Det var ikke åpenbart at Jonatan Keus Østhus skulle ta farmasi da han skulle velge utdanning etter videregående.
– Jeg var veldig glad i kjemi, og kunne tenke meg en utdanning i den retningen. Samtidig hadde jeg lyst til å studere noe med helsefag, og vurderte en stund å søke medisin. Men så besøkte jeg UiO på Åpen dag og gikk på informasjonsmøtet til Farmasi. Der oppdaget jeg at dette var en mulighet til å gjøre begge deler. Det var liksom det beste fra to verdener.
Jonatan søkte seg til Farmasi, og har aldri sett seg tilbake. Fascinasjonen for kjemi har han fortsatt.
– Legemiddelkjemi er nok det jeg synes er mest interessant. Tenk at man faktisk kan finne ut akkurat hvilken del av en molekylær struktur som står for en bestemt funksjon i et legemiddel.
Les om studieprogrammet i farmasi
Lærer å fremstille legemidler
Samtidig er Jonatan veldig glad i faget galenisk farmasi, hvor studentene lærer om hvordan legemidler, eller medisiner, fremstilles, fra virkestoff og hjelpestoff fram til ferdig legemiddelform.
– Vi får prøve oss på produksjon av legemidler. Det er mye mer komplisert enn man skulle tro. Hvilke stoffer skal inngå i et legemiddel og hvilken form bør det ha? Hvordan skal du få det inn i en pasient på best mulig måte med tanke på sykdommen eller tilstanden til pasienten? Og hvordan måler vi egentlig kvaliteten på det vi lager?
Det er egentlig det viktigste, forteller Jonatan – å passe på at et legemiddel er det du sier det er, og at alt er kvalitetssikret.
Farmasøytene trenger også å vite hvordan de ulike virkestoffene fungerer på pasienten, rent biologisk.
– Si at noen skal kjøpe for eksempel en pakke Ibux, og så vil de samtidig ha Naproxen, en medisin mot menstruasjonssmerter. Da må farmasøyten vite at disse legemidlene kan påvirke hverandre slik at man får uønskede effekter.
– Et annet eksempel er medisiner som ikke kan tas av gravide fordi det kan skade fosteret. Slik kunnskap har vi fra farmasøytisk forskning.
Variert studiehverdag
På studiet er det mange forelesninger og mye lab, og studentene får en fin blanding av teori og praksis.
– Jeg synes lab er kjempegøy, forteller Jonatan.
De har også mange kollokvier, hvor studentene løser oppgaver sammen.
– Og så har vi det som heter PBL, eller problembasert læring.
Her blir studentene delt inn i grupper, som får hver sin case som de skal løse. Dette er pasientsaker, hvor det for eksempel kan være lagt inn en feil i behandlingen. Gruppen skal komme fram til hva som er feilen og hvordan de heller skulle ha gjort det.
– Det er en veldig god måte å lære på, og gøy.
Erfaringen kommer også godt med i sjette semester av studiet, når studentene har praksisperiode i apotek. Mange har også deltidsjobb i apotek under studiet, og etter fullført praksis får studentene ekspedisjonsrett, sånn at de kan jobbe som farmasøyt og får høyere lønn selv om de har et par år igjen av studiet.
Den beste farmasiutdanningen
For Jonatan var den faglige kvaliteten på studiet viktig da han søkte seg til UiO. Mange av underviserne han møter her, har skrevet lærebøker som brukes også på de andre farmasiutdanningene. Ved UiO er farmasistudiet femårig med integrert master, noe som betyr at du søker deg til hele løpet med en gang. Dette synes Jonatan, som nå er på tredje året, er en fordel.
– Jeg synes det er fint å få hele studiet i ett løp, sånn at jeg vet at jeg skal ta masteren her. Det blir dessuten et mye tettere miljø når kullet får alle fem årene samlet. Vi rekker å bli kjent med de andre studentene, og samholdet blir veldig bra.
Godt samhold på studiet
Jonatan syntes det var veldig lett å bli kjent med folk da han begynte på studiet.
– Alle var veldig åpne, og det var kjempelett å ta kontakt med folk. Men det kommer ikke helt av seg selv. Man må tørre å ta initiativ, og delta på fester og annet som arrangeres.
Det er hele seks studentforeninger som har sin tilhørighet på Farmasøytisk institutt, og Jonatan sitter i styret i de fleste av dem.
– Vi har linjeforeningen som arrangerer fest og gøy, og fagutvalget, som handler om studentdemokrati og faglig utbytte, sier Jonatan.
– Vi har et tidsskrift, og en studentgruppe under veldedighetsforeningen Farmasøyter uten grenser. Akkurat nå jobber vi med et Vietnam-prosjekt, hvor vi støtter et barnehjem i Vietnam med medisinsk utstyr. Og så har vi en innovasjonsforening, som driver mer industrirettet.
Sikter mot jobb i legemiddelindustrien
Det er mangel på farmasøyter i Norge, så alle nyutdannede er nærmest garantert jobb. Det vanligste arbeidsstedet er apotek, men det finnes mange andre muligheter også. Jonatan sikter seg for eksempel inn på industrien.
– På sikt kunne jeg gjerne tenke meg en lederjobb i et legemiddelfirma, eller å bli det som heter QP, eller kvalifisert person.
Alle virksomheter som fremstiller legemidler må ha en QP som godkjenner eller underkjenner det de lager. Det er veldig få som har denne typen stilling, så det stilles høye krav til dem. Godt betalt er det også, skjønt det ikke er det viktigste for Jonatan.
– Man tjener godt som farmasøyt. Egentlig uansett hva man gjør.