– Mange tenker ikke over at biologi og fysikk kan kombineres, men for å få til prosjektet vårt trenger vi begge deler, sier fysikkstudent Nigar Abbasova.
Sammen med flere andre fysikk- og biologistudenter har hun brukt fredagsettermiddager dette semesteret på forsøk med å rotere celler ved hjelp av elektriske felt.
– Fysikk har aldri vært min sterkeste side, men det er gøy å bruke fysikk i celleprosjektet vårt, sier biologistudent Elizabeth Surgucheva.
Biologi og fysikk er motsatte verdener
Studentene forteller om ulike fagtradisjoner og ulike måter å lære på. I biologi er det mange ord og begreper å huske. Elizabeth forteller at de gjerne tyr til rare analogier for å huske ting som molekyler og deres funksjon.
I fysikken er det omvendt, mener Nigar:
– Vi skal helst ikke huske så mye, men heller komme fram til resultater basert på grunnleggende sammenhenger. Så det er to motsatte verdener, men når vi møtes blir det kjempegøy.
På LagLivLab har studentene lært av hverandre. LagLivLab består av flere laboratorier for å jobbe med celler. Utstyr og veiledere er tilgjengelig for studenter som ønsker å være med. Hva de skal jobbe med, og hvor mye tid de ønsker å bruke, er opp til studentene selv.
Roterende celler kan bli diagnoseverktøy
Elizabeth og Nigars gruppe jobber med celler som de dyrker i en bestemt væske, et medium. Når de utsetter cellene for et elektrisk felt er håpet at cellene skal rotere.
Lenge fikk de det ikke til, helt til en på gruppa leste seg opp på medier og fant ut at det kanskje manglet sukker. Da funket det.
Målet på sikt er å kunne bruke teknikken som et diagnostisk verktøy. Tanken er at ulike celler roterer forskjellig.
En sykdom de kommer til å studere er adrenoleukodystrofi, eller ALD. En genmutasjon gjør at det samles lange fettsyrer i cellene, noe som gir skader på nervesystemet.
Studentene tror disse cellene kommer til å ha et annet rotasjonsmønster enn andre ettersom de er tyngre.
Foreløpig jobber de med HeLa-celler, som er en celletype med en ganske utrolig historie. De stammer fra amerikanske Henrietta Lachs, som døde av kreft i 1951. Cellene hennes har imidlertid vist seg å være udødelige.
– Lært sykt mye
LagLivLab-studentene er på laben av egen lyst, uten krav og uten at de skal testes på noe tidspunkt.
– Jeg har lært så sykt mye, uten å måtte sette meg ned og lære det på egen hånd. Jeg har fått kunnskapen presentert av andre og spesielt andre biologistudenter, ikke bare professorer. Studentene forklarer ting veldig enkelt, det er deilig, for biologi er et komplekst fagfelt, sier Nigar.
Elizabeth synes det er for lite labarbeid i studiet og er spesielt glad for å ha fått mer erfaring på lab og utviklet god lab-etikette. Hun har også fått deltidsjobb i et biotek-selskap.
– Jeg er glad for å ha kommet inn i bransjen, og tror jeg ble mer attraktiv av å ha LagLivLab på CVen, sier hun.
Nigar forteller at hun i sommer hadde et praksisopphold på Niels Bohr-instituttet i København, hvor hun deltok i forskning innen biofysikk.
– Når de spurte om de skulle lære meg å splitte celler, var det stas å kunne si at det kunne jeg fra før. Vi har lært hvordan en standard cellelab fungerer, hvor cellene og kjemikaliene er. Vi vet akkurat hvordan vi skal oppføre oss, sier hun.
Men det viktigste med LagLivLab er at det er veldig hyggelig.
– Vi har det så fint, det føles som å være med i en forening, egentlig, sier Elizabeth.
Lyst til å være med? LagLivLab er åpent for alle realfags- og medisinstudenter ved UiO.
Aktuelle studieprogram
Elizabeths bachelorprogram: Biovitenskap
Nigars bachelorprogram: Fysikk og astronomi