HIS2359 – Ideologi og terror: totalitære regimer, ideer og bevegelser fra Benito Mussolini til Osama bin Laden

Kort om emnet

Totalitarisme er betegnelse på et politisk system som sikter mot universell og total kontroll over alle individer og alle aktiviteter i samfunnet. Totalitære regimer undertrykker all opposisjon, om nødvendig med terroristiske virkemidler. Slike regimer krever ikke bare full lydighet - de forsøker også å mobilisere store befolkningsgrupper til støtte for seg og sin ideologi.

Selve ordet ble opprinnelig brukt for å beskrive den italienske fascismen fra 1923. Men allerede i 1930-årene var det enkelte kritikere og teoretikere som anvendte totalitarismebegrepet også om Det tredje riket og stalinismen i Sovjetunionen. Deres allmenne poeng var at de to regimene hadde mange viktige fellestrekk og at disse trekkene utgjorde noe nytt i historien. Etter utbruddet av den kalde krigen ble totalitarismebegrepet brukt for å beskrive de kommunistiske regimene i Sovjetunionen og andre steder. Begrepet har også vært kontroversielt. En vanlig kritisk innvending er at det overdriver likhetene mellom helt forskjellige regimer og bevegelser. En annen innvending er at det primært er et ideologisk begrep eller et skjellsord. Debatten om totalitarisme er en av de lengste og mest omfattende faglige debattene innenfor moderne historie, sosiologi, religionshistorie og statsvitenskap.

Er det bare snakk om et ideologisk begrep? Eller er begrepet et fruktbart analytisk verktøy? Hvor fruktbart er det i så fall, og på hvilken måte? Kan vi ved å studere totalitære regimer og bevegelser i det 20. århundre få en dypere historisk forståelse av aktuelle fenomener i det 21. århundre?

Emnet anlegger både et komparativt og et transnasjonalt perspektiv på fremveksten og utviklingen av - samt samspillet mellom - regimene, ideologiene og bevegelsene som gjerne betegnes som totalitære. Emnet dekker perioden fra første verdenskrig og den kalde krigen med hovedfokus på utviklingen i Europa.

Hva lærer du?

Studentene får en oversikt over den historiske utviklingen av totalitære regimer i det 20. århundret: Det fascistiske Italia, det sosialistiske Sovjetunionen og det nasjonalsosialistiske Tyskland. Studentene får kjennskap til de viktigste hovedmomentene i den totalitære tenkningen innenfor fascisme, nazisme, kommunisme og islamisme. De vil også kjenne hovedtrekkene i forskningsdiskusjonene om totalitære regimer, ideeer og bevegelser, og om bruken av totalitarismebegrepet. Studentene lærer å lese kritisk og tenke selvstendig, de kan drøfte forskjellige forhold knyttet til totalitære regimer, ideer og bevegelser, samt å fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte.

Opptak til emnet

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk

Overlappende emner

• 10 studiepoeng overlapp med HIS4359 – Ideologi og terror: Totalitære regimer, ideer og bevegelser fra Benito Mussolini til Osama bin Laden. (nedlagt).

Undervisning

Undervisningen skjer i form av forelesninger (tolv dobbelttimer) og gruppeundervisning (fire dobbelttimer).

Kvalifiseringsoppgave: Oppgaven skal være på seks normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes på faglig grunnlag, får studenten en uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene må ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for å kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.

Kvalifiseringsoppgaven må være bestått for at man kan avlegge eksamen i emnet.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Eksamen

Emnet vurderes med en hjemmeeksamen som gjennomføres i Inspera. Den obligatoriske aktiviteten må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.

Hjemmeeksamen:

• Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven.
• Oppgaven skal være på maksimalt 4500 ord, fotnoter inkludert. Bibliografi er ikke inkludert.
• Eksamensbesvarelsen skal ha topptekst med emnekode og kandidatnummer (ikke navn) og sidetall i bunnteksten.
• Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
• Studentene er selv ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert inn. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

Tidligere eksamensoppgaver finner du her: Tidligere gitte eksamensoppgaver

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Ta eksamen på nytt

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.