AST4320 – Kosmologi og ekstragalaktisk astronomi

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Emnet gir en oversikt over ekstragalaktisk astronomi med vekt på utvikling av strukturer på store skalaer og galaksedannelse. Den første delen av emnet tar for seg utviklingen av store strukturer fra små perturbasjoner og knytter de statistiske egenskapene til de kosmiske tetthetsperturbasjonene til de observerte statistiske egenskapene til galakser. Den andre delen av emnet fokuserer på dannelsen og utviklingen av galakser samt på forbindelsen mellom utviklingen av galakser og supermassive sorte hull. Denne delen tar for seg mange temaer som det for øyeblikket blir forsket aktivt på, slik som småskalaproblemene i modellen for kald mørk materie, stjernedannelse gjennom universets historie, dannelsen av supermassive sorte hull, supernovaer og aktive galaksekjerner, gass i og mellom galaksene samt grunnleggende metoder for numerisk simulering av galaksedannelse.

Hva lærer du?

Etter å ha fullført emnet skal du kunne det følgende:

  • Anvende Newtonsk perturbasjonsteori og forstå lineær strukturdannelse samt de statistiske metodene som brukes til å beskrive den.
  • Forstå sfærisk kollaps-modellen i strukturdannelse, både kvalitativt og kvantitativt.
  • Forstå fordelingen av galakser og galaksehoper og hvordan de avhenger av de kosmiske tetthetsperturbasjonene.
  • Ha god forståelse for baryonenes rolle i galaksedannelse.
  • Ha kunnskap om forskningsfronten innen galaksedannelse og ekstragalaktisk astronomi som er nødvendig for å utføre forskningsprosjekter i disse områdene.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Emnet bygger på emnene i bachelorprogrammet Fysikk, astronomi og meteorologi (bachelor) , eller tilsvarende kunnskaper.

Undervisning

Undervisningen strekker seg over ett semester. Det er fire timer forelesninger i uken og to timer med gruppeundervisning.

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Eksamen

Avsluttende 3 timers skriftlig eksamen teller ca. 50% av sluttkarakteren. En underveisvurdering (skole- eller hjemmeeksamen) teller ca. 30% av sluttkarakteren. Mot slutten av semesteret forventes det at studenter skal holde en 20-25 minutters presentasjon om et valgt tema (en liste med temaer tildeles). Presentasjonen teller ca. 20% av sluttkarakteren.  Endelig karakter fastsettes etter en helhetsvurdering av alle delene. I tillegg kan det forlanges at et antall obligatoriske innleveringsoppgaver skal være godkjent.

Hjelpemidler

Alle ikke-kommuniserende hjelpemidler.

Rottman: Matematisk formelsamling

Eksamensspråk

Dersom emnet undervises på engelsk vil skriftlige eksamensoppgaver gis på engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Studenter som dokumenterer gyldig fravær fra ordinær eksamen, kan ta utsatt eksamen i starten av neste semester.

Det tilbys ikke ny eksamen til studenter som har trukket seg under ordinær eksamen, eller som ikke har bestått.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Nivå

Master

Undervisning

Hver høst

Eksamen

Hver høst

Undervisningsspråk

Norsk (engelsk på forespørsel)