HIS2411 – Neighborhood Bully? Stormaktene og Midtøsten siden 1945

Etter andre verdenskrig overtok USA Storbritannias tradisjonelle stormaktsrolle i Midtøsten. Oljen og de strategiske interessene knyttet til Midtøsten gjorde regionen stormaktspolitisk brennbar. Det samme gjorde konflikten og krigene mellom Israel og landets nabostater. Utviklingen av den kalde krigen gjorde det også ønskelig for USA og Sovjetunionen å skaffe seg alliansepartnere. USA betraktet Israel som sin viktigste allierte i området, mens amerikanernes forhold til de arabiske landene var mer sammensatt. De arabiske landene på sin side betraktet ikke kommunismen, men snarere Vesten og Israel som sine hovedfiender. Sovjetunionen støttet blant andre Egypt og Syria med våpen. I dag er Sovjetunionen forsvunnet, men ellers virker konflikten mellom Israel og nabostatene like uløselig som før.

Emnet tar utgangspunkt i stormaktenes interesser i regionen, av geopolitisk så vel som økonomisk art. Sentralt står stormaktenes konkurrerende bestrebelser på å opprettholde sine posisjoner gjennom allianser og klientstater. Den kalde krigens påvirkning på regionens utvikling står således sentralt. Dette temaet blir behandlet parallelt med utviklingen innad i regionen, hvor viktige elementer er opprettelsen av staten Israel, det palestinske spørsmål og de israelsk-arabiske krigene og konfrontasjonene gjennom hele etterkrigstiden: krigene omkring opprettelsen av Israel i 1948, Suez-krigen i 1956, Seksdagerskrigen i 1967, Yom Kippur-krigen i 1973, konflikten i Sør-Libanon fra 1982 og kampen mellom Israel og palestinerne som nådde en topp gjennom "intifadaen" fra 1986 til 1993, og som har nådd nye høyder i og med sammenbruddet av den såkalte Oslo-prosessen.

De mange ulike og til dels uforenlige forsøk på å etablere en allment akseptert orden i regionen i regi av FN, USA og andre står også sentralt. De mislykkede fredsbestrebelsene blir behandlet både i et historisk og et teoretisk perspektiv. Andre viktige elementer, både i forbindelse med stormaktenes maktkamp i regionen og den israelsk-arabiske/palestinske konflikten, er gryende islamisme, utviklingen i Gulfen - særlig Irak og Iran - og kampen om oljen.

Emnet kan med fordel koples til:

• HIS2371 – Krig og konflikt. Stormaktene, Europa og verdensherredømme i det 20. århundret (nedlagt)

Andre anbefalte emner:

• MØNA1505 – Midtøstens historie
• MØNA1000 – Midtøstens stat og politikk (videreført)
• emneSTV1200

Etter å ha tatt emnet forventes det at studenten

• er kjent med hovedtrekkene i utviklingen av konflikten mellom Israel på den ene siden og landets nabostater og palestinerne på den andre siden.
• forstår stormaktenes interesser i området, kjenner den historiske, strategiske, politiske, religiøse og økonomiske bakgrunnen for disse, og vet hvordan stormaktsinteressene og engasjementet har skiftet.
• kjenner til de viktigste forsøkene på å etablere en varig fred i regionen, og har kunnskap om årsakene til at dette ikke har lykkes.
• kan lese kritisk og tenke selvstendig.
• kan fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte, å se styrker og svakheter ved egne og andres tekster, samt drøfte stormaktspolitikken i Midtøsten og dens betydning for konflikten mellom Israel og landets naboer.
• kan finne fram til, analysere og benytte seg av relevante digitale primærkilder i eget arbeid.
• forstår hvordan digitaliseringen av arkiver og dokumenter har åpnet for nye metoder og tilnærminger for historisk forskning, samt kan reflektere rundt de aktuelle kildenes troverdighet og potensiale i den historiske konteksten emnet gir.

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Undervisningen skjer i form av forelesninger (tolv dobbelttimer) og seminarundervisning (fem dobbelttimer). Ressurser knyttet til fellesforelesningene og seminarundervisningen vil legges ut i Canvas.

Obligatorisk aktivitet:

For å kvalifisere deg til eksamen i HIS2411 må du:

• Oppmøte fire av fem ganger i seminarundervisning.
• levere et obligatorisk førsteutkast til semesteroppgave. Tema og problemstilling for semesteroppgaven utarbeides i samråd med seminarleder og medstudenter. Førsteutkastet må være bestått for å kunne avlegge eksamen i emnet - som er en bearbeidet versjon av dette førsteutkastet. Førsteutkastet må være godkjent det semesteret du skal levere eksamen.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.

Emnet vurderes med en semesteroppgave.

Semesteroppgaven skal være på maksimalt 4500 ord, fotnoter inkludert. Bibliografi er ikke inkludert.

Tidligere eksamensoppgaver finner du her.

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie