Justina tok Biologi 1 på videregående, og skjønte at det var dette hun ville gå videre med.
– Molekylærdelen var veldig spennende, og jeg likte også økologi. Faget er veldig variert, og det synes jeg var gøy.
Da hun skulle søke studie, var Universitetet i Oslo et klart førstevalg.
– Det er toppuniversitet i Norge, og veldig bra på biologi. Nå som jeg er i gang, er jeg kjempefornøyd. Professorene bryr seg veldig om studentene og har et engasjement for faget som smitter. Ikke minst er studiemiljøet veldig bra.
Gå til studieprogrammet biovitenskap
Justina hadde ikke Biologi 2, men syntes likevel at overgangen til studiet gikk bra.
– Det kan selvfølgelig bli litt ekstra arbeid når stoffet er helt nytt, men hvis du legger inn litt jobbing hver uke, er det helt greit å komme gjennom det. Og så hjalp det at jeg ble kjent med folk på Bikuben. Mine nærmeste venner har jeg blitt kjent med der. Vi jobber sammen, men vi er også veldig sosiale, så vi kom oss gjennom det sammen.
Bikuben er lokalet hvor bachelorstudentene i Biovitenskap leser sammen, gjør gruppearbeid og henger sammen, og det har også en liten kjøkkenkrok med vannkoker og mikrobølgeovn.
– Vi har blitt en veldig tett gjeng. Jeg kjenner alle på kullet mitt. Det er veldig sosialt og hyggelig, du får en sånn følelse av at dette er gode folk.
Justina bor på Kringsjå studentby i en liten hybel med egen kjøkkenkrok.
– Det er ganske lett å få studenthybel. Du får liksom alt på ett sted. Fordi så mange andre også bor på studenthybel, er det veldig lavterskel å møtes og lage middag sammen, eller gå en tur rundt Sognsvann og se om vi kan få øye på nordlyset.
Programmering og bioinformatikk
På Biovitenskap har studentene programmering fra første semester. Justina hadde ikke noe erfaring med det fra før, men det viste seg å bli hennes favorittfag. Hun bestemte seg for å fortsette i den retningen.
– Du kan bruke det til mye, så det er veldig relevant med tanke på jobb. Dette er kunnskap som trengs innen alle fagfelt i biologi, for alle har data de må jobbe med, og som må håndteres og analyseres. Da er det er en stor fordel å kunne det godt. Problemene oppstår ofte når det kommer feilmeldinger og lignende, når koden ikke fungerer. Da må du ha peiling på hva du driver med.
Justina vurderte også å ta et rent bioinformatikkstudie, men var redd for at hun skulle miste det biovitenskapelige grunnlaget hun får ved Universitetet i Oslo. Nå skal hun i gang med arbeidet med masteroppgave. Hun venter bare på resultatene fra laben, som gir henne et datasett hun skal jobbe med.
– Jeg skal jobbe med sardiner fra Sør-Afrika. Planen er at vi skal ta en helgenomsekvensering, det vil si gjøre en fullstendig analyse av arvestoffet og se hva det kan si om egenskapene deres. Målet er å finne informasjon som kan bidra til å opprettholde bestanden, og som kan brukes av fiskerier.
Arbeidspraksis som del av studiet
Det siste halvåret av bacheloren valgte Justina faget Arbeidspraksis i biovitenskap. Ulike bedrifter utlyser praksisplasser som studentene kan søke på, og Justina fikk praksis hos bioteknologifirmaet Curida Diatec, som jobber med antistoffer, og gikk på jobb her én og en halv dag i uka.
– Jeg gjorde analyser og annet typisk lab-arbeid, i tillegg til litt kontorarbeid. Det var veldig nyttig, og jeg lærte mye. Jeg fikk jobbe mye selvstendig og ble veldig trygg på lab-arbeid. Ikke minst ble jeg tryggere på meg selv, og det var fint med et innblikk i en type jobb jeg kan ha etter studiet.
Se eksempler på hva tidligere studenter i biovitenskap gjør i dag
Erfaringen er også god å ha og kommer godt med når man skal søke jobb. Mange av studentene får tilbud om sommerjobb etter arbeidspraksis.
– All erfaring er jo bra. Uansett hvor du vil senere, er det en fordel at du faktisk har litt erfaring fra arbeidslivet. Dessuten var det veldig hyggelig. Kollegaene mine snakket mye om bioteknologi, som de har veldig greie på, og det var veldig interessant.
Selv om Justina likte arbeidspraksisen og labarbeidet godt, ble hun også sikrere på at det hun ønsket å gå videre med, var programmering. Når hun er ferdig med studiet, kunne hun godt tenke seg en jobb innenfor medisin.
– Det som er med bioinformatikk, er at prosedyrene og programmene er mye de samme, uansett hvilken type individer jeg jobber med. Men det er selvfølgelig lettere å jobbe med sardiner, ettersom man slipper å ta hensyn til personvern, ler Justina.
Les mer om bachelor i biovitenskap
Les mer om våre studier innen realfag og teknologi
Skrevet av: Merethe Alm
Foto: Newslab/UiO