Kort om emnet

Emnet er under opprettelse og endringer i emnebeskrivelsen kan forekomme.

Hva skjer når folkeeventyr blir til film og gamle sagn til «fake news» i sosiale medier? Hvordan preger gamle myter og narrative mønstre fortellinger som Ringenes herre og Harry Potter? Hvilken rolle spilte Asbjørnsen og Moes innsamling av eventyr for nasjonal identitet i Norge? Kan vi forstå fortellinger fra andre tider og kulturer – og er fortelling en forutsetning for kultur i det hele tatt?

Mennesket har blitt omtalt som homo narrans: det fortellende mennesket. Vi møter fortellinger overalt, som små anekdoter om hverdagslige hendelser eller store fortellinger om nasjonal og kulturell utvikling og identitet. Kulturhistoriske studier av fortelling er opptatt av hele dette spekteret.

Emnet er en introduksjon til en forskingstradisjon som strekker seg fra brødrene Grimms innsamling av muntlige fortellinger via formalistisk og strukturalistisk forskning på narrativitet til samtidige studier av fortellinger i nye medier.

På emnet undersøker vi

  • hva som kjennetegner fortellende tekster
  • hva som kjennetegner genrer som myte, fabel, eventyr og sagn, og hvordan de har utviklet seg og har blitt forstått
  • hvordan gamle fortellinger og fortellingsmotiver får ny mening når de overføres til nye medier og kulturelle sammenhenger
  • hvordan fortellinger både kan opprettholde og omfortolke trosforestillinger, verdensbilder og kulturelle identiteter

Hva lærer du?

Studenter som gjennomfører emnet lærer:

  • å bruke kulturhistoriske begreper til å analysere fortellinger
  • om narratologi som teori og analyseverktøy
  • å undersøke fortellinger med henblikk på de sosiale og kulturelle sammenhengene de inngår i
  • om ulike narrative genrer
  • om teori- og metodeutvikling innenfor kulturhistorisk og kulturvitenskapelig forskning på fortelling
  • å skrive en lengere akademisk tekst om kultur og fortelling (semesteroppgaven)

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Studenter bør ha avlagt eksamen i emnet KULH1001 – Europas kulturhistorie.

Emnet krever norsk- og engelskkunnskaper.

Overlappende emner

10 studiepoeng overlapp mot include:ref: null

Undervisning

Obligatorisk aktivitet

I løpet av semesteret skal du levere en kvalifiseringsoppgave (omfang 2-3 sider) og holde et kort seminarinnlegg hvor du anvender narratologisk metode på en konkret fortelling. Begge disse obligatoriske aktivitetene kan inngå i semesteroppgaven (jf. Om «Eksamen»).

Semesteroppgaven gjøres kjent tidlig i semesteret. Det gis individuell veiledning på utkast til semesteroppgave.

All obligatorisk aktivitet må være godkjent for at du skal kunne gå opp til eksamen. Du er selv ansvarlig for å sjekke at du har fått alt godkjent.

Slik søker du om gyldig fravær på obligatorisk aktivitet/obligatorisk oppmøte.

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Eksamen

Emnet vurderes med en semesteroppgave på 10 sider (ca. 2300 tegn pr. side). Oppgavetittelen gjøres kjent tidlig i semesteret og du jobber med oppgaven gjennom hele semesteret.

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Tidligere eksamensoppgaver og sensorveiledninger.

Innlevering i Inspera

Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Bachelor

Undervisning

Hver vår

Undervises første gang våren 2020

Eksamen

Hver vår

Eksamen første gang våren 2020

Undervisningsspråk

Norsk