RSOS1801 – Retten i samfunnet

Retten og de normer og verdier den bygger på er overalt i samfunnet og vi møter og forholder oss daglig til retten og dens institusjoner. Det gjelder i det nære og private, i arbeidslivet, politikken, i mediebildet og i en raskt skiftende globalisert verden. Hva betyr dette for oss som borgere, som medlemmer i ulike grupper og som samfunn? Retten virker ikke like selvsagt på alle områder, og heller ikke alltid etter intensjonene. Noen lover sover, mens andre stadig er i arbeid, og selv om rettsstatens ideal er at alle er like for loven, kan ulike grupper oppleve ulik mulighet til å påvirke lovers utforming og ulik tilgang til rettens institusjoner og egne lovfestede rettigheter. Hva betyr det, egentlig, at vi lever i en rettsstat? Hvordan skapes og endres lovverket og rettspraksis og hva skjer hvis retten kommer ut av takt med befolkningens normer og verdioppfatninger?

Der rettsvitenskapen og jusutdanningen primært tar for seg gjeldende rett, juridisk metode og rettspraksis, ser vi i dette emnet kritisk og analytisk på forholdet mellom rett og samfunn, samfunnsforholdenes innvirkning på retten og rettens tilsiktede og ikke-tilsiktede virkninger i samfunnet. Med utgangspunkt i sentral rettssosiologisk teori og rettssosiologiske perspektiver på temaer som makt, kunnskap, rettsliggjøring og rettslig mobilisering, drøfter vi rettsstatens, velferdsstatens og strafferettens idealer, samt ulike gruppers erfaringer fra, tilgang til, og forestillinger om rettssystemet.

I forelesningene vil vi anvende en rekke empiriske eksempler for å belyse disse perspektivene i praksis, blant annet knyttet til rettshjelp, rettens rolle etter terror, etnisk og kjønnet marginalisering, strafferettens betydning i etterkant av vold i freds- og krigstid, og den digitale teknologiens betydning for utviklingen av retten og samfunnet.

Kunnskap, etter å ha tatt emnet skal studenter:

• forstå at retten har tilsiktede og ikke-tilsiktede virkninger, og inngår i vekselvirkninger med samfunnet
• ha oversikt over sentrale rettssosiologiske teorier, begreper og diskusjoner om forholdet mellom rett og samfunn
• ha en grunnleggende forståelse for rettsstaten
• ha kjennskap til og kunne redegjøre for rettssosiologiske perpektiver på strafferett og velferdsrett med utgangspunkt i empiriske eksempler

Ferdigheter, etter å ha tatt emnet skal studenter:

• kunne reflektere kritisk over rettens idealer og formål, og faktiske rolle og virkninger i samfunnet
• kunne lese, forstå og forklare rettssosiologisk kunnskap, herunder sentrale begreper og diskusjoner i feltet
• kunne besvare en oppgitt problemstilling på en analytisk og drøftende måte ved å anvende et rettssosiologisk begrepsapparat

Generell kompetanse, etter å ha tatt emnet skal studenter:

• kunne drøfte rettens funksjon i samfunnet
• ha utviklet grunnleggende innsikt i rettssosiologiske tenkemåter
• kunne identifisere og forklare ulike synspunkter og faglige debatter om rettens betydning i samfunnet

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Ingen obligatoriske forkunnskaper utover generell studiekompetanse.

For å bli tatt opp til masterprogrammet i rettssosiologi er det en fordel at studentene har gjennomført dette emnet.

Emnet har 4 timer skriftlig skoleeksamen.

Kandidatene skal skrive eksamen på PC og innleveringen er digital i Inspera. Les mer om skoleeksamen i Inspera.

Eksamenssted og kandidatnummer vil bli publisert på Studentweb omtrent en uke før eksamen.

Det kan medbringes inntil to eksemplarer av alminnelig (ikke juridisk) rettskrivningsordbok, uavhengig av språk/målform. Innarbeidelser er ikke tillatt.

Ingen andre hjelpemidler er tillatt under eksamen.