IDE4014 – Offentlighet, ytringsfrihet og politiske idéer rundt 1814

I den norske Grunnloven som ble laget på Eidsvoll våren 1814 ble det blant annet slått fast at "trykkefrihed bør finde Sted" og at "Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte" (§100). Siden har ytringsfrihet og en diskuterende offentlighet blitt selvfølgelige bærebjelker i moderne demokratier. Men hva er offentlighet? Og hvordan utviklet tankene om ytringsfrihet seg? Hva betydde det at grunnloven var basert på maktfordeling? Og hva innebærer folkesuverenitet?

Emnet utforsker intellektuelle og institusjonelle forutsetninger for noen av de politiske ideene som ble nedfelt i den norske grunnloven. Det tar for seg utviklingen av en diskuterende offentlighet og av sentrale politiske ideer som maktfordeling og folkesuverenitet, både i Europa og i Danmark-Norge forut for 1814. Pensum gir historisk oversikt og presenterer ulike teoriretninger i forskningen på utviklingen av offentlighet og politisk tenkning. En del av pensum vies primærtekster som gir ulike eksempler fra offentlighetens og den politiske tenkningens historie, også i Danmark-Norge.

Etter at du har fullført dette emnet:

• har du kunnskap om trykkefrihetens idéhistorie
• kjenner du til ulike teoretiske tilnærminger til offentlighet og ytringsfrihet
• kan du redegjøre for sentrale trekk ved den norske 1814-grunnloven og andre konstitusjoner i tiden omkring den franske og amerikanske revolusjon
• har du kjennskap til historien til sentrale politiske ideer fra revolusjonstiden, som folkesuverenitet og maktfordeling

I tillegg får du:

• utviklet evnen til å skrive idéhistoriske tekster,
• trening i å lese historiske kilder og sette dem i idéhistorisk kontekst
• erfaring med å formulere egne idéhistoriske problemstillinger

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Emnet kan tas av studenter med opptak på Europeisk idéhistorie og kunnskapshistorie (master). Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Undervisningen i dette emnet gis som

• 10 dobbelttimer felles undervisning med IDE2014 – Offentlighet, ytringsfrihet og politiske idéer rundt 1814.
• 3 dobbelttimer egne masterseminarer knyttet til oppgaveskriving. Seminarene vil være felles for alle studenter som tar emner i idéhistorie på masternivå dette semesteret.

For at du skal kunne fremstille deg til eksamen, må du ha gjennomført og fått godkjent følgende obligatoriske undervisningsaktiviteter:

• deltakelse på alle de 3 masterseminarene.
• innlevering av førsteutkast til semesteroppgave.

Du finner datoer for obligatoriske aktiviteter på semestersiden under "Eksamen: Tid og sted".

Semesteroppgave 8-10 sider (a 2300 tegn, eksl. litteraturliste og eventuelle vedlegg) basert på problemstilling valgt i samråd med faglærer.

På masterseminarene vil du få hjelp til skriving av semesteroppgaven, både fra læreren som holder seminaret og fra medstudenter. En forutsetning for dette er at førsteutkastet til semesteroppgaven tilfredsstiller visse minimumskrav. Nærmere opplysninger om innlevering av utkast og opplegget for seminarene blir gitt i forbindelse med undervisningen.

Obligatorisk undervisningsaktiviteter må være godkjent for at du skal kunne fremstille deg til eksamen.

Sensorveiledning (pdf)