HIS2321M – Norges forhold til Israel 1945-1965

Hvordan kunne et land som verken hindret deportasjonene av norske jøder under andre verdenskrig eller hjalp overlevende jøder tilbake fra konsentrasjonsleirene, bli en av Israels mest lojale støttespillere etter 1948?

Allerede før staten Israel ble opprettet, var Utenriksdepartementet skeptisk. Likevel endte Gerhardsen-regjeringen opp med å gi full støtte. Denne støtten ble styrket gjennom de neste to tiårene, ikke minst gjennom partisekretær Haakon Lie som utviklet nære politiske, men også personlige bånd til israelske ledere. Også i FN spilte nordmannen Trygve Lie, som FNs første generalsekretær, en rolle i prosessen som ledet til jødenes egen stat.

En flyulykke på Hurumlandet i 1949 der mange jødiske barn omkom, fikk mange nordmenn til å støtte den jødiske staten Israel. Dette førte til en interesse for Israel i Norge. De fordrevne palestinerne ble derimot ikke en viktig sak.

Emnet undersøker flere paradokser som utspilte seg fra 1945 og utover i 1950- og 1960-årene. Et av dem var at Norge, som var en nær alliert av USA, kritiserte USAs atompolitikk, men solgte selv i all hemmelighet tungtvann til Israel i 1959 - et dristig trekk for et lite land som samtidig var bundet av NATO-lojalitet.

Verken Sverige eller Danmark knyttet like nære bånd til Israel som Norge i denne perioden. I lys av dagens mer balanserte norske Midtøsten-politikk framstår den uforbeholdne støtten som fremmed.

Målet med emnet er å gi innsikt i de politiske, diplomatiske og ideologiske kreftene som formet Norges tidlige Midtøsten-politikk og hvilke motstemmer som fantes, samt hvordan palestinernes sak ble skjøvet i bakgrunnen.

Etter å ha fullført emnet skal studentene kunne:

• redegjøre for hovedtrekk i norsk utenrikspolitikk i Midtøsten fra ca. 1945 - ca. 1965
• reflektere over dilemmaer i norsk utenrikspolitikk
• forklare hvordan det nære forholdet mellom Norge og Israel fra 1948 og fremover utspilte seg
• fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte
• lese kritisk, bruke og tolke kilder og tenke selvstendig
• ha kjennskap til hvordan man kan bruke språkmodeller (KI) kritisk som sparringspartner

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Du må ha undervisningsopptak på emnet for å få tilgang til undervisningsressursene i Canvas.

Undervisningen består av undervisningsressurser og digitale komponenter i Canvas.

Obligatorisk aktivitet består av innleveringer i Canvas. For å kvalifisere til eksamen må all obligatorisk aktivitet være bestått.