Hvorfor valgte du å studere sosiologi?
Da jeg var 20 år hadde jeg ikke en klar idé om hva jeg ønsket å jobbe med i fremtiden, og tenkte at sosiologi passet godt ettersom studiet kunne tilby et bredt spenn av tematikker og metoder. På den tiden valgte jeg ikke strategisk, men ut ifra personlig interesse og nysgjerrighet.
Kjærligheten for sosiologien blomstret underveis i studiet, og jeg syntes det var utrolig spennende å utforske ulike fagfelt, teoretiske retninger og datainnsamlingsmetoder. Jeg forstod tidlig at sosiologien var perfekt for meg, og har aldri angret på det siden.
Hvordan fikk du din nåværende jobb?
Jeg fikk jobb ved å gjøre grundig research på egenhånd først, for deretter å kontakte de arbeidsplassene jeg var interessert i på et tidlig tidspunkt.
Istedenfor å sende inn en generell henvendelse tok jeg kontakt med avdelingslederen direkte og fremhevet hvorfor jeg var interessert i å jobbe i akkurat denne avdelingen. Jeg leste først om Ipsos via Google og nettsidene deres, og fant kontaktinformasjonen der.
Det lønnet seg, for da det ble en ledig stilling tok de kontakt med meg direkte etter bare et par måneder. Det gjorde at jeg fikk fulltidsjobb på første året av masteren. Det var veldig tøft å gjøre begge deler, og for så vidt ikke noe jeg anbefaler, men når en slik dør åpner seg så sier man ikke nei! Noen ganger må man investere og jobbe ekstra for å nå de langsiktige målene.
Hva tror du var de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?
Jeg tror den viktigste faktoren var at jeg var proaktiv, viste engasjement tidlig og utrykte spesiell interesse for akkurat denne avdelingen. Jeg tror imidlertid ikke at jeg hadde fått jobben så raskt hvis jeg ikke hadde hatt arbeidserfaring fra bransjen tidligere. Jeg visste hva en karriere som konsulent i privat sektor innebar, og hadde bransjeerfaring fra to konkurrerende firmaer.
Hva er dine arbeidsoppgaver?
Jeg jobber som Senior Research Executive, som på norsk kan oversettes til prosjektleder eller konsulent. Jeg jobber i avdelingen «Public Affairs», også kalt «Samfunn og politikk». Her gjennomfører vi kartlegginger, undersøkelser og evalueringer. Vi er spesialister på å samle inn informasjon og analysere den norske befolkningens verdier, holdninger, behov og atferdsmønstre. Vi designer, gjennomfører og analyserer bredere befolkningsstudier og spesialiserte målgruppestudier, basert på både kvalitative og kvantitative metoder.
Prosjektene gjennomfører vi på oppdrag for offentlig sektor og sivilsamfunn, men vi har også egne syndikerte undersøkelser som vi designer og selger ut. Et eksempel på en syndikert undersøkelse er «Norsk Monitor», en kartlegging av verdisammensetningen i den norske befolkning som vi har gjennomført siden 1985. Vi jobber svært bredt tematisk, og rapporter jeg har jobbet med den siste tiden spenner fra «Kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg» for Utdanningsdirektoratet til kartlegging av «Hat og trusler mot folkevalgte» for Kommunesektorens organisasjon (KS).
Hva har du tidligere jobbet som?
Jeg begynte i en deltidsstilling som juniorkonsulent i markedsanalyseselskapet Epinion da jeg var 21 år. Der fikk jeg god forståelse for hvordan hele «strømlinja» i et prosjekt bygges opp, og alle vurderingene som gjøres underveis for å sikre gjennomføringsevne og god kvalitet på dataene, både kvantitativt eller kvalitativt.
I startfasen begynte jeg med helt elementært «feltarbeid», noe jeg anser som svært verdifullt i ettertid, fordi det har gitt meg en forståelse av hvordan data faktisk skapes og forskjellige utfordringer knyttet til det. Etterhvert beveget jeg mer over i analysearbeid og utforme presentasjoner sammen med konsulentene.
