Une ble kjent med batterienes fysikk i sommer

Fysikkstudenten Une har i sommer byttet ut studiene på Blindern med å analysere batterier på Kjeller. – Jeg lærer så mye om arbeidslivet som jeg ellers ikke hadde lært, sier Une om årets sommerjobb. 

smilende kvinnelig student foran ekseperiment-utstyr

Une håper å kunne kombinere programmering og forskning på grønn energi når hun skal ut i jobb. Som fysikkstudent lærer du tidlig å programmere. – Uten programmering hadde jeg ikke hatt årets sommerjobb, forteller Une. 

Une Tjøm (23) har i sommer jobbet på forskningsavdelingen for batterier ved Institutt for energiteknikk på Kjeller. – En perfekt måte å få et innblikk i arbeidslivet, kan Une avsløre om årets sommerjobb. 

Une fullførte i juni sin bachelorgrad i fysikk og astronomi før hun gikk rett ut i årets sommerjobb. Takket være faget arbeidspraksis innen fornybare energisystemer (TEK3100) som hun tok i fjor høst, har Une fått bruke sommeren på å analysere batterier på Institutt for energiteknikk på Kjeller. 

– Jeg lærer så mye om arbeidslivet som jeg ellers ikke hadde lært.

– I sommer jobber jeg med dataanalyse av batterier. Jeg begynte med dette i fjor da jeg tok faget TEK3100 hvor jeg hadde i oppgave å finne restkapasiteten til kommersielle batterier, for eksempel batterier i mobiler, forteller Une.
– I sommer arbeider jeg videre med dette fordi vi er interessert i å finne en metode for og forlenge levetiden til batterier som er oppbrukt i forhold til sin opprinnelige funksjon. 
– Oppbrukt? 

smilende student i arbeidsområde på uio
Une har i sommer jobbet på Kjeller. På grunn av korona har det også blitt en del hjemmekontor, noe som har fungert fint forteller Une. 

– Ja, for eksempel elbilbatterier. De er ikke brukbare når det kun er 80 prosent batterikapasitet av utgangspunktet fordi kunden da ikke har den rekkevidden de betalte for. 
– Da har de liksom erklært batteriet dødt! Men sannheten er jo at du har mye kapasitet igjen i batteriet som du kunne vært brukt til andre områder og andre formål, legger Une til. 

Arbeidspraksis og programmering ga sommerjobb

Une forteller videre om hvorfor nettopp hun ble plukket ut til årets sommerjobb. 
– Igjennom emnet TEK3100 fikk jeg flere kontakter på IFE, som ga meg muligheten til å jobbe hos dem i sommer. Det å kunne litt programmering har også vært en stor fordel. Jeg føler meg veldig heldig som fikk muligheten til å komme inn i et så relevant miljø allerede på bachelorgraden min, sier Une. 
– Hva er det du gjør i sommer? 

Une koder på laptop
– I starten syntes jeg programmering var helt håpløst, erkjenner Une. 

– Her bruker jeg programmeringsspråket Python til å hente ut og analysere data fra batteriene vi er interessert i. Vi ser typisk på kapasiteten og spenningen til batterier som blir ladet opp og ut gjentatte ganger i tester. Denne dataen må jeg presentere i grafer som er relevante, og da er programmering et godt hjelpemiddel.
– Jeg lager også datafiler med informasjon om batteriene som andre kan hente ut, selv om de bruker et annet verktøy enn Python, forteller Une. På UiO får realfagstudenter tilbud om å ta IN1900 som er introduksjon i programmering for naturvitenskapelige anvendelser hvor man lærer å kode i programmeringsspråket Python. For Une sin del håper hun i fremtiden å kunne kombinere programmering med forskning på fornybar energi. 

– Energi er en så viktig del av verden. Alle bruker strøm i hverdagen sin, det å finne grønnere energikilder vil kunne gjøre store forskjeller. I tillegg synes jeg fysikken bak energiutvinning er spennende. Jeg synes det er fascinerende at energien du ser i for eksempel en foss kan omgjøres og brukes til å gi lys over skrivebordet ditt.

