English version of this page

Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Oslo

UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ble første gang vedtatt i 2004. Gjeldende utgave ble vedtatt av universitetsstyret 10. mars 2015.

Kapittel 1 - Formål og oppbygning

Mål for utdanningsvirksomheten og læringsmiljøet ved Universitetet i Oslo er nedfelt i Strategi 2020, i universitetets og fakultetenes årsplaner og i program- og emnebeskrivelsene. Kvalitetssystemet skal bidra til at målene for utdannings­virksomheten og læringsmiljøet realiseres.

Kvalitetssystemet omfatter all utdanning som tilbys ved universitetet. Systemet skal sikre jevnlige vurderinger av kvalitet og forbedringstiltak både i enkeltutdanninger og i utdannings­virksomheten som helhet. Systemet skal fremme erfaringsdeling og spredning av god praksis. Hver evaluering kan innrettes etter lokale behov.

Kvalitetssystemet har tre hovedkomponenter:

Felles systembeskrivelse

En rammebestemmelse som plasserer ansvar og angir minimumskrav for evaluering av studiekvalitet (dette dokumentet).

Fakultetenes rutinebeskrivelser

Fakulteter og institutter fastsetter rutiner for de enkelte evalueringene i tråd med system­beskrivelsen. Rutinene skal angi:

  • hvordan evalueringene gjennomføres
  • hvem som er ansvarlig for gjennomføringen
  • hvordan resultatene behandles (formelle fora)
  • hvem som er ansvarlig for oppfølgingen
Der fakultetet selv skal fastsette evalueringsfrekvens, skal dette framkomme i rutinene. Rutinene skal være tilgjengelige på UiOs nettsider.

Erfaringsdeling

Alle nivåer skal bidra til felles og lokale tiltak som legger til rette for erfaringsdeling og læring på individ- og organisasjons­nivå.

Kapittel 2 - Ansvar og medvirkning

Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for kvaliteten i UiOs utdanninger. Studiekvalitets­arbeidet inngår i den ordinære styrings- og ledelsesstrukturen og skal normalt bygge på eksisterende rutiner, ordninger og organ.

Fakultetene kan tilpasse ansvarsfordelingen eller legge til ytterligere arbeidsoppgaver i samsvar med egne satsingsområder, tiltak og organisatorisk struktur. Det finnes derfor lokale variasjoner i organiseringen av studiekvalitetsarbeidet.

Fakultetenes rutinebeskrivelser gir mer informasjon om oppgave­fordelingen og ansvar for gjennomføring og oppfølging av evalueringene i kvalitetssystemet.

Ledelsen

Ledelsen på alle nivåer har ansvar for koordineringen av kvalitetsarbeidet og for å følge opp resultatene. Dekaner, instituttledere og programledere leder kvalitetsarbeidet på sitt nivå. I samarbeid med administrasjonen har ledelsen ansvaret for tilrettelegging og kvalitetssikring av støttetjenestene rundt utdanningene.

Programråd og programledere

Fakultetet eller instituttet som er ansvarlig for et program (programeier) oppnevner programråd og programleder i tråd med UiOs normalregler for fakulteter. Programeier, programråd og program­leder har ansvar for:

  • at hvert program blir kvalitetssikret og videreutviklet i tråd med kvalitetssystemets krav.
  • at forbedringsbehov blir vurdert og at eventuelle tiltak blir satt i gang og fulgt opp.
  • at studentene/ph.d.-kandidatene får tilgang til evalueringsresultatene.

Emneansvarlige

Fakultetet, instituttet eller senteret som er ansvarlig for et emne (emneeier) utpeker en emneansvarlig for hvert emne. Emneeier og emneansvarlig har ansvar for:

  • at hvert emne blir kvalitetssikret og videreutviklet i tråd med kvalitetssystemets krav.
  • at forbedringsbehov blir vurdert og at eventuelle tiltak blir satt i gang og fulgt opp.
  • at studentene/ph.d.-kandidatene får tilgang til evalueringsresultatene.

Eksterne deltakere

Ved UiO deltar eksterne fagpersoner i den periodiske evalueringen av hvert program. Det eksterne blikket på UiOs utdanninger sikres også gjennom supplerende undersøkelser.

