HIS4150 – Europas vei til moderniteten: Renessanse i et historisk perspektiv (1300-1550)
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Emnet behandler utviklingen i Europa og særlig i Italia i perioden 1300-1550 (senmiddelalderen) med henblikk på religion, politikk og kultur, samt sosiale og økonomiske forhold. Begrepet «renessansen» står sentralt i emnet, og må forstås i et bredt perspektiv som omfatter flere sider av Europas utvikling. Emnet tar for seg betydningen av renessansen som Europas vei til moderniteten. Det blir særlig lagt vekt på framveksten av en sterk fyrstemakt/stat. Vi skal drøfte rollen til både krig og diplomati i utformingen av det moderne Europa, og maktspillet på det europeiske kontinentet som banet veien til nye maktpolitiske hierarkier. Vi skal drøfte reformasjonens nye ideer om forholdet mellom Gud og mennesket, og konflikten mellom kirke og stat. Den økonomiske utviklingen i Europa og særlig i Italia i senmiddelalderen vil gi oss anledning til å diskutere påstanden om utviklingen av en kapitalistisk ånd på den tiden. Vi skal også drøfte de økonomiske konsekvensene for Europa, og spesielt for middelhavsregionen, av oppdagelsen av Amerika. De intellektuelles nye syn på menneske, samfunn og natur vil være et sentralt tema. Vi skal i denne sammenhengen utdype forholdene som førte til den kulturelle og kunstneriske blomstringen, først i Italia, og deretter i resten av Europa.
Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om viktige begivenheter i perioden ca. 1300-1550. De skal også tilegne seg kunnskap om renessansens kultur og tenkning, og dens betydning for Europas utvikling. De skal gjennom lesning av originalverker utvikle evnen til å tolke fortidige tekster i et historisk perspektiv. To tekster vil bli grundig analysert: Fyrsten av Niccolò Machiavelli og Utopia av Thomas More. Begge står som eksempel på moderne tenkning i renessansetiden.
Sentrale temaer i dette emnet:
- Overgang til moderne tider i Europas historie. Hva betyr modernitet?
- Renessansens betydning i vestens utvikling
- Oppbygging av den moderne staten i Europa: byrepublikker, fyrstestater og territorielle stater. Hva kjennetegnet den moderne staten i senmiddelalderen?
- Økonomisk utvikling fra føydalisme til entreprenørskap
- De oversjøiske reisene
- Kirkestatens makt og rolle i Europas historie
- Reformasjonen
- Kultur og kunst i renessansetid
Hva lærer du?
Etter å ha tatt dette emnet vil du ha tilegnet deg:
- kunnskap om hovedtrekkene i europeisk historie i senmiddelalderen
- kunnskap om begrepene «renessanse» og «modernitet», samt kunnskap om ulike tolkninger av disse begrepene
- evne til å bruke kunnskapen om fortiden til bedre å forstå samtiden
- evne til å utdype innsikt i noen problemstillinger (f. eks.: Hvorfor ble den politiske makten etter hvert sentralisert i de italienske bystatene/byrepublikkene? Har kapitalismen sine røtter i senmiddelalderen? Hvorfor var det først Italia som opplevde en usedvanlig kunstnerisk blomstring i overgangen fra 1400- til 1500-tallet?)
- evnen til å lese originaltekster som drøfter politiske teorier eller politiske ideer, og sette dem inn i en historisk kontekst
- ferdigheter i å presentere fagstoffet muntlig ved å debattere med medstudenter
- ferdigheter i å presentere fagstoffet skriftlig
Opptak og adgangsregulering
Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Vi forutesetter at studentene som tar dette emnet har gode leseferdigheter i engelsk
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot HIS2150 – Europas vei til moderniteten: Renessanse i et historisk perspektiv (1300-1550)
Undervisning
Emnet undervises i en kombinasjon av 9 forelesninger i Oslo og 4 seminarer (à 2 timer) i Italia ved Det norske instituttet i Roma. Oppholdet i Roma består av fire/fem utflukter til bestemte steder av særlig interesse og et foredrag med en ekspert fra det akademiske italienske miljøet. Studenter som ikke deltar på ekskursjonen, vil få tilbud om seminarundervisning i Oslo. Studentene må selv dekke utgifter i forbindelse med reisen. Mer informasjon vil bli gitt i undervisningen.
- Studieturen til Roma er ikke obligatorisk, men vil bidra vesentlig til en dypere forståelse av emnet.
- Alle studenter skal skrive en obligatorisk kvalifiseringsoppgave
- For alle studenter vil det være obligatorisk muntlig aktivitet i løpet av seminarene, enten i Oslo eller i Roma.
- Det forventes at studentene er til stedet i timene og deltar aktivt. Seminarene både i Roma og i Oslo har obligatorisk oppmøte på to av fire ganger.
Obligatorisk aktivitet:
Innlevering førsteutkast semesteroppgave, i Canvas:
- For å kvalifisere seg til eksamen må studentene levere førsteutkast til semesteroppgaven
- Førsteutkastet skal:
- være minimum 6-7 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- være skrevet i Times New Roman, 12-punkts skriftstørrelse, halvannen linjeavstand.
- bestå av sammenhengende tekst og ha sidetall, referanser og litteraturliste.
- Innlevering av førsteutkast skal skje i Canvas.
- Studentene vil få tilbakemelding (godkjent/ikke godkjent), samt individuelle kommentarer.
Dersom du ikke leverer førsteutkast, eller utkastet ikke oppfyller kravene, vil du ikke få godkjent.
Obligatorisk muntlig kvalifisering:
- Studentene vil bli bedt om å presentere enkelte temaer fra pensumlitteraturen til medstudenter og faglærer i løpet av seminarene i Roma eller i Oslo.
- Studentene får muntlig tilbakemelding på oppgaven.
Både det obligatoriske oppmøtet med muntlig aktivitet og innlevering av førsteutkast må være godkjent for at du skal ha kvalifisert deg til eksamen.
Oppmøtet er gyldig de to neste gangene emnet tilbys, mens førsteutkastet må være bestått i det semesteret du avlegger eksamen.
HFs retningslinjer for obligatoriske aktiviteter
Slik søker du om gyldig fravær på obligatorisk aktivitet/obligatorisk oppmøte
Eksamen
Emnet vurderes med en semesteroppgave.
- Tema for oppgaven blir avtalt individuelt i begynnelse av semesteret når læreren skal dele ut konkrete forslag.
- Nærmere veiledning vil bli gitt på seminarene.
Innlevering:
- Endelig versjon av semesteroppgaven, leveres i Inspera:
- Ca. 10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- samme formelle krav som førsteutkastet
- Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
- Besvarelsen må leveres i pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
- Navngi filen med emnekode og kandidatnummer (ikke navn).
Det minnes samtidig om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert inn. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Eksamensoppgaver som er blitt gitt tidligere, da emnet hadde hjemmeeksamen, finner du her: Eksamensoppgaver
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.