– Biologi er alltid relevant og spennende, og det er så bredt. Og med all forskningen er studiet hele tiden oppdatert – det gir svar på så mange spørsmål vi alltid har lurt på.
Gå til studieprogrammet biovitenskap
Vi treffer oslojenta Anna Julia Krynicka (21) inne på Kristine Bonnevies hus, hvor biologistudentene ved Universitetet i Oslo holder til. Hun går siste året av en bachelor i biovitenskap, og planlegger å starte på en mastergrad neste år.
Nytt på bachelorstudiet i biovitenskap fra denne høsten av er at studentene nå velger mellom tre ulike studieretninger etter første semester: «Beregningsbiologi og bioinformatikk», «Biomangfold, økologi og evolusjon» eller «Molekylærbiologi og biomedisin».
– Jeg tror det er lurt å gjøre det om til tre retninger. Da kan du velge bort noen av fagene du ikke er like interessert i, sier Anna Julia, som selv peiler seg inn på molekylærbiologi.
De tre studieretningene
- Beregningsbiologi og bioinformatikk kombinerer biovitenskap med programmering, beregninger, maskinlæring og kunstig intelligens for å utnytte de stadig voksende datamengdene innen biologien.
- Biomangfold, økologi og evolusjon gir deg kunnskap som er avgjørende for å snu utviklingen med nedbygging av natur, utrydding av arter og globale klimaendringer.
- Molekylærbiologi og biomedisin gir deg innsikt i cellens prosesser på molekylært nivå, og hvordan disse brukes i medisinsk forskning og bioteknologi.
Valgte studie ut fra nysgjerrighet
For noen starter kanskje studievalg med hva man vil bli. For Anna Julia var det heller et valg om hva hun likte og var interessert i.
– For min del var biologi så spennende at jeg bare måtte studere det. Jeg får finne ut hva jeg helt konkret skal bli senere. Det er et stort privilegium å studere noe du bare er interessert i.
Anna Julia hadde også biologi på videregående. Opprinnelig hadde hun valgt kjemi, men i første kjemitime ble hun så skremt av elektronbaner at hun raskt byttet fag.
– Det kan være en fordel å ha biologi på videregående, men du må ikke. Det eneste som spiller noen rolle er motivasjon. Synes du biologi er spennende, så vil det gå fint!
Hun er særlig fornøyd med foreleserne. Ofte er dette forskere som er fremst i fagfeltet selv, og som kan dele av egen forskning i forelesningene. Anna Julia beskriver studiehverdagen som en god blanding av organisert læring og å lese selv. Du lærer teorien i forelesning, og tester den ut i praksis på labben.
– Og så er studiet godt lagt opp – særlig for dem som kommer rett fra videregående. I tillegg til de faste forelesningene finnes det flere tilbud som åpne timer, kollokvietimer, lab og rom for å få den hjelpen man trenger. Og med obligatoriske gruppetimer får du fordøye det du har lært, sier hun.
En sommer med labliv og læring
Utover vanlig undervisning har universitetet flere muligheter for sommerprosjekter, som via UiO:Livsvitenskap. Da drar du på matchmaking-seminar og mingler rundt på stands med forskere som trenger hjelp til forskningsprosjektene sine.
I tillegg har de «Lunsj hos Kristine», hvor Biovitenskapelig fagutvalg inviterer folk til å holde foredrag – gjerne om noe morsomt eller noe med wow-faktor. Før sommeren snakket en forsker om arbeidet sitt med fluorescensmikroskopi.
Etter foredraget gikk Anna Julia og en venninne bort til foreleseren og spurte om de kunne bidra – og i to uker på tampen av sommeren ble de med på prosjektet for å lære om livet på labben, forskningslivet og nye metoder.
– Metodene jeg lærte vil jeg få skikkelig bruk for. Først var vi der for observasjon og ble fortalt hva vi skulle gjøre, og så ble vi mer selvstendige og fikk prøve mer på labben. Det er lurt å knytte til kontakter når du får muligheten, oppfordrer Anna Julia.
– Alle som velger biologi er på samme bølgelengde
Ikke overraskende er det mer enn bare det faglige som treffer biologistudenten. Hun trives godt sosialt også, selv i en stor studentby som Oslo.
– Jeg elsker Oslo! Det er en så fin by, sier Anna Julia, som selv er oppvokst i byen.
– Jeg har møtt så mange engasjerte folk! Det er en fordel med å studere noe du genuint liker, for du vil alltid ha noe til felles med de andre på studiet. Jeg føler at alle som velger biologi er på samme bølgelengde.
Anna Julia sitter i Biologivitenskapelig fagutvalg, og har også vært med på å starte den nye linjeforeningen Kodon. De planlegger brettspillkveld, paint 'n' sip, quiz og stipendpils.
– Ellers arrangerer vi også større ting som halloweenfest, nyttårsbord og sommeravslutning.
Noe annet som knytter studentene sammen, er Bikuben – fellesarealene for alle som studerer biologi. Der finner du både lesesal, fellesarealer til å lese, grupperom med tavler, sofa og et lite kjøkken.
Neste år åpner dessuten det nye Livsvitenskapsbygget. Dit flytter biologistudentene inn sammen med kjemi, farmasi og miljøer fra medisin, odontologi og Oslo universitetssykehus. Anna Julia ser et stort potensial for mer samarbeid dem imellom – også mellom fagutvalgene.
– Norge trenger spesialister i alt
Anna Julia planlegger å ta en mastergrad i biokjemi og molekylærbiologi. Etter studiene holder hun foreløpig mulighetene åpne.
– Norge trenger spesialister i alt, og vi har mye natur som må vernes. Du kan bli forsker, naturfag- eller biologilærer, rådgiver innen miljøpolitikk i et direktorat eller et politisk parti, jobbe innenfor helsesektoren på lab eller sykehus, eller drive med naturforvaltning og bioinformatikk – for å nevne noe.
– Biologi er så gøy, og jeg er åpen for mye rart så lenge jeg kan fortsette med biologi. Jeg tar det litt som det kommer, men vil finne noe som er så spennende at jeg kan forske på det.
Se eksempler på hva du kan bli med utdanningen
Les mer om bachelor i biovitenskap
Les mer om våre studier innen realfag og teknologi
Skrevet av: Ane Solstad Sønnesyn
Foto: Newslab/UiO