Podkast: 10 år etter 22. juli: Prøver å fange opp potensielle soloterrorister

– I dagene etter terroren for ti år siden ble jeg kalt inn for å lage en ny nasjonal trusselvurdering for PST. Jeg måtte ta meg kraftig sammen. Sjokket både over alle de drepte og over at det var én person som stod bak – og det en hvit mann fra vestkanten i Oslo - uten klar tilknytning til noen høyreekstrem organisasjon, var nesten ikke til å begripe, sier Siv Sørensen, som er analytiker i PST (Politiet sikkerhetstjeneste). Så massive menneskelige skader som bomben og skuddene voldte, hadde hun tidligere bare sett andre steder i verden - ikke her hjemme.

– 22. juli ble et vannskille – og siden har jeg hatt særlig oppmerksomhet rettet mot soloterrorisme for å gjøre alt for å forhindre at noe tilsvarende skal kunne skje igjen, sier Sørensen.

Jacob Aasland Ravndal, som i dag er postdoktor ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX), jobbet for ti år siden på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) der han forsket på FNs bruk av etterretning og militær makt i konfliktområder. Etter 22. juli skiftet han tema og valgte å forske på høyreekstrem terror og trusler i Norge og Europa. Datasettet han utviklet i forbindelse med den nye doktoravhandlingen, blir årlig oppdatert på C-REX og er sentral for å kunne ha en oversikt over antall terrorhandlinger og drap av høyreekstrem karakter i Vest-Europa.

En farlig blanding

– Noen ganger har jeg i ettertid lurt på om vi har skjermet befolkningen for mye med hensyn til hvor grusom terrorhandlingen for ti år siden var. Når jeg ser at det tankegodset har fått spredning og støtte internasjonalt, lurer jeg på om de som er unge i dag ikke skjønner hva som skjedde eller ikke klarer å forholde seg til omfanget. Det er viktig å ta inn over seg det som skjedde, nettopp for å avverge at noe liknende kan skje igjen, sier Siv Sørensen.

Avdekker og avverger mer terror

De siste ti årene har PST registrert en økning av høyreekstrem vold i vesten, både gjennomført vold og avverget vold. De siste årene har antall avvergede voldshandlinger økt. 

– Det betyr at sikkerhetstjenesten både har blitt bedre på samarbeid og bedre på å avdekke terror, sier Sørensen. Det som særlig bekymrer henne er en ny nettkultur, der vold virker som å være et mål i seg selv – og der det er vanskelig å avdekke skille mellom de som bare kikker inn og som er ironiske og de som er der av ideologisk overbevisning. 

– På nett er jo folk anonyme. Det senker terskelen for hva de tillater seg. Men vi må være oppmerksomme på at de færreste agerer eller begår terrorhandlinger, selv om de hyller vold i sosiale medier, sier Ravndal.

Han understreker Sørensens poeng om at det er en vanskelig oppgave å avdekke hvem som er en potensiell terrorist kun ved å følge med i ulike nettfora. Da har han mer tror på å være klar over sårbarhetsfaktorer som går igjen blant mange av soloterroristene.

Omsorgssvikt og utenforskap

– Påfallende mange er utsatt for omsorgssvikt i tidlig barndom og i tillegg sårbare for psykisk sykdom. Utenforskap går også igjen, gjerne i kombinasjon med et ønske om å kompensere for dette og å bli del av noe som er større enn dem selv. Å ta del i et ekstremistisk fellesskap – på nett eller i det virkelige liv kan for enkelte oppleves som veldig meningsfullt, sier Ravndal. 

 Også Sørensen understreker at omsorgssvikt i tidlige år er en fellesnevner for de enslige aktørene som planlegger eller begår terror.

– Vi kan absolutt ikke generalisere fra hvem som er på nett til hvem som kommer til å utføre et terrorangrep, men vi er veldig bevisst på det. Derfor har vi i PST tatt en mye tidligere rolle i samfunnskommunikasjonen.  Vi har en jobb å gjøre i å kommunisere varseltegn som nærstående kan registrere og fange opp, herunder familie venner og lærere. For vi er jo helt avhengige av å få hjelp til å fange opp hva som kan lede folk inn i et radikaliseringsløp og senere inn i et mobiliseringsløp - når man faktisk velger å skulle utføre en terrorhandling.

– Det er en vanskelig balanse for myndighetene når man skal gjøre folk oppmerksomme på hvilke tegn på trusler man skal se etter, samtidig så ønsker vi ikke at sivile skal bli overvåkere. I enkelte land som i England er både lærere og helsepersonell instruert om å varsle om radikaliseringstegn. Det tror jeg ikke er en fornuftig vei å gå i Norge, sier Ravndal.   

– Det å melde fra om en bekymring til PST er det ingen represalier knyttet til. Vi har et godt tverrfaglig samarbeid, understreker Sørensen.

Må være årvåkne

I tiden framover mener hun det vil være ekstra viktig å følge med på den glidende overgangen mellom blant annet spill og voldsforherligelse på nett.

– Å dehumanisere deler av befolkningen er noe av det vi ser som er egnet til å senke voldsterskelen. Her må vi være årvåkne, sier Siv Sørensen.

– I tillegg til å forske mer på sårbarhetsfaktorer er det også viktig å finne mer ut om hva som virker rekrutterende på stadig yngre aktivister, tilsynelatende uten den samme typen sårbarhetsfaktorer, som vi har beskrevet. Hva er det som tiltrekker unge, som har det helt greit, mot høyreekstreme miljøer? Det trenger vi mer kunnskap om, sier Jacob Aasland Ravndal.

Hør flere episoder av Universitetsplassen

Universitetsplassen er en forskerbasert podcast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.

 Lytt til flere podkaster om 22. juli - 10 år: Om medienes rolle, de psykiske ettervirkningene for overlevende og pårørende, politikerhets, om spillifisering av terror, om minner og hukommelse etter 22. juli m.m.