AST4320 – Kosmologi og ekstragalaktisk astronomi

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Endringer på grunn av koronaviruset

Høsten 2020 planlegger vi for at undervisning og eksamen gjennomføres slik det er beskrevet i emnebeