NOR2312 – Litteratur på tvers av medier. Særlig nordisk litteratur.
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Hva skjer med vår forståelse av og erfaring med Per Pettersons Ute og stjæle hester (2003) om vi studerer filmadaptasjonen av Hans Petter Moland (2019)? Hva gjør romanen Teori og praksis til Nikolaj Frobenius med fotografiene og vår forståelse av fotografi? Er det av betydning at hovedpersonen i Vigdis Hjorths roman Et norsk hus (2014) er tekstilkunstner eller at hovedpersonen i romanen Modellen av Lars Saabye Christsensen er maler? Hvordan skal vi forstå Mette Moestrups performance, Min kittel er for kort (2017) når diktet ikke lenger bare er trykket skrift i en bok, men leses opp som film til en dansende Moestrup? Er det litteratur, dans, opplesning, film, performance eller alt på en gang? Hva skjer i det hele tatt med tradisjonelle litteraturvitenskapelige begreper som «tekst», «verk», «forfatter» og «leser» når litteraturen igjen ikke lenger er forbeholdt boken, men vandrer på tvers av en rekke medier og materialiseringer i stadig nye intermediale konstellasjoner i samtidens medieøkologi?
Det er en kjensgjerning at alle kunstformer definerer seg i forhold til den/de andre, så også litteratur. Emnet «Litteratur på tvers av medier» undersøker ulike grader av litteraturens mediale og kunstneriske grenser, litteraturens «ekspanderende felt». Her kan oppmerksomheten rettes mot hvordan litteratur i ulike sjangrer samspiller med andre kunst- og uttrykksformer, som for eksempel musikk, fotografi, film, maleri, arkitektur og dans, mot litterære tekster og hendelser som er multimediale, som for eksempel tegneserier, fotoromaner, poesifilm, diktopplesning og digital litteratur, og mot hvordan litteratur påvirker og påvirkes av kunstarter, uttrykksformer og medier. Aktuelle temaer kan derfor være, men er ikke begrenset til adaptasjonsstudier, ekfrasestudier, litterær medieøkologi, performance-studier samt intermedialitetsstudier i bredere forstand.
Emnet gir en innføring i litterære, estetiske og medieteoretiske perspektiver som kan anvendes på litteratur, både for å forstå den enkelte tekst eller det enkelte uttrykk og hva de gjør i samspill med andre kunstarter og med medier, og for å forstå hva litteratur kan være og hvor litteraturens grenser kan gå.
Hva lærer du?
Etter fullført emne skal studentene kunne
- Analysere litterære tekster i ulike sjangrer og medier
- Gjøre rede for betydningen av materialitet og medier i og for litteratur
- Gjøre rede for betydningen av at litteratur vandrer på tvers av medier
- Kjenne til relevant teori og analytiske perspektiver for studier av litteratur mellom medier
- Ha kjennskap til og reflektere over hvordan den digitale tekst- og mediekulturen utfordrer etablerte litteraturvitenskapelige begreper som «tekst», «verk», «leser», «forfatter».
- Ha kjennskap til hvordan litteraturens intermediale og medieøkologiske situasjon, inkludert digitale medier, virker inn på fortolkningspraksiser.
Endelig karakter viser i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet for emnet.
Opptak til emnet
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Det tas forbehold om tilstrekkelig antall påmeldte studenter (minst 5) for at emnet skal gå som planlagt.
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp med NOR4315 – Sammensatte tekster i norskfaget (nedlagt).
Undervisning
Det gis 28 timer seminarundervisning. Studentene legger fram én kortere kvalifiseringsoppgave på ca. 5 sider (á 2300 tegn uten mellomrom), skriftlig eller muntlig, underveis i seminaret. Oppgaven må være godkjent av faglæreren før studenten kan gå opp til eksamen.
Godkjente obligatoriske aktiviteter er gyldige de to neste gangene emnet tilbys.
Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.
Eksamen
Eksamen består av en 3-dagers hjemmeeksamen på ca. 8 sider (á 2300 uten mellomrom) i slutten av semesteret.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging på eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk på eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen på nytt
- Fusk/forsøk på fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.