Studenter og ph.d.-kandidater

Studenter og ph.d.-kandidater deltar i kvalitetsarbeidet gjennom evaluering av program og emner eller gjennom supplerende undersøkelser. Studenter og ph.d.-kandidater er representert i UiOs kollegiale organer med beslutningsmyndighet. Studentene har også innflytelse gjennom studentorganene på alle nivåer.

Kapittel 3 – Jevnlig overvåking av utdanningsvirksomheten

Fakultetene skal ha et opplegg for jevnlig, systematisk overvåking av utdanningsvirksomheten sin. Opplegget skal særlig sørge for oppfølging av programmene i periodene mellom periodiske program­evalueringer.

Formålet med opplegget er å vurdere behovet for justeringer i programmene eller andre endringer i utdanningsvirksomheten. Sentrale tema er relevant evalueringsmateriale som er opparbeidet i perioden, fakta om gjennomføringen av programmene og pågående forbedringstiltak.

Opplegget kan organiseres som faste dialogmøter med institutt eller program, institutt- eller program­rapporter eller på andre måter som er hensikts­messig for fakultetet. Resultatene skal dokumenteres. Opplegget bør organiseres slik at det kan være en del av grunnlaget for virksomhets­rapporteringen.

Virksomhets­rapporteringen gjennomføres i en årlig syklus som skal følge opp måloppnåelse og ressursdisponering og gi ledelsen et bedre beslutningsgrunnlag for prioriteringer. Rapporteringen har et eget årshjul. Basert på fakultetenes ledelses­kommentarer og aktuelle analyser og kartlegginger, utarbeides det virksomhets­rapporter og andre relevante rapporter til universitets­styret.

Resultatene fra emne- og programevalueringer inngår ikke direkte i virksomhetsrapporteringen, men utgjør en del av kunnskapsbasen som fakultetene og underliggende enheter bruker i rapporteringen.

Kapittel 4 – Gjennomgang av program- og emnebeskrivelser

Hvert program har en programbeskrivelse i tråd med studie- og eksamensforskriften eller ph.d.-forskriften. Hvert emne har en emnebeskrivelse i tråd med studie- og eksamensforskriften.

Program- og emnebeskrivelsene gjennomgås jevnlig i tråd med årshjulet for arbeid med skriftlig studie­informasjon for å kvalitetssikre informasjonen om programmene og emnene. Dette bidrar til jevnlige vurderinger av kvaliteten i program- og emnebeskrivelsene og sikrer oppdateringer av innholdet i program- og emne­beskrivelsene basert på evalueringsresultater og andre tilbakemeldinger.

Kapittel 5 – Periodisk programevaluering

Innenfor en seksårsperiode skal det foretas en evaluering av helheten i hvert program. Nye program bør evalueres etter kortere tid. Formålet med evalueringen er å vurdere kvaliteten på programmet og behovet for endringer i eller nedleggelse av programmet. På ph.d.-nivå kan evalueringen også gjennomføres for studieretninger innenfor et program.

Evalueringen skal omfatte en vurdering av sammen­hengen mellom programmets planlagte lærings­utbytte, faglige innhold, arbeids- og undervisningsformer og vurderings­ordninger. Andre sentrale tema er programmets arbeidslivsrelevans, inter­nasjonalisering, læringsmiljø og infrastruktur samt studentenes/ph.d.-kandidatenes gjennomføring.

Den periodiske programevalueringen består av en egenevaluering og en ekstern evaluering:

1) Egen­evalueringen gjennomføres av programledelsen og skal inkludere tilbake­meldinger fra studenter/ph.d.-kandidater og eventuelt ansatte. Egenevalueringen bør omfatte en gjennomgang av fagmiljøet i lys av de kvantitative kravene i NOKUTs studietilsynsforskrift.

2) Den eksterne evalueringen gjennomføres av et evaluerings­panel og er basert på programledelsens egenevaluering og annet relevant materiale. Til å gjennomføre den eksterne evalueringen nedsetter programeier et evalueringspanel:

  • Panelet skal ha nasjonal og/eller internasjonal spesialistkompetanse.
  • Panelet skal ha kompetanse fra undervisning og/eller forskningsveiledning.
  • Panelet skal ha minst én deltaker som er student/ph.d.-kandidat.
  • Det er valgfritt hvorvidt panelet også har deltakere som er ansatt ved UiO.
  • Det er valgfritt hvorvidt panelet har deltakere fra arbeids- eller organisasjonslivet.
  • Programledelsen er normalt ikke representert i evalueringspanelet.

