Podkast: 10 år etter 22.juli: Trenger vi et nytt oppgjør med terroren som rammet Norge?

– Norge er et land med høy grad av tillit. Rett etter terroren for ti år siden var det et sterkt behov for å komme videre, for å sikre helsehjelp og erstatning. Rettssaken mot gjerningsmannen skulle vise at vi hadde en rettsstat, som både skulle ivareta det beste av våre rettsstatlige prinsipper, men også på en nesten mirakuløs måte - bringe nasjonen fremover. I ettertid har vi jo skjønt at dette ikke lot seg gjøre, sier professor, kriminolog og rettssosiolog ved Universitetet i Oslo, Kristin Bergtora Sandvik.  Hun understreker at 22. juli-terroren oppfattes annerledes i dag enn for ti år siden.

– Det har inntruffet andre terrorangrep rundt i verden der 22.juli-terroristen har vært sett som en slags ledestjerne. Det er grunn til å se gjerningsmannen og senere gjerningsmenns personlige bakgrunn - også i relasjon til velferdsstaten - som et velferdsstatstilfelle. Velferdsstaten har feilet her - på forhånd. Nettopp det gjør at det har vært vanskelig å komme seg videre. Vi må også forstå at for de overlevende og etterlatte - så er ti år ingen tid, sier Sandvik.

I denne episoden av podkasten Universitetsplassen snakker Kristin Bergtora Sandvik og Cathrine Holst om 22. juli – 10 år etter – og hvordan oppgjøret langt fra er tatt en gang for alle. Programleder er Gro Lien Garbo.

22. juli- kommisjonen (Gjørv-kommisjonen) ledet av Alexandra Beck Gjørv var, ifølge Cathrine Holst, viktig, men professoren stiller samtidig spørsmål ved sider av mandatet og måten å løse oppdraget på.

– Konklusjonen var knusende på en del punkter: Angrepet på regjeringskvartalet kunne vært unngått og gjerningsmannen kunne vært stoppet tidligere på Utøya. Det var skarp kritikk av politiet, av beredskapsarbeidet og det som skjedde den dagen terroren rammet. Det var også sterk kritikk av norsk forvalting og styringsverk. Det ble bokstavert at vi manglet en gjennomførings- eller implementeringskultur.  Det vi hadde var ineffektivt og kommunikasjonen var dårlig, påpeker Holst.

Hun understreker at 22. juli kommisjonens rapport var grundig, på mange måter solid og usminket. Ingen skulle kunne beskylde den for å være et bestillingsverk. Men mandatet var stramt.

– Alt det som skjedde forut for terroren ble ikke gransket. Spørsmål om årsaken til radikaliseringen i utgangspunktet: «Hva som gjør at en terrorist blir til» var ikke med i mandatet til kommisjonen.  Prinsipiell diskusjon var også så å si fraværende. Jeg synes 22. juli reiser viktige spørsmål om forholdet mellom samfunnssikkerhet, frihet og demokrati. De diskusjonene ble ikke tatt, sier Holst.

 Hun peker også på at sivilsamfunnet og en del relevante fagfelt var dårlig representert. Kommisjonen bestod av folk fra offentlig sektor, næringsliv og juss.

Overgangsrettferdighet – etter 22. juli

 Kristin Bergtora Sandvik har forsket mye på det som kalles overgangsrettferdighet i konflikter og krig internasjonalt. Hun mener at begrepet har en gyldighet også i den bearbeidelsen eller mangel av bearbeidelse av 22. juli.

– Det strafferettslige har vi gjort etter boka i Norge. Men det betyr ikke at man er ferdig med samtalen om den verste terroren som har rammet Norge. Med overgangsrettferdighet som begrep er det viktig at alle blir hørt og tatt på alvor. Håpet er å få til en slags gjenopprettelse av rettferdighet – for at alle skal kunne leve videre sammen - etter det som skjedde, sier Sandvik.

 Hun peker på at det har tatt tid å komme videre fra den offisielle fortellingen om at terroren hovedsakelig skulle forstås som et angrep på oss alle, som den også var - i og med at regjeringskvartalet ble bombet - til at det også spesifikt var et politisk angrep rettet mot Arbeiderpartiet og AUF.

– For å få til en overgangsrettferdighet kreves det at det eksisterer en reell konflikt. Terroristen var ute etter å ødelegge visse verdier som de som ble angrepet (AUF) stod for, sier Sandvik.

Hun understreker at det har tatt for lang tid å begynne å snakke om dette og at mange har vært for forsiktige – også forskerne.

– Når det har vært så liten vilje til å påpeke det åpenbare skjer det noe med vår kollektive forståelse av angrepet. Kanskje har det etter hvert også blitt for vanskelig å ta inn over seg som helhet hva slags konflikt dette har blitt – og dermed har man latt AUF sitte alene med alt for mye som har tynget, sier Sandvik.

– Trenger vi en ny 22. juli-kommisjon?

– Det kan være rom for ulike typer kommisjoner. Det som er tatt til orde fra AP og AUFs side er en kommisjon som ser på årsaker til radikalisering, en faglig forskningsorientert kommisjon. Vi kunne også hatt en kommisjon som samlet erfaringer som ulike grupper har gjort: pårørende, politikere, ungdom og hjelpeapparatet, sier Holst. Hun understreker imidlertid at kommisjoner ikke kan erstatte de prosessene vi må ta i offentligheten mellom politikere og sivilsamfunn.

– Jeg tror det er der den viktigste bearbeidelsen og kritikken foregår - og også forsoningen, sier hun.

Må forsone seg med staten

– For mange overlevende, pårørende og andre berørte gjelder det å forsone seg med staten, som ikke dukket opp de siste 40 minuttene av skyting på Utøya. AUF har båret på dette så lenge alene. Så det er mye som gjenstår å forsone, understreker Sandvik. Hun ser for seg en ny og bredere sammensatt kommisjon med et bredt mandat, en kommisjon som ikke har noe press på seg, men som kan bruke den tiden den trenger, gjerne flere år.

Både Kristin Bergtora Sandvik og Cathrine Holst mener at vi nå rundt tiårsmarkeringen for den verste terroren som har rammet Norge, snakker friere om det som skjedde - og har lagt vekk noe av berøringsangsten. Ikke minst observerer de en mer åpen diskusjon mellom ungdomspartiene, preget av stor takhøyde.

– Systemet vårt ble satt på prøve 22. juli for ti år siden. Det var en del ting som likevel ikke fungerte som det skulle og dilemmaer knyttet til vår politiske konsensuskultur har kommet opp i kjølvannet av terroren. Det var nok viktig for oss å være enige og stå sammen rett etter terroren. Men med tiden må vi kunne være dristigere, erkjenne konflikter og stå for det vi faktisk er uenige om. Det blir viktig framover å fortsette samtalene også om det vanskelige, sier Cathrine Holst.

Hør flere episoder av Universitetsplassen

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.

Lytt til flere podkaster om 22. juli - 10 år: Om medienes rolle, de psykiske ettervirkningene for overlevende og pårørende, politikerhets, om spillifisering av terror, om terrortrusselen etter 22. juli m.m.