HIS4162 – Fra Luther til Wollstonecraft: Familie og samfunn i tidlig nytid
Kort om emnet
På 1500-tallet splittet Martin Luthers lære Vest-Europas kristenhet, og den nye trykkekunsten spredte talene om protestantisk hushold og familieliv til skarer av entusiastiske tilhengere. På 1600-tallet avviste John Locke familien som modell for staten. På 1700-tallet utfordret Rousseaus tidens autoritære barneoppdragelse med oppdragelsesskriftet Emile, men hevdet samtidig at jenter ikke kunne oppdras like fritt som gutter. Mary Wollstonecraft kritiserte Rousseaus ideer om jenteoppdragelsen og reiste spørsmålet om kvinnenes rettigheter.
Disse og flere andre tekster fra perioden 1500-1800 er utgangspunkt for dette emnet, som presenterer nyere historiske studier av familie og samfunn i en tid da det i opplysningens navn ble satt spørsmålstegn ved lydighet og underordning. Spørsmålene er mange: Hva kan vi egentlig vite om familie og individ i det førindustrielle Europas landsbyer og byer? Hvordan kunne et skille mellom individ og familie begrunnes? Hva innebar lydighet? Hva viser kirkebøkene om giftermålsalder? Hva kan vi vite om holdningen til barn og barneoppdragelse? Hva forteller rettsprotokollene om menn og kvinners deltaking i økonomien og om forholdene for den unge arbeidskraften som Europa var så avhengig av? Og hva skjedde med oppfatninger om familie og samfunn under den franske revolusjon?
Hva lærer du?
Etter å ha tatt emnet forventes det at studenten kan:
- redegjøre for sentrale trekk ved den akademiske debatten om familie og samfunn i tidlig moderne tid
- diskutere ulike vinklinger (demografiske, økonomiske, politiske og kulturelle) på studiet av familie og samfunn.
- anvende et kjønnsperspektiv i studiet av den tidlig moderne perioden
- redegjøre for betydningen av det vesteuropeiske giftermålsmønsteret.
- redegjøre for og drøfte teorien om en industriøse revolusjon
- lese og analysere tekster fra 1500-, 1600- og 1700-tallet, og drøfte kontekst og betydning.
- skille mellom utsagn om henholdsvis norm og praksis.
- anvende kildekritikk
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Opptak på masterprogrammet i historie.
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
9 studiepoeng overlapp mot HIS2162 – Fra Luther til Wollstonecraft: Familie og samfunn i tidlig nytid
Undervisning
Undervisningen, som er felles med HIS2162, skjer i form av seminarer (tolv dobbelttimer).
Ressurser knyttet til undervisningen vil legges ut i Canvas.
Obligatorisk muntlig aktivitet:
For å kunne avlegge eksamen i emnet må studentene få bestått på en muntlig aktivitet. Det vil bli gitt informasjon om den muntlige kvalifiseringsoppgaven første undervisningsgang.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.
HFs retningslinjer for obligatoriske aktiviteter
Slik søker du om gyldig fravær på obligatorisk aktivitet/obligatorisk oppmøte
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Obligatorisk aktivitet må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.
Eksamensoppgaven publiseres i Inspera.
Tidligere eksamensoppgaver finner du her.
Hjemmeeksamen:
- Studentene får 3 arbeidsdager til å besvare oppgaven.
- Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon:
- Kandidatnummer (ikke navn)
- emnekode
- eksamensoppgavens tittel
- institutt (IAKH)
- semester
- Eksamensbesvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
Studentene er selvansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én medsensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.