– Jeg visste ikke engang at vi skulle lære programmering da jeg begynte på fysikk. Jeg hadde aldri sett et terminal-vindu på en datamaskin. 

– Jeg håper å kunne bruke litt programmering i arbeidslivet, så energimodellering er noe jeg vil lære mer om, sier hun. Årets sommerjobb har gitt Une en god forsmak på hvordan programmering brukes innenfor forskning på energikilder, men interessen for programmering har ikke alltid vært der. 

– Jeg har hatt IN1900 og introduksjon til maskinlæring. Det har absolutt vært en fordel for årets sommerjobb, sier Une som videre forteller at programmering ikke falt naturlig for henne i starten. 

– I starten så syntes jeg programmering var helt håpløst, ler hun. 

– Jeg visste ikke engang at vi skulle lære programmering da jeg begynte på fysikk. Jeg hadde ikke engang sett et terminal-vindu på datamaskinen. Men nå har jeg blitt god venn med programmeringen, sier Une. 

Unikt innblikk i arbeidslivet 

– Hvordan har en typisk arbeidsdag vært for deg i sommer?
– Jeg står opp halv seks og er på kontoret på Kjeller til klokken syv. 
– Klokken syv?! Er det obligatorisk? 
– Nei, svarer Une kjapt og ler. 
– Men jeg har prøvd å unngå rushtiden på grunn av koronasituasjonen for å lette trykket på kollektivtrafikken. Det har fungert veldig fint, sier hun før hun forteller videre om arbeidsdagene sine i sommer. 

Une rakk også å vandre i fjellheimen i Hardanger i sommer. Foto: privat.


– Når jeg kommer på kontoret setter jeg meg ned og laster inn dataene jeg skal se på. Typisk har da batteriene jeg analyserer rukket å lade seg opp og ut en del ganger siden sist. Her studerer jeg kapasiteten til batterier og så er det kanskje et møte. Det hender også at jeg er på laboratoriet, som er et deilig avbrekk fra tiden foran datamaskinen. 
– På laboratoriet lager jeg noen batterier, jeg setter de på for testing og går tilbake til programmeringen. 
– Hva har vært det beste med årets sommerjobb? 
– Jeg lærer så mye om arbeidslivet som jeg ellers ikke hadde lært. For eksempel har jeg fått innblikk i hvordan forskere søker om midler for å gjennomføre prosjektene sine. Jeg får være med på avdelingsmøter og det er en fin mulighet til å se hva man kan jobbe med når man har en realfagsutdanning. 

– Søk alt du synes er spennende!

På spørsmålet om det er noe som har vært litt tungt med årets sommerjobb har Une et klart svar. Hun er ikke klar for å bytte ut studiene med jobb helt enda.  

– Folk må også slutte å undervurdere seg selv. Du kan ikke tenke at du ikke er god nok, for du er like godt rustet som alle andre som søker.

– Jeg synes det har vært en hard overgang fra å studere til å jobbe fulltid fem dager i uken. Det er en hverdag med åtte timer jobb i strekk istedenfor å sitte på Blindern et par timer, trene en time for så å gå tilbake til studiene. 
– Men du blir jo vant til det etter hvert. Heldigvis har jeg to år til med studier foran meg, for jeg føler meg ikke klar for å gå ut i fulltidsjobb enda, sier Une som skal i gang med en mastergrad denne høsten. Om du selv skulle ønske en studierelevant sommerjobb neste år har Une noen råd å komme med helt til slutt: 
– Søk alt du synes er spennende!  Folk må også slutte å undervurdere seg selv. Du kan ikke tenke at du ikke er god nok, for du er like godt rustet som alle andre som søker. Det verste som kan skje er jo at du ikke får jobben. Da har du hvert fall prøvd, avslutter Une før hun skal ut i sola og nyte ettermiddagen i sommersola i byens hovedstad. 


 

Av Martine Ruud (tekst og foto)
Publisert 18. sep. 2020 15:53 - Sist endret 18. sep. 2020 15:53