Podkast: 10 år etter 22. juli: Demokratifortellingen utfordres

– Rett etter terroren var det naturlig at vi som folk sluttet rekkene i avsky over det som skjedde og for å gjenopprette tillit. Vi skulle ikke la oss knekke av terroristen. På lengre sikt har det vist seg at demokratifortellingen bidro til å usynliggjøre hvem som faktisk ble angrepet. Det ble lagt lokk på frustrasjonen og sinnet i AUF, sier Anders Ravik Jupskås, forsker og nestleder ved Senter for ekstremismeforskning, C-REX. 

 Anne Talsnes, formidlingsansvarlig ved 22. juli- senteret, er enig.

– Demokratifortellingen - at dette gjaldt oss alle - har blitt fortalt så mange ganger at den paradoksalt nok har overskygget at det faktisk dreide seg om et politisk angrep, rettet mot AUF, Arbeiderpartiet og det flerkulturelle Norge, understreker hun.

Anne Talsnes og Anders Ravik Jupskås er gjester i podkasten Universitetsplassen, som har en egen serie: 10 år etter 22. juli.

I denne episoden av podkasten Universitetsplassen snakker Anders Ravik Jupskås og Anne Talsnes om 22. juli – 10 år etter – og om hva vi husker og hvordan vi minnes den verste terroren som har rammet Norge, der 77 mennesker ble drept. Programleder er Gro Lien Garbo.

Anders Ravik Jupskås la nylig fram en undersøkelse  om hvordan befolkningen i Norge husker 22. juli 10 år etter terroren.

– Svarene viser at vi er enige om en god del, inkludert at terroristen var drevet både av ideologi og «galskap». Det kunstige skillet mellom ideologi og psykisk sykdom som ble brukt så mye under rettsaken mot terroristen har ikke gehør i befolkningen. Dette er i tråd med den kunnskapen vi som ekstremismeforskere har om enslige terrorister, sier Anders Ravik Jupskås.

Den samme undersøkelsene viser at det er tre fortellinger om 22. juli, som så og si konkurrerer i Norge i dag: 1. Demokratifortellingen, som går ut på at vi alle ble rammet, at vi håndterte det godt og at vi nå har lagt det bak oss. 2. Fortellingen om at dette var et angrep på venstresiden ved AUF/AP og det flerkulturelle Norge – og at et oppgjør ikke er tatt, men må tas. Og 3. En ytre høyre-fortelling, som forfekter at terroren er et resultat av Norges innvandringspolitikk.  

Forstemmende, men ikke overraskende 

Mest oppsiktsvekkende i studien Jupskås nylig presenterte er kanskje at så mange som en av tre nordmenn mener at Arbeiderpartiet og AUF har slått politisk mynt på 22. juli.

– Dette er dypt forstemmende, men dessverre ikke overraskende. Når én fortelling får dominere over så lang tid, er gjerne følgen den at sentrale deler av historien havner i blindsonen, sier Anne Talsnes. Som formidlingsansvarlig på 22. juli-senteret er oppgaven hennes å sørge for at de 77 personene som ble drept på Utøya for 10 år siden – minnes. Senteret skal samtidig skal være et læringssenter – både for allmennheten og skoleverket, så vel som utdanningsinstitusjoner over hele landet. 

– Det er viktig at vi i tillegg til å fortelle historien om det som skjedde også fanger opp det som har skjedd i løpet av disse ti årene – hva har fått betydning i kjølvannet av 22. juli? Da må vi også våge å diskutere de vanskelige temaene, som kontroversene rundt de nasjonale minnestedene – ikke minst for Utøya, samt justisminister Sylvi Listhaugs avgang i 2018 etter å ha fått massiv kritikk for et Facebook-innlegg, der hun skrev at Arbeiderpartiet satte terroristens rettigheter over nasjonens sikkerhet, sier Talsnes.

Debatten i etterkant av innlegget var ikke bare preget av høy temperatur og sterke følelser, den avdekket, i følge formidleren,  også fundamentale forskjeller i forståelsen av terrorens årsaker og konsekvenser blant landets politikere og i befolkningen for øvrig.

– Det er vår oppgave som minne- og læringssenter å istandgjøre kommende generasjoner til å lese og tolke referansene som omgir dem. Deres samtid er preget av disse kampene som pågår om hva og hvem 22. juli skal handle om, understreker hun.

Både Anders Ravik Jupskås og Anne Talsnes synes det er viktig å markere at det er ti år siden terroren. 

– Rett etter terroren var det et enormt kunnskapsbehov for å forstå og absorbere det som skjedde. Nå ti år etter vet vi mer og har også litt mer avstand og kan ta tak i noen litt mer vanskelige debatter.

– Våre undersøkelser viser at en stadig større andel tenker sjelden eller aldri på 22. juli: fra omkring halvparten i 2013 til fire av fem i 2021. Markeringen er noe av det viktigste vi som samfunn gjør for å unngå at vi glemmer, sier Anders Ravik Jupskås.

– Og så er det viktig å tørre å favne hele historien. I tillegg til demokratifortellingen har den såkalte kjærlighetsfortellingen vært sterk i Norge. Vi har vært stolte over at vi møtte terror med roser og kjærlighet. Men når elever besøker 22. juli-senteret, løfter vi frem perspektiver som. «Hva om gjerningsmannen hadde vært en annen?». Og: «Hva mener vi med en «annen»?» Det setter i gang noen tanker, som vi må tørre å tenke, sier Anne Talsnes.

Hør flere episoder av Universitetsplassen

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.

Lytt til flere podkaster om 22. juli - 10 år: Om medienes rolle, de psykiske ettervirkningene for overlevende og pårørende, politikerhets, om spillifisering av terror, om terrortrusselen etter 22. juli m.m.