Adferdsvitenskap

Adferdsvitenskapen bidrar med kunnskap om hvordan ulike psykologiske faktorer spiller inn for aktørenes opplevelser og adferd. Denne kunnskapen kan gi verdifulle innspill til utvikling av virkemidler for å nå politiske mål.

• Flere av landene rundt oss er opptatt av å spre kunnskap om adferdsvitenskap som bidrag i politikkutviklingen.
• Hvordan anvendes adferdsøkonomi i Norge i dag? Vi byr på foredrag fra forskning og forvaltning.

Program

Påmelding

Påmelding partnere

Påmelding eksterne 

Gratis inngang for alle ansatte hos partnerne (deltakeravgift er allerede betalt via medlemsbidraget til Partnerforum). Deltakeravgift for andre interesserte er kr. 400,- (student/honnør kr. 200,-)

Husk å ta med ID-kort for registrering hos vakten.

Om innlederne og foredragene

Kjetil Bjorvatn er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole og leder av FAIR Insight Team, som er en del av FAIR, senter for fremragende forskning ved NHH.
Foredraget gir en innføring i adferdsøkonomi og eksempler på hvordan innsikt fra dette fagområdet kan brukes til å utforme tiltak innenfor miljø, helse, utdannings, og arbeidsmarkedspolitikk. 

Karen Evelyn Hauge har doktorgrad i samfunnsøkonomi og er i dag forsker ved Frischsenteret. Hauge benytter adferdsøkonomi og eksperimenter til å forske på temaer som samarbeid, sykefravær, uføretrygd og konkurranseappetitt. 
Mange miljøproblemer har et element av fellesgoder i seg: mens noen grupper kollektivt vil ha glede av at enkeltpersoner hver for seg bidrar til fellesgodet, så er det ikke lønnsomt for enkeltpersonene selv å bidra. Derfor kan det være en utfordring å få folk til å bidra til fellesgoder, og ikke minst å klare å opprettholde samarbeidet over tid. I dette innlegget forteller Hauge om et økonomisk lab eksperiment som viser at en forpliktelse til å gi til et veldedig formål kan tiltrekke seg personer som er mer generøse og dermed klarer å opprettholde samarbeid om et lokalt fellesgode over tid. 
 

Anne Nørstenes er delprosjektleder i et av Norges største utviklingsprosjekter – Foreldrepengeprosjektet i Prosjekt 2 i moderniseringen av IKT i NAV. Hun er utdannet statsviter og har bred erfaring fra store prosjekter i både offentlig og privat sektor. Før hun kom til NAV, jobbet hun som konsulent. I de siste årene har hun jobbet med prosjekt- og endringsledelse i flere av de største utviklingsprosjektene som er blitt gjennomført i NAV.
Handelshøyskolen i Bergen gjennomførte i samarbeid med NAV et eksperiment som så på hvordan foreldre påvirkes av dulting ved søknad om foreldrepenger. Ulike forhåndsvalg ble lagt inn og undersøkelsen viser hvordan dette påvirket foreldrenes fordeling av permisjonsperioden seg imellom. 
 

Thomas Tangen er senior kommunikasjonsrådgiver i kommunikasjonsavdelingen i Skattedirektoratet og er den del av adferdsteamet i Skatteetaten. Han har blant annet jobbet med hvordan vi kan balansere bruken av makt og bygge tillit. 
Bruk av adferdsinnsikt for å få til bedre etterlevelse, blir regnet som "myke" virkemidler. Samtidig rår Skatteetaten over betydelige maktmidler, som bøter og kontroll. Når er det riktig å bruke makt og når det riktig å bruke adferdsinnsikt for å sikre skatteinngangen? It's complicated.

Hilde- Marie Branæs er samfunnsøkonom og seniorrådgiver i Kommunal- og moderninseringsdepartementet. Hun har bakgrunn fra SSB, Finanstilsynet og Nærings- og handelsdepartementet.

Om temaet for seminaret - adferdsvitenskap

Adferdsvitenskapen gir bidrag til utforming av virkemidler med bedre måloppnåelse, bedre utnytting av offentlige budsjettmidler og mindre behov for inngripen overfor innbyggere og næringsliv.

Fagretningens empiriske fundament og praksis for eksperimentering inspirerer også på selvstendig grunnlag til en mer kunnskapsbasert politikkutvikling. 

I Norge eksisterer det flere akademiske adferdsvitenskapelige miljø. Innenfor forvaltningen er det noen spredte adferdsvitenskapelige initiativ av ulik karakter i sektorene. Vi er imidlertid ikke kjent med at det foreligger noen samlet oversikt over disse initiativene. Med unntak av at temaet er omtalt i veilederen til ny utredningsinstruks, er vi heller ikke kjent med at anvendelsen av kunnskapen er koordinert på overordnet nivå.