Etter 2 år gikk jeg over i stillingen «prosjektassistent» i avdeling for «analyse og evaluering» i konsulentselskapet Rambøll Management Consulting. Dette bestod særlig av tyngre evalueringer og kartlegginger for offentlig sektor, med særlig fokus på kvalitative metoder. Det var en spennende tid, fordi prosjektassistene fikk lov til å være med å reise rundt i Norge og bidra i datainnsamlingen, utforme tilbud og hjelpe konsulentene med ulike aspekter knyttet til prosjektgjennomføringen. Ikke minst har jeg fått et nettverk av inspirerende og flinke mennesker jeg har jobbet med opp igjennom.
Hvordan bruker du sosiologiutdanningen i jobben din?
Jeg bruker sosiologiutdanningen både direkte og indirekte.
Jeg bruker utdanningen direkte gjennom at jeg daglig jobber med kvantitative og kvalitative metoder. I tillegg har erfaringen med prosjektledelse fra gjennomføringen av masteroppgaven også kommet til nytte. Jeg jobber med tilbudsskriving, vurderinger av hvilke metoder som passer til ulike problemstillinger, kontroll, gjennomføring og kvalitetssikring av datainnsamling, og avslutningsvis utforming og strukturering av analyser.
Jeg bruker også utdanningen mer indirekte i kraft av at jeg har fått en dypere forståelse av forholdet mellom aktør og struktur, hvordan holdninger og verdier konstitueres og formes, og hvordan ulike grupper i samfunnet kan ha ulike forutsetninger som påvirker datainnsamlingen og følgelig resultatene våre. Det er bred og dyp kunnskap som jeg anvender i konkrete prosjekter. Selv om ikke alle sosiologiske begreper og teorier er gjenkjennelig for kundene våre, er likevel den sosiologiske innsikten viktig for å løfte analysene og gi dypere forståelse av hva kunden er ute etter – om det er kartlegging av ulikhet i brukertilfredshet med helsetjenester for en kommune, seksuell trakassering i ulike jobbsektorer for en arbeidsgiverorganisasjon eller holdninger til ulike rusmidler for et direktorat.
Hva er ditt beste tips til masterstudenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?
Det aller viktigste er å få en relevant jobb innenfor en bransje man er interessert i. Jeg anbefaler å ikke kaste bort tiden på deltidsjobber som ikke gir en faglig kompetanse. Samtidig anbefaler jeg studentene å prøve seg ut i bransjer de kanskje ikke kjenner så godt for å utvide horisonten og opparbeide breddekompetanse. Det er viktig å være åpen for ulike karriereveier, at man ikke utvikler «tunnelsyn» i hva man vil jobbe med, for da risikerer man å gå glipp av mye spennende. Vær kreativ i jobbsøkerprosessen, ikke vær for kresen og ha et åpent sinn for hva du kan være god på.
Videre vil jeg anbefale å gjøre research på internett eller gjennom eget nettverk. Ikke vær passiv ved å bare vente på stillingsutlysninger på Finn.no. Vær heller proaktiv og ta kontakt med de arbeidsplassene du er interessert i, selv om de ikke har stillinger utlyst. For de som er nysgjerrig på privat sektor anbefaler jeg også å lage en god profil på LinkedIn.
Sist men ikke minst, er mitt viktigste råd å ha selvtillit og tro på seg selv og sin kompetanse. Ikke vær redd for at man kan for lite eller ikke kjenner en sektor nok. Alle har vært nybegynnere, og de aller fleste har sympati med det. Faktisk kan det noen ganger være en fordel, fordi enkelte selskaper liker å «forme» nyutdannede slik at de får tilpasset bedrift- eller organisasjonsspesifikk kompetanse. Tør å ta kontakt med mennesker du ikke kjenner, still mange spørsmål, vær ydmyk og åpen for å lære om ting du ikke kan så mye om fra før – selv ting du kanskje ikke tror at du liker. Da vil du bygge kompetanse, selvtillit, erfaring og nettverk – og da vil du bygge karriere!