Programeier legger til rette for at panelet får tilgang til nødvendig informasjon. Evalueringspanelet utarbeider en rapport med vurderinger av kvaliteten i programmet og behovet for endringer i programmet. Evalueringspanelet oversender rapporten til programeier.

Rapportene fra egenevalueringen og den eksterne evalueringen skal være tilgjengelig for dem som har deltatt i evalueringen.

Kapittel 6 – Periodisk evaluering av emner (bachelor og master)

Det skal foretas en evaluering av helheten i hvert emne første og andre gang emnet tilbys, deretter jevnlig etter en frekvens fastsatt av fakultetet. Formålet med evalueringen er å vurdere kvaliteten på emnet og behovet for endringer i eller nedleggelse av emnet.

Evalueringen skal omfatte en vurdering av sammen­hengen mellom emnets planlagte læringsutbytte, arbeids- og undervisningsformer og vurderings­ordninger. Andre sentrale tema er emnets lærings­miljø og infrastruktur samt studentenes gjennomføring av emnet.

Omfang og metode for evalueringen skal være tilpasset emnet og studentgruppen. Som del av evalueringen skal det innhentes tilbakemeldinger fra studenter og eventuelt ansatte.

Den emneansvarlige utarbeider en rapport med vurderinger knyttet til behovet for endringer i emnet eller nedleggelse av emnet. Rapporten skal være tilgjengelig for studieprogrammer hvor emnet inngår og for studentene som har deltatt.

Kapittel 7 – Underveisevaluering av emner (bachelor og master)

Underveisevaluering av et emne skal skje hver gang emnet gjennomføres. Formålet med evalueringen er å få tilbakemeldinger om emneinformasjon, undervisnings­aktiviteter og lærings­prosesser og vurdere behovet for justeringer underveis i emnet.

Omfang og metode for evalueringen skal være tilpasset emnet og studentgruppen.

Det stilles ikke krav til rapportering ved underveisevaluering av emner. Dersom identifiserte forbedringsbehov ikke kan iverksettes underveis, skal disse rapporteres til emneeier.

Kapittel 8 – Evaluering av opplæringsdelen (ph.d.)

Innenfor en treårsperiode skal det foretas en intern evaluering av opplæringsdelen i hvert program. Formålet med evalueringen er å vurdere kvaliteten på opplæringsdelen og behovet for endringer i opplærings­delen. Emner som inngår i opplæringsdelen kan også evalueres i tråd med kapittel 6 om periodisk evaluering av emner.

Sentrale tema for evalueringen er faglig innhold i og organisering av opplæringsdelen, ph.d.-kandidatenes gjennomføring av opplæringsdelen, samt lærings­miljø og infrastruktur knyttet til opplæringsdelen.

Omfang og metode for evalueringen skal være tilpasset programmet og antallet ph.d.-kandidater. Som del av evalueringen skal det innhentes tilbakemeldinger fra ph.d.-kandidater og eventuelt ansatte.

Resultatene fra evalueringen og vurderinger knyttet til behovet for endringer i opplæringsdelen skal dokumenteres. Resultatene og vurderingene skal være tilgjengelig for programledelsen og for ph.d.-kandidatene som har deltatt.

Kapittel 9 – Evaluering av opplegget for avhandlingsdelen (ph.d.)

Innenfor en treårsperiode skal det foretas en intern evaluering av opplegget for ph.d.-kandidatenes arbeid med avhandlingen. Formålet med evalueringen er å vurdere kvaliteten i opplegget og behovet for endringer i opplegget. Evalueringen kan samordnes med evaluering av opplæringsdelen.

Sentrale tema for evalueringen er organiseringen av avhandlingsopplegget og den faglige veiledningen, tilknytning til forskningsmiljø samt ph.d.-kandidatenes læringsmiljø.

Omfang og metode for evalueringen skal være tilpasset programmet og antallet ph.d.-kandidater. Som del av evalueringen skal det innhentes tilbakemeldinger fra ph.d.-kandidater og eventuelt ansatte.

Resultatene fra evalueringen og vurderinger knyttet til behovet for endringer i opplegget for avhandlingsdelen skal dokumenteres. Resultatene og vurderingene skal være tilgjengelig for programledelsen og for ph.d.-kandidatene som har deltatt.

