Svein Rosselands hus er oppkalt etter astrofysikeren Svein Rosseland. Han ble professor i 1928 og ønsket et nytt astrofysisk institutt på Blindern. Etter en donasjon fra Rockefeller Foundation ble planene virkelighet, og instituttet med Rosselands privatbolig stod ferdig i 1934. Arkitektene bak bygningen er Finn Bryn og Johan Ellefsen, som også tegnet bygningene til fysisk, kjemisk og farmasøytisk institutt etter å ha vunnet universitetets arkitektkonkurranse i 1926.
Bygningen har høy arkitektur- og kulturhistorisk verdi. Bygningen er godt bevart, selv om professorleiligheten er blitt omdisponert til kontorer og møterom. Deler av interiøret er tilbakeført til original stand, slik som vestibyle og hovedtrapperom og auditoriet i 2. etasje, som er det best bevarte på Blindern fra 1930-tallet, bl.a. med originale belysningsarmaturer som er istandsatt og ombygd.
Fasade og eksteriør
Svein Rosselands hus er satt sammen av to bygningsvolumer; en rektangulær toetasjes blokk som strekker seg i syd-nordretning, og en mindre høyblokk på tre til fem etasjer, sentrert på bygningens vestside. Bygningen har betongdekker, bærende betongsøyler og korridorvegger.
Fasadene er forblendet med tegl. Lavblokkens østfasade fremstår som symmetrisk fra Halvor Blinderns plass og tverraksen. Øst- og vestfasadene har to rekker med vindusbånd, mot nord er hele fasaden forblendet med tegl, sydfasaden er avsluttet med et buet trapperom med vindusbånd på toppetasjen. Høyblokken er friere i sitt uttrykk, med inngang til den opprinnelige privatboligen på vestsiden, markert med et vertikalt glassparti, asymmetrisk plasserte vinduer, vindusbånd og inntrukne terrasser på 3. og 4. etasje mot syd. Hvit størengranitt er brukt i detaljer som gerikter og gesimser. Granittsokkelen mot gårdsplassen er i grågrønn labradorstein. Rekkene med vindusbånd er atskilt av grønne, keramiske fliser. Vinduene er av stål.
Planløsning og interiør
Lavblokkens planløsning er symmetrisk med et monumentalt trappeanlegg i midten av bygget, en enkeltkorridor mot vestfasaden i hele husets lengderetning og en rekke kontorer og undervisningsrom mot øst. Høyblokkens 3., 4. og 5. etasje var tegnet som Rosselands private leilighet, men er i dag omdisponert til kontorarealer. Bygningen har verken heis eller adkomst for bevegelseshemmede. I vestibylens 1. og 2. etasje er gulv og hovedtrapperom med repos belagt med Oppdalsskifer og Valdresskifer. Hovedtrappen har rekkverk både i jern og bronse. Bitrappene mot syd og vest har rekkverk av jern, med håndløpere av bjørk. Gulvet er meislet betong. Deler av gulvet i den opprinnelige boligdelen er belagt med parkett. Innvendig er murvegger og betonghimling finpusset, mens korridordørene er finert. Enkelte vindusbrett har Oppdalsskifer.
Tilstandsvurdering
Bygningen er rehabilitert i samarbeid med Riksantikvaren. Hoveddelen har ikke ventilasjonsanlegg, men et tidligere verksted i underetasjen er ombygd til studentarbeidsrom, og i tilknytning til dette er det etablert nytt ventilasjonsrom for disse nye lokalene.
Bygningshistorikk
| 1934 | Astrofysisk institutt stod klart til innflytting den 1. mai. |
| 1999 | Alle originale vinduer ble rehabilitert etter retningslinjer fra Riksantikvaren. |
| 2002 | Rehabilitering av kontorer og fellesarealer, tele- og dataanlegg og nytt elektrisk anlegg. Brannsikring utbedret ved oppgradering av brannskiller og utbedring / etablering av rømningsveier, nytt brannalarmanlegg (arkitekt Dyrø og Moen AS). |
Bygnings- og eiendomsdata
- Bygning: 10154 BL26 Svein Rosselands hus (Astrofysikkbygningen)
- GAB nr: 081355207
- Gnr/Bnr: 38/4
- Regulering: Byggeområde for offentlige bygninger. S-3536 – 19.06.96
- Ferdigstilt: 1934
- Byggherre: Statens bygge- og eiendomsdirektorat
- Arkitekt: Finn Bryn og Johan Ellefsen
- Opprinnelig funksjon: Undervisning/forskning
- Nåværende funksjon: Undervisning/forskning
- Disponeres av: MN-fakultetet, Institutt for teoretisk astrofysikk
- Areal (BRA): 2294 m
- Etasjer: 2 til 5 etasjer og underetasje
