan du ta ut flere uten at det raser. Hvis det fra før er få steiner skal det mindre til for å få gjerdet til å rase sammen, forklarer Anna.

Ny lov om import av fremmede arter

Som rådgiver jobber Anna med å informere om naturlandskap og artsmangfold. Det er mange som har glede av hennes ekspertkunnskap, men den viktigste oppgaven er å informere politikere.

– Vi jobber opp mot politikere når de tar beslutninger som kan påvirke naturen. Det er saker som statsbudsjettet, jordbruksforhandlingene eller høringer. Nå har det nylig vært en høring om en forskrift om fremmede arter. Denne forskriften påvirker hvordan vi behandler arter som ikke naturlig hører til i Norge. Vi vet fremdeles ikke helt hvordan lovteksten blir, men den kommer til å påvirke blant annet hvilke arter som kan kjøpes og plantes ut på et hagesenter, sier Anna.

– Enkelte fremmede arter importeres av landbruksaktører. Et eksempel er utenlandske humler som bestøver planter i drivhus. Dersom disse rømmer, vil de utgjøre en trussel for norske humler som lever i området fordi de utenlandske kan spre sykdommer og konkurrere med de lokale artene om ressurser. Man kan helt fint bruke norske humler til bestøvning i drivhus, men det er litt dyrere. Derfor er det en konflikt mellom landbruket og miljøorganisasjonene. 

Kombinerer fag og politikk

– Jeg bruker mye av kunnskapen jeg fikk fra studiene i jobben. Nesten alle som jobber her har en liknende fagutdanning. Jeg får jobbe mye med mine fagfelt kulturlandskap og fremmede arter. Jeg kan velge hvilken kompetanse jeg vil tilegne meg innenfor området og jeg kan bruke tid på å lære meg mer. Jobben er veldig allsidig fordi jeg kan gjøre alt fra å skrive en høring en dag til å snakke med media dagen etter. Det er en liten organisasjon, så jeg får mange varierte arbeidsoppgaver.

Hvordan er det å kombinere fagkunnskap og politikk?

– Denne jobben er en fin kombinasjon av fag og politikk. Man må ha interesse av å forstå det politiske systemet, og vilje til å påvirke det. Det er viktig å jobbe politisk samtidig som vi har fagkunnskap, fordi vi har kunnskapen som trengs for å ta gode beslutninger for framtiden. Vi utrydder mange arter og det er en stor belastning for naturen. Det er utrolig mange som snakker om veibygging og boligbygging, mens få snakker for artene. Det er viktig at vi husker naturen i planlegging av framtiden fordi nettopp naturen er grunnlaget for framtiden.

– Det er viktig at vi husker naturen i planlegging av framtiden fordi nettopp naturen er grunnlaget for framtiden.

Annas arbeidsgiver er generalsekretær i SABIMA, Christian Steel. Han opplever at biologikandidatene fra UiO sitter på solid kunnskap om biologi og økologi. Men siden ikke alle kan eller vil jobbe med forskning, er det viktig også å få med seg kunnskap og engasjement for samfunnet og naturen rundt seg.

 – Både engasjement for natur, og kunnskap om politikk og forvaltning er viktig i denne jobben, sier Steel. – For oss er det av betydning at du har erfaring med å sette fagkunnskapen din inn i en større samfunnsmessig sammenheng. Steel anbefaler studenter å involvere seg i politikk og samfunn gjennom verv i frivillige organisasjoner eller politiske partier. – Slik kan du lære, bidra og påvirke, samt at det er viktig for framtidige arbeidsgivere.

Videre forteller han at for å få jobb i SABIMA er det viktig med kunnskap om arter. - Artskunnskap er noe vi etterspør i SABIMA – at folk engasjerer seg i feltbiologi og artskunnskap, og setter seg inn i en artsgruppe. Ingen kan kunne alle arter, men uten å kunne identifisere arter, er det vanskelig å være presis på både økologi og forvaltning.

– Har noen av kursene på studiet vært spesielt relevante for jobben du har nå, Anna?

– Jeg hadde et kurs i forvaltningsbiologi og et i generell økologi, hvor vi lærte om forståelsen av hvordan ulike arter henger sammen. Det har vært veldig nyttig kunnskap. I tillegg har masterstudiet vært nyttig for å lære å jobbe selvstendig og å styre sine egne prosjekter.
 

Les flere karriereintervjuer