RESA4101 – Samtidsreligion

Kort om emnet

Samtidsreligion tar pulsen på hvordan det religiøse landskapet er i endring både nasjonalt og internasjonalt. Hvordan gjøres religion i dagens samfunn? Hvorfor vokser pinsebevegelsen globalt? Hva skjer med majoritetskirkene når det ikke lenger er gitt at befolkningen velger kirken som sted for begivenheter som dåp, konfirmasjon og gravferd? Hvorfor er det ofte utfordrende å snakke om å være skeiv og religiøs? Og, hva gjøres for å skape inkluderende religiøse møteplasser? Hvilke implikasjoner har klimautfordringer på aktiviteter og holdninger innenfor kristne og muslimske menigheter og organisasjoner? 

Samtidsreligion har fire temaområder: Hvert temaområde vil bestå av en teoretisk komponent om som er relevante på tvers av temaene, og empirisk forskning der studentene vil få oppdatert kunnskap på feltet. Temaområdene skal også gi metodologisk innsikt i hvordan forskningen er designet. Emnet er innrettet mot at studenter utvikler teoretiske kunnskaper og analytiske ferdigheter som er nødvendige i arbeidet med masteroppgaven. 

1. Religion og klima: I dette temaområdet diskuterer vi forholdet mellom klimaendringer og religion. Klimaforskere ser i økende grad på religion som viktig for å håndtere klimaendringer. På kurset skal vi lære på hvilke måter religion kan være relevant for å takle global oppvarming. Videre skal vi studere hvordan religiøse ledere og organisasjoner reagerer på klimaendringer og om religion virkelig gjør en forskjell. Når det gjelder teori, blir studentene kjent med sosiologisk feltteori som lar dem analysere konkurransedynamikk i religiøse og andre sosiale felt.

2. Levd religion og majoritetskirker: Levd religion ble innledet som en forskningstilnærming som spesielt utforsket religiøse praksiser utenfor etablerte trossamfunn. Dagens levd religion forskning omfatter hvordan etablerte trossamfunn endrer seg som institusjoner, og undersøker hvordan majoritetskirkene forsøker å være relevante for sine medlemmer og befolkningen for øvrig på nye måter. Dette temaet vil bruke teoretiske ressurser fra levd religion, praksisteori og sosio-materiell teori for utforske hva som skjer når majoritetskirkene ikke kan ta oppslutning om sine tradisjonelle praksiser for gitt. Empirisk forskning fra Norge og andre nordiske land vil være i fokus. 

3. Religion og kjønn: I dette temaområdet tar vi utgangspunkt i skeiv og postkolonial kritikk av studiet av religion og kjønn for å synliggjøre sosial marginalisering. Vi fokuserer på forskning som tydeliggjør samspillet mellom å gjøre religion og å gjøre religion levelig, for kvinner, for skeive og for andre Andre. Med særlig fokus på islam undersøker vi kvinner som religiøse ledere (imamat) samt etableringen av inkluderende/skeive moskeer/møteplasser internasjonalt. Gjennom å diskutere forskning fundert på hermeneutiske og empiriske metoder vil studenter bli kjent med sentrale kjønnsteoretiske og skeive perspektiver på studiet av religion og kjønn.     

4. Global pentakostalisme: Pinsebevegelsen er den mest suksessrike religiøse bevegelsen i det 20. århundre med hensyn til å tiltrekke seg nye medlemmer, spesielt i det globale sør. Vi studerer hvorfor denne bevegelsen er så vellykket og hvorfor den ofte tiltrekker seg folk fra de lavere sosiale klassene. Når det gjelder teori, blir studentene kjent med teori om sosiale klasseskiller. Denne teorien gjør det mulig å studere hvordan aktører bruker religion for å trekke klassegrenser (og andre grenser som moralske) mellom seg selv og andre.

Hva lærer du?

Kunnskaper:

• Du har kjennskap til på hvilke måter religion er relevant for klimaendringer og hvilke aktiviteter religiøse aktører kan bruke for å møte klimaendringer

• Du er i stand til å identifisere sentrale kjennetegn ved pinsebevegelsen og diskutere hvorfor pinsebevegelsen har så stor appell for mange mennesker.

• Du har grunnleggende teoretisk kunnskap om hvordan teori om sosiale klasseskiller og sosiologisk feltteori kan brukes i studier av religion.

• Du kan gjøre rede for sentrale utviklingstendenser innenfor Den norske kirke.

• Du har kjennskap til likheter og forskjeller mellom majoritetskirkene i Skandinavia.

• Du har grunnleggende teoretisk kunnskap om hvordan praksisteori og sosio-materiell teori kan brukes i studier av levd religion.

• Du kan gjøre rede for skeiv og postkolonial kritikk av feltet religion og kjønn.

• Du har særlig kjennskap til skeive og feministiske perspektiver innen islam og evner og identifisere ulike analytiske grep.

• Du har grunnleggende kjønnsteoretisk kunnskap som kan benyttes i studiet av religion og kjønn.

Ferdigheter:

• Du kan identifisere og drøfte forskingsdesign i vitenskapelige artikler/bøker.

• Du kan diskutere hvordan tidligere forskning plasserer seg i et større tematisk felt.

Generell kompetanse:

• Du kan presentere forskning muntlig og skriftlig på en selvstendig måte.

• Du kan vurdere hva slags kunnskap analytiske redskaper fra ulike vitenskapelige tradisjoner legger til rette for.

Opptak til emnet

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Studenter på profesjonsstudiet i teologi, må ha fullført de tre første studieårene i studieprogrammet.

Studenter på masternivå i lektorprogrammet (dvs. på fjerde-femte studieåret) som ønsker å ta dette emnet, bes sende en søknad pr e-post til TF-infosenter innen de samme frister som gjelder for å søke undervisning til bacheloremner på TF.

Undervisning

En kombinasjon av forelesninger og seminar gjennom hele semesteret. Undervisningen avholdes på både norsk og engelsk.

Obligatoriske aktiviteter:

• Et refleksjonsnotat om en tekst fra fellespensum (700 ord) som presenteres muntlig i form av et intervju i timen. Tekstene vil bli fordelt mellom studentene.
• Intervju av en medstudent etter studentens muntlige presentasjon (se forrige oppgave) med spørsmål om teksten (ca. 5 minutter). Oppgaven vil bli fordelt i løpet av den første undervisningsuken i Canvas.
• Et vitenskapelig essay på 1500 ord (på norsk eller engelsk) om en monografi som dekker ett av de fire temaområdene i emnet (jf. "Valgfri monografi" i pensumlisten). En kort muntlig presentasjonen av essayet i plenum.

Eksamen

Det avholdes en forberedt muntlig eksamen på inntil 30 minutter på slutten av semesteret.

Eksamen består av en muntlig presentasjon (10 minutter) etterfulgt av en faglig samtale (20 minutter) knyttet til presentasjonen og emnets øvrige pensum. 

Studentene får tildelt tema for den muntlige presentasjonen tre dager i forkant. Tema vil bli lagt ut i Canvas.

Her finner du sensorveiledninger

Hjelpemidler til eksamen

For den muntlige presentasjonen er det mulig å bruke presentasjonsverktøy, som for eksempel PowerPoint.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.