Kaja Yngsdal Hilleren er koordinator i Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN Norge)

Allerede som 14 -15 åring begynte Kaja Hilleren å engasjere seg politisk, bl.a. ved å skrive leserinnlegg, og som 16-åring meldte hun seg inn i Sosialistisk Ungdom (SU). Etter en bachelor i statsvitenskap på Universitetet i Sørøst-Norge (USN), valgte hun å ta turen til Oslo og UiO.

- Litt stereotypt kan man si at interessen for politikk og samfunn førte meg til statsvitenskapen, selv om jeg også vurderte å bli lærer – fordi jeg liker å jobbe med barn og unge. Da jeg nærmet meg ferdig med studieløpet på USN sto jeg mellom to mastre; Master in Human Rights and Multiculturalism på USN eller master i statsvitenskap på UiO.

Kaja hadde hørt veldig mye bra om instituttet; at det var bra forelesere, mange fag å velge mellom, samt at det var et veldig godt studiemiljø, og hun landet til slutt på UiO for å ta fatt på master’n der.

- Jeg elsket å studere! Både i form av å lytte til dyktige forelesere, men også å lære i et mer interaktivt felleskap med andre som delte en faglig interesse. Jeg var (og er) særlig interessert i internasjonal politikk – og valget om å fortsette å studere statsvitenskap har alltid kjentes veldig riktig.

- Jeg syntes det var utrolig deilig å ta til meg ny kunnskap, og særlig når det kom til masternivå – da kunne jeg virkelig fordype meg! Flere syns det var ganske kjipt å skrive master’n, men jeg syntes det var kjempegøy og jeg koste meg masse med oppgaven, smiler Kaja.

Studenttilværelsen i storbyen levde opp til forventningene, selv om en del var nytt og annerledes i begynnelsen.

- Det var jo en del som var litt uvant, kanskje først og fremst dette med å ha blokk-undervisning i seks og seks uker av gangen. Det gjorde at det ble veldig mye utskifting av mennesker, som var litt uvant i starten, men det gikk jo bra. På USN var vi liksom litt mer én «klasse», men campustilbudet på Blindern var spennende - større miljø og mer ting som skjedde.

- Det var veldig kult at det var så utrolig mye som skjedde, forskjellige arrangementer, forelesere fra utenfor UiO – både i og utenfor akademia. Det føltes som om UiO åpnet flere muligheter, og det var positivt at fagmiljøet dekker alle de fire subdisiplinene innen statsvitenskapen - det gir en bredde, samtidig som man kan velge å fordype seg.

Fulltidsstudent

Som del av bacheloren på USN var Kaja i praksis på Stortinget, og første året av masteren på UiO fortsatte hun litt som vikar i den sammen rollen der, som rådgiver for SVs stortingsgruppe, samtidig som hun satt i sentralstyret til SU. Sammen med fulltidstudier, fylte dette dagene godt opp, men da hun skulle begynne på selve masteroppgaven, tok hun ikke på seg noen nye arbeidsoppgaver, for å kunne fokusere fullt ut på den.

- Det er et råd jeg vil gi til alle som skal i gang med masterprosjektet: Hvis det er mulig å ikke jobbe (alt for mye) ved siden av, så er det det beste – da får du det fokuset som trengs, og det blir en (stort sett) lystbetont prosess. Det var selvfølgelig perioder underveis hvor det var litt tøft også, men alt i alt var det en 100% positiv erfaring, smiler hun.

- Et annet råd er å velge noe du har interesse og brenner for. Og benytt deg av mulighetene til å sparre med fagmiljøet! Jeg hadde en tanke da jeg dro på «Masteroppgave-dagen», og den andre personen jeg «pitchet» ideen min til der, ble gira på tematikken. Hun hadde selv skrevet masteroppgave om deterrence og conflict-related sexual violence, og det ble hun jeg fikk som min veileder – som var full klaff!

Masteroppgaven, som ble stødig veileda av Hasini Ransala Liyanage, handlet om Den internasjonale straffedomstolen (ICC), og menneskerettighetsbrudd mot barn i Kongo.

- Jeg forsket overordnet på “the deterrent effect of ICC” - om det at de har vært involvert i Kongo, har ført til færre menneskerettighetsbrudd mot barn. Først så jeg på effekten av utstedte arrestordre, om antall menneskerettighetsbrudd gikk ned da, og videre om domfellelse hadde en effekt, for å se om det hadde en sammenheng. Førte det til færre barnesoldater? Ble det begått færre seksuelle overgrep mot barn? Og det kanskje største (og vanskeligste) spørsmålet: Funker egentlig det internasjonale rettssystemet?