Kapittel 10 – Ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene

Mellom de periodiske programevalueringene skal det foretas ekstern evaluering av vurderingen eller vurderings­ordningene etter en frekvens fastsatt av fakultetet. Formålet med evalueringen er å bidra til at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en faglig betryggende måte.

Sentrale tema for evalueringen er vurderingsformer, vurderingsprosesser og standarden på vurderingsresultatene i forhold til faglig innhold, undervisningsopplegg og forventet læringsutbytte.

Evalueringen kan organiseres med bruk av eksterne bedømmersensorer, tilsynssensorer, program­rådgivere eller på andre måter som er hensiktsmessig for fakultetet. Fakultetet fastsetter om evalueringen gjennomføres for emner, emnegrupper, fagområder eller studieprogram.

Resultatene fra evalueringen skal dokumenteres slik at de kan være en del av grunnlaget for den periodiske programevalueringen.

Kapittel 11 – Si fra-system for studenter

Si fra-systemet er UiOs system for studentenes tilbakemeldinger om fysiske og sosiale forhold og inneholder rutiner for mottak, behandling og rapportering av sakene.

Innmelding

Informasjon om Si fra-systemet, symbolisert med et trafikklys, skal være lett synlig på UiOs websider. Innmelding av saker skjer elektronisk via nettskjema. Systemets tre hovedlinjer for innmelding indikeres med trafikklysets tre farger:

Rød linje «Si fra når det er alvor!» – ved kritikkverdige forhold som studenten har opplevd eller fått kjennskap til, som er til skade for enkeltpersoner eller miljøer ved UiO.

Gul linje «Si fra når noe ikke er bra og må forbedres!» – ved fysiske eller sosiale forhold som studenten mener må forbedres.

Grønn linje «Si fra når du er fornøyd!» - ved positive tilbakemeldinger på læringsmiljøet, nominasjonsforslag til læringsmiljøpris eller pris for beste foreleser.

 

Saker som ikke skal behandles gjennom Si-fra systemet blir henvist til riktig sted. Dette gjelder for eksempel evaluering av undervisning, klage på sensur og formelle feil ved eksamen. Saker vedrørende drift og vedlikehold av bygninger blir sendt direkte til Teknisk avdeling. På nettsiden finnes informasjon om Studentombudets rolle og mulighet for bistand.

Mottak

Innmeldte saker i de ulike linjene kanaliseres til mottak organisert på fakultet eller institutt. Studentene har tilgang til informasjon om hvem som mottar sakene, og mal for videre saksgang. Da rød linje omfatter varslingssaker blir disse sendt i kryptert form for å skjerme sensitiv innhold. En linjeleder og læringsmiljøkontakt er tilknyttet mottak av rød linje. For å sikre transparens i disse alvorlige sakene får Enhet for internrevisjon kopi av sak ved mottak og sluttrapport ved avslutning.

Oppfølging

Sakene følges opp i linjen og lavest mulig i organisasjonen. Studenten orienteres før overføring til annen enhet eller delegering av en innmeldt sak. Det er utarbeidet felles rutiner for oppfølging av sakene innmeldt i systemet. Røde saker fra studenter og varslingssaker fra ansatte har felles rutine for håndtering. Ansatte får tilbud om årlig opplæring i Si fra-systemet.

Rapportering

Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om omfang og type innmeldinger gjeldende det fysiske og sosiale læringsmiljøet. Arbeid med lærings­miljøet, omfang og håndtering av innmeldte saker via Si-fra-systemet inngår i fakultetenes virksomhetsrapporter og oppsummeres årlig til universitetsstyret.

Kapittel 12 – Supplerende undersøkelser

Universitetets ledelse på hvert nivå skal sammen med administrasjonen vurdere behovet for, og eventuelt igangsette undersøkelser som kan gi supplerende informasjon til vurderingene av studiekvaliteten.

Det gjennomføres jevnlig institusjonsomfattende undersøkelser av studentenes tilfredshet med studiekvaliteten og læringsmiljøet. I tillegg gjennomføres kandidatundersøkelser og arbeids­giverundersøkelser som grunnlag for å vurdere utdanningenes arbeidslivsrelevans. Andre kvantitative eller kvalitative undersøkelser iverksettes etter behov.

Oversikt over aktivitetene i kvalitetssystemet

Tabell som viser elementene i kvalitetssystemet.

 

Publisert 17. mars 2015 14:17 - Sist endret 16. des. 2015 15:01