Lovlab i Lovgivningslære

 

Hva er en lovlab? 

I emnet JUS5502/JUR1502 Lovgivningslære og JUR1502K Klart lovspråk skal studentene arbeide i en lovlab. I laben skal studentene skrive utredninger med forslag til generelle regler for en oppdragsgiver. Arbeidet skal munne ut i en utredning som svarer på oppdragsgivers mandat, utredningene vil bli publisert og inngå i fakultetets nye serie; Jusstudentenes offentlige utredninger (JOU). Laben er inspirert av amerikanske legal clinics, og arbeidsformen er valgt for å gi studentene god læring gjennom å delta i reelle og aktuelle prosesser i samfunnet.  I tillegg til å gi en god ramme for undervisning, kan lovlabene gi god samfunnsnytte ved at interesseorganisasjoner eller forvaltning kan få støtte til regelutredning og regelutforming.

Høsten 2020 kan studentene velge mellom seks alternative oppdrag:  

Arbeidet i lovlaben  

Studentene på emnet deles opp i grupper, en gruppe for hvert oppdrag. Gruppene skal gjennomføre et prosjekt for sin oppdragsgiver. Arbeidet i lovlaben skal munne ut i en utredning som svarer på oppdragsgivers mandat, utredningene vil bli publisert og inngå i fakultetets nye serie; Jusstudentenes offentlige utredninger (JOU). JOUen gruppen utarbeider er gruppen sluttrapport og eksamensbesvarelsen i emnet. I løpet av skriveperioden kan studentene kontakte oppdragsgiver for spørsmål og veiledning. Men utgangspunktet er at alle gruppene får veiledning til oppdraget gjennom den oppsatte undervisningen. 

Arbeidet i lovlaben har et klart avgrenset oppdrag. Oppdraget kan være knyttet til en aktuell lovgivningsprosess, f.eks. en høring, men det kan også være et mandat til å utrede lovgivning. Gjennom oppdraget skal studentene:   

  • anvende saksbehandlingsreglene i utredningsinstruksen, forvaltningsloven eller andre relevante veiledninger
  • utforme forslag til rettstekster, som lov, forskrift, instruks eller veiledninger
  • anvende litteraturen og undervisningen i faget lovgivningslære
  • utforme en rapport som oppfattes som kan være nyttig for oppdragsgiveren. Sluttrapporten må ta for seg aktuelle regler i samfunnet fra et regelgivningsperspektiv og en vurdering av gjeldende regler og forslag til nye regler. 

Undervisning, veiledning og eksamen 

Seminarer 

Det arrangeres tre seminarer i løpet av utredningsperioden. Seminarene undervises av ansvarlig faglærer, de ulike oppdragsgiverne er tilstede og tilgjengelig for diskusjon og spørsmål. 

På oppstartsseminaret får studentene bakgrunnsinformasjon og mulighet til å diskutere mandatet med oppdragsgiver. På midtveisseminaret gis studentene mulighet til å drøfte problemstillinger som arbeidet så langt identifisert, mulige forslag til løsninger og hvordan prosessen bør legges opp i innspurten. På overleveringsseminaret skal gruppen legge frem og presentere utredningen.

Skriveverksted

I løpet av semesteret arrangeres det et skriveverksted. Metoden er utviklet av Språkrådet og Difi: «Juridisk skriveverksted er en metode som setter samarbeid i system. Jurister, fagpersoner og språkrådgivere jobber med tekstutkast og diskuterer seg fram til løsninger som sikrer både juridisk presisjon og språklig kvalitet.» Skriveverkstedet er er en del av satsingen på klart lovspråk. 

Forelesninger

Forelesningene vil holdes nært seminarene i tid og vil tematisk følge utredningsarbeidets faser. Forelesningene vil fungere som verktøykasse og bindeledd for gruppearbeidet. Forelesningene holdes av ansvarlig faglærer og gjesteforelesere bl.a. fra Justisdepartementet og Institutt for lingvistiske og nordiske studier. 

Veiledning 

Undervisning og gruppearbeidet skal legge til rette for studentveiledning. Som del av gruppearbeidet skal studentene øve på å lese og å gi tilbakemeldinger på andres tekst. Disse ferdighetene – å veilede andre og å lese andres tekster kritisk og konstruktivt – er viktige ferdigheter i praksis, og kan bidra godt og systematisk studentfellesskap om å bedre skriveferdighetene. Oppøvelse av slike evner vil også bidra til å øke bevisstheten om egne tekster og skriveferdigheter.

Skrivningen av utredning og regeltekst i Lovgivningslære, vil inngå som et ben i fakultetets samlede satsingen på klart språk i undervisning og i fakultetets satsing på studentaktiviserende undervisning. 

Som del av arbeidet i emnet kan det være at studenter må jobbe med og lagre personopplysninger, mer krav i personopplysningsloven og GDPR.

Digitale verktøy i faget lovgivningslære

Lovgivningslaben inngår i satsingen på Den digitale jurist. Det innebærer at vi ønsker å prøve ut og legge til rette for digital samhandling og samskriving. Det legges opp til diskusjonsløsninger og samskrivningsløsninger i Canvas. 

Sluttrapporten

Studentarbeidet munner ut i en rapport. Rapportene skal inngå i en serie som fakultetet vil publisere. Foreløpig har vi valgt å kalle serien for Jusstudentenes offentlige utredninger (JOU). Norges offentlig utredninger (NOU) er en modell for utredningene og JOU kan ses som en «mini-NOU».

Samarbeidspartnere

Fakultetet samarbeider om faget lovgivningslære med andre fagmiljøer og institusjoner.
Faget tilbys som et delemne i den nystartede bachelor i klarspråk som Institutt for lingvistikk og nordiske studier har ansvaret for.  Derfor har faget også en bachelorkode JUR1502K Klart lovspråk. Bachelorstudentene vil fungere som klarspråkkonsulenter i prosjektene. Faget gir dermed god øvelse for disse studentene i roller de kan innta i yrkeslivet. 

Vi vil samarbeide med Direktoratet for IKT og forvaltning og Språkrådet om skriveverkstedet for studentene. Det er praksis at det gis gjesteforelesningsbidrag fra UiO/ILN, og Justisdepartementet. Høsten 2020 bidrar følgende som oppdragsgivere for JOUene:   

 

Publisert 22. mai 2019 10:01 - Sist endret 29. mai 2020 16:32