KULH2003 – Fortelling og kultur

Hva skjer når myter blir til fantasyfilm, når sagn får nytt liv som «fake news» i sosiale medier, og når kunstig intelligens får en egen fortellerstemme? I hvilken grad preger narrative mønstre vår oppfatning av fakta og fiksjon?

Mennesket har blitt omtalt som homo narrans: det fortellende mennesket. Vi møter fortellinger overalt, som små anekdoter om hverdagslige hendelser, underholdning i form av tv-serier eller dataspill, eller store fortellinger om kulturell utvikling. Hva gjør disse fortellingene med oss, når vi selv deltar i en fortellingskultur?

Emnet er en introduksjon til en forskingstradisjon som strekker seg fra brødrene Grimms innsamling av muntlige fortellinger via strukturalistisk forskning på narrativitet til samtidige studier av måten fortellinger påvirker hvordan vi forholder oss til og interagerer med verden rundt oss. I dette emnet lærer du å analysere hvordan fortellinger både dokumenterer og skaper verdenssynet vårt.

I emnet undersøker vi

• hva som kjennetegner fortellende tekster, motiver, og genrer
• folkloristikkens historie
• hvordan gamle fortellinger og fortellingsmotiver får ny mening når de overføres til nye medier og kulturelle sammenhenger
• hvordan fortellinger danner, opprettholder eller omfortolker trosforestillinger, verdensbilder og kulturelle identiteter

I dette emnet lærer du:

• å bruke kulturhistoriske begreper til å analysere fortellinger
• om narratologi som teori og analyseverktøy
• å undersøke fortellinger med henblikk på de sosiale og kulturelle sammenhengene de inngår i
• om teori- og metodeutvikling innenfor kulturhistorisk og kulturvitenskapelig forskning på fortelling
• å skrive en lengre akademisk tekst om fortellingskulturer (semesteroppgaven)

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

KULH1001 – Europas kulturhistorie.

Emnet krever gode leseferdigheter i norsk og engelsk.

Undervisningen gis i form av forelesninger og seminarer

Obligatorisk aktivitet

1. Skriftlig kvalifiseringsoppgave: I løpet av semesteret skal du levere et utkast til semesteroppgaven din.
2. Muntlig kvalifiseringsoppgave: Du skal også holde et kort seminarinnlegg knyttet til semesteroppgaven.

Kvalifiseringsoppgaven må være godkjent for å gå opp til eksamen.

Godkjent obligatorisk førsteutkast til semesteroppgaven er kun gyldig i inneværende semester. Dersom du tar emnet på nytt, må du levere førsteutkast det semesteret du skal opp til eksamen. 

Du finner mer informasjon om krav til kvalifiseringsoppgaven(e) og innleveringsfrist(er) i Canvas.

All obligatorisk aktivitet må være godkjent for at du skal kunne gå opp til eksamen. Du er selv ansvarlig for å sjekke at du har fått alt godkjent.

Fravær fra obligatorisk aktivitet:

• Her finner du informasjon om obligatoriske aktiviteter ved Institutt for kultur, religion, Asia- og Midtøstenstudier

Det er viktig at du gjør deg kjent med reglene for fravær fra obligatoriske aktiviteter, slik at du unngår å bli trukket fra undervisningen og miste retten til å ta eksamen i dette emnet.

Mer om obligatoriske aktiviteter ved Universitetet i Oslo:

• Retningslinjer for obligatorisk undervisningsaktivitet ved HF  

Semesteroppgave.

Semesteroppgavens omfang skal være på 10 sider. En normalside regnes som ca. 2300 tegn uten mellomrom per side, inkludert referanser. Litteraturliste er ikke medregnet i sideantallet. Oppgavetittelen gjøres kjent tidlig i semesteret og du jobber med oppgaven gjennom hele semesteret.

Mer informasjon om semesteroppgaven vil bli gitt i Canvas.

Eksamen skal leveres i Inspera - se veiledninger for digital eksamen.

Du er selv ansvarlig for å sette deg inn i krav og frister for eksamensform.

Du må ha bestått all obligatorisk aktivitet i emnet for å kunne gå opp til eksamen.

Du finner mer informasjon om eksamen på semestersiden til emnet.

Tidligere eksamensoppgaver og sensorveiledninger.