- Konklusjonen ble litt sånn delvis ja; man så en kortsiktig effekt ved at menneskerettighetsbrudd mot barn gikk ned i sammenheng med at saken var opp i ICC, men det hadde oftest ikke langsiktige følger. Videre fant jeg at jo flere instanser som er involvert, jo bedre. Særlig viktig er det å få bygd opp nasjonale rettssystemer og gjort en samlet innsats - det en bedre effekt enn kun ICC alene.

Ut i jobb

Mot slutten av masteroppgaveskrivingen begynte Kaja så smått å søke på jobber

- Jeg begynte å søke litt jobber i mai, og var vel på ett intervju da, men så unnet jeg meg en pause for å ha lang sommerferie, og plukket opp jobbsøkingen igjen sånn litt ut i august.

- Den prosessen kunne tidvis være litt frustrerende, for du sender mange søknader og får ikke alltid svar. Og ofte får du et sånn «Takk for din søknad – vi har 308 søkere på stillingen» - da blir en kamp om å justere og jobbe med søknaden for å skille seg ut i bunken. Kanskje særlig innenfor denne sektoren, med alle kutt og nedbemanninger innen bistands- og humanitære organisasjoner.

Kaja holdt fokuset ved å jobbe med å skrive gode søknader gjennom å drille på egen refleksjon rundt «Hva er det egentlig jeg har lært, og hva kan jeg trekke fram her som gjør at jeg skiller meg ut fra andre?»

Stillingen i ICAN ble lyst ut i oktober og Kaja, som hadde søkt på en annen stillingen der tidligere, ble oppfordret til å søke.

- Jeg var først på intervju her for en annen stilling, faktisk, som kommunikasjonsrådgiver, og den valgte de å gi den til noen andre, men de sa at det snart kom en annen de håpet jeg ville vurdere å søke på.

Etter to runder med intervjuer – den siste med case-oppgaver, fikk Kaja tilbud om stillingen.

- Til andregangsintervjuet fikk jeg først én case med forberedelse, og deretter én «on the spot» - og i begge fikk jeg god bruk for kompetansen fra studiet! Jeg kan ikke gå inn på selve sakene de omhandlet, ettersom dette er pågående arbeid pt, med den første gikk ut på å legge en politisk strategi for påvirkning i en gitt sak. Jeg for meg en aktøranalyse først, og deretter satte jeg opp en konkret plan for hva ville jeg gjøre.

- Den jeg fikk i selve intervjuet handlet om hvordan vil jeg gå fram i denne jobben for å samle inn innspill fra våre partnerorganisasjoner i en spesifikk sak – begge deler superspennende!

Kaja opplevde allerede før oppstart at hun fikk benyttet erfaringen fra studiet, særlig når det kommer til analyse av politiske aktører og hvordan det politiske systemet fungerer i møte med disse og den politiske administrasjonen. Hun opplever også å kunne dra nytte av erfaringen sin fra Stortinget – i god kombinasjonen.

- med atomvåpen på agendaen

ICAN Norge består av over 60 organisasjoner som jobber for at Norge skal slutte seg til FNs atomvåpenforbud, og Kaja er formelt ansatt av Norske leger mot atomvåpen. De holder til på Sentralen i Oslo sentrum, hvor de sitter sammen med bl.a. Nei til Atomvåpen og Norges fredsråd.

Som koordinator har hun sentral rolle i bl.a. å koordinere samarbeid mellom ulike norske og internasjonale organisasjoner, og å delta på nasjonale og internasjonale møter og konferanser. I tillegg skal hun bidra til strategisk påvirknings- og kommunikasjonsarbeid, samt i prosesser med å søke om og rapportere på prosjektmidler.

Og dette virker jo unektelig mega-relevant og spennende! Så det store spørsmålet, nå når du har vært her nærmere en måned: Hvordan ser en «vanlig» dag ut?

- Haha, ikke sant! Jeg er jo helt fersk, så har jeg hatt mye opplæring i starten, og det er mye å sette seg inn i. Vi er et lite team, så det er mye individuelt ansvar, samt gruppearbeid og jeg har blitt kjempegodt tatt imot.

- For eksempel i dag, før dette, så har jeg sittet og arbeidet med en rapport som jeg lager til ICAN Europe. Den handler om hva Norge har sagt om atomvåpen de siste årene (mellom 2023 og 2025); hva de har sagt i FN-fora, kontra hva de har sagt i Norge, for å kunne sammenligne. Så da sitter jeg og leser store dokumenter, henter ut relevant informasjon, og vurderer hva er det som er viktig, og hva er mindre viktig? Og etter hvert skal jeg sammenstille det til et dokument som er lett tilgjengelig for de som ikke har lest alle dokumentene.

Ellers gjør Kaja en del annet medie- og kommunikasjonsarbeid, og skriver bl.a. leserinnlegg og andre tekster for å sette atomvåpen på agendaen.

- I all tekstproduksjon drar jeg veksel på å være godt trent i nettopp å kunne skrive godt, og jeg får anvende all kunnskapen jeg har - særlig om internasjonal politikk. Denne uka har jeg eksempelvis skrevet et innlegg og svart på spørsmål til FN-sambandet. Da skrev jeg bl.a. om avskrekkingsteori og rasjonelle aktører - så teori i bruk med andre ord, ler hun.

- Og så har vi mye møter med andre sivilsamfunnsorganisasjoner. Så det å arrangere møter og å planlegge arrangementer er viktige oppgaver, samt å ha kontakt opp mot Stortinget og annen internasjonal kontakt. Så en god variasjon, noe jeg liker godt!

- Vanligvis er noe av det mest utfordrende for oss å få atomvåpen på dagsorden, men med utviklingen i verden den siste tiden, har saken fått mye oppmerksomhet i media – atomvåpen er tema i Debatten, Dax18 og så videre. Den utløsende årsaken til det er selvfølgelig kjempetrist, men samtidig viser det i full styrke hvorfor dette temaet er så viktig!

Det skal jo være FN-møte for ikkespredningsavtalen i 2026, så det blir spennende å se om vi skal delta eller ikke.

- Det er i april-mai, og om vi drar vil påvirke hvordan vi skal jobbe for å påvirke myndigheter og andre parter. Vi jobber også med arbeidet som pågår med oljefondet og endring av retningslinjene der, og da har vi tett samarbeid med flere andre sivile samfunnsorganisasjoner.

- Jeg får god bruk for de analytiske ferdighetene jeg har opparbeidet meg gjennom statsvitenskapen, og ikke minst det metodiske! Eksempelvis ved å kunne vurdere hvordan man best svarer på et gitt spørsmål, eller velge hvilke spørsmål man bør stille, og hvor og hvordan man leter etter data. Og videre vurdere hva som er pålitelige kilder/data, og hva man bør styre unna – altså kildekritikk og kritisk tenking generelt, det er kjempenyttig.

Du trives åpenbart godt i denne rollen - hvor ser du for deg at du er om fem år?

- Jeg kunne gjerne tenke meg å fortsette her – for jeg føler vel egentlig at dette er drømmejobben akkurat nå: Jeg får drive med ting jeg har kunnskap om, og i tillegg er engasjert i. Og på toppen: jeg får gjøre det på en veldig gøy måte!

En annen viktig faktor Kaja trekker frem for hvorfor hun trives godt i rollen hos ICAN er at hun får fortsette å lære.

- Jeg stortrivdes som nevnt med å studere, og her får jeg mulighet til stadig tilegne meg ny og mer kunnskap – i et skikkelig spennende fagmiljø. Samtidig, jeg synes jo veldig mye innenfor internasjonal politikk er spennende, så alle sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber innenfor fredspolitikk, internasjonale menneskerettigheter o.l. vil være aktuelle, ler hun.

Tips fra en statsviter i jobb:

1. Tenk litt over hvilke fag/emner du velger! Det kan være lurt å velge innenfor tematikker/felt man har lyst til å jobbe med, og disse sammenfaller ofte med interesser – som igjen gjør det hele mer lystbetont.
2. Ta ansvar for å tenke over hva du faktisk lærer gjennom studiene – da blir du bedre på å kommunisere dette til andre etterpå.
3. Engasjer deg i «ting» og ta de mulighetene som tilbys! Det kan være som del av studiene, men også på siden. Arbeidsgivere ser på helheten, så det er viktig å «være mer» enn fag og karakterer.
4. Bruk anledningene du får til å bygge nettverk – gjerne i kombinasjon med det forrige punktet. Frivillighet i Røde Kors kan f.eks. åpne dører i liknende organisasjon senere.