HIS2373 – Småstat, sikkerhet og solidaritet. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk 1905-2000
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Siden unionsoppløsningen i 1905 har norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk gjennomgått betydelige endringer. Samtidig har sentrale elementer ligget fast i hele perioden, selv om de har antatt ulike former. Emnet belyser nettopp denne spenningen mellom konstanter og variabler gjennom hundreåret. I denne sammenheng diskuteres teorien om at norsk sikkerhetspolitikk alltid har vært grunnleggende vestvendt og basert på støtte fra vestmaktene, og hvilke følger dette synet får for vurderingen av tilslutningen til Atlanterhavspakten (Nato) i 1949.
Det blir lagt stor vekt på å sette norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk inn i en bredere europeisk og nordatlantisk geopolitisk sammenheng. Sentralt her er samspillet mellom Norges geopolitiske plassering som europeisk periferistat med lang kystlinje mot Atlanterhavet og med Russland/Sovjetunionen som nabo. Det blir studert hvordan geografien har stått i forhold til landets økonomiske og politiske orientering, og hvordan den politiske orienteringen har blitt påvirket av endringene i de internasjonale maktforhold. Særlig viktig er forholdet til den til enhver tid dominerende sjømakt: først Storbritannia, senere USA.
Emnet tar for seg norske trusselbilder, behovet for støtte for å opprettholde norsk suverenitet og territoriets integritet, og endrede forestillinger om nøytralitet og alliansepolitikk under inntrykket av internasjonale endringer og Norges skjebne i stormaktspolitikken. Dette blir sett i sammenheng med debatten om norsk sikkerhetspolitikk i tilknytning til deltagelsen i Folkeforbundet, spørsmålet om opprustning i mellomkrigstiden, nordisk eller atlantisk forsvarssamarbeid, basepolitikken og atomopprustning. Det blir lagt særlig stor vekt på betydningen av erfaringene fra annen verdenskrig for den norske tilslutningen til Nato, og på norsk politikk innenfor alliansen mht spørsmålene om opprustning, kjernevåpenstrategien og nedrustningsspørsmålet, og allierte baser i Norge. Disse spørsmålene blir belyst ved hjelp av begrepsparene avskrekking og beroligelse i forhold til Sovjetunionen og integrasjon og avskjerming i forhold til alliansen.
Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men er også ment å kunne kombineres med:
Emnet står dessuten i nær sammenheng med:
- HIS2374 – Hjelp til selvhjelp? Norsk utviklingshjelp i internasjonalt perspektiv, 1950-2000 (nedlagt)
- HIS2375 – Annerledeslandet? Norge, Norden og europeisk integrasjon 1947-2000 (nedlagt)
Anbefalt støttegruppe (40-gruppe):
- 40STV
Hva lærer du?
Studentene skal skaffe seg grunnleggende kjennskap til forholdet mellom konstanter og variabler i norsk utenrikspolitikk, og til diskusjonen omkring hvordan skiftende folkerettslige former som nøytralitet og allianse kan skjule de samme underliggende sikkerhetspolitiske realitetene i form av grunnleggende vestvending og påregning av hjelp fra støttende stormakter. Man skal forstå hvordan slike forhold kom til uttrykk så vel i mellomkrigstiden og under forspillet til andre verdenskrig, som under debatten om nordisk forsvarssamrbeid og/eller tilslutning til Nato etter krigen.
Studentene skal beherske begrepsparene avskrekking og beroligelse og integrasjon og avskjerming, og skal kunne vise hvordan disse kan brukes til å analysere norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk innenfor alliansen, særlig spørsmålene om bruk av atomvåpen og allierte baser på norsk jord. Studentene skal lese kritisk og tenke selvstendig. Gjennom oppgaveskriving og tilbakemelding på utkast skal studentene lære å fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte, å se styrker og svakheter ved egne og andres tekster, og å drøfte utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
NB: Det er obligatorisk oppmøte første gang det gis undervisning. Møter du ikke opp første gang, mister du plassen på emnet.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå (ikke nødvendigvis i historie) før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer)
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.
NB: Obligatorisk oppmøte : Det er obligatorisk oppmøte første undervisningsgang. Hvis du unnlater å møte første gang det er undervisning, vil du miste plassen på emnet. Dette vil si at du mister muligheten til å ta eksamen i emnet.
Eksamen
Emnet vurderes med en kvalifiseringsoppgave og en tre dagers hjemmeeksamen.
Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven deles ut andre gang kurset holdes, og leveres åttende gang. Oppgaven skal være på 6 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Studentene får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven. Studentene må ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for å kunne avlegge hjemmeeksamen.
Det er utformet retningslinjer som kan være til hjelp når kvalifiseringsoppgaven skal skrives. De finner du her.
Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerklæringsskjema
Hjemmeeksamen : Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen bedømmes med bokstavkarakter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
I forbindelse med kunngjøring av sensur vil det oppgis treffetid for sensor hvor det vil være mulig å få en muntlig begrunnelse for sensur. Informasjon om tid og sted for slik treffetid vil gjøres kjent på semestersidene.
Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
Vær oppmerksom på at alle klager må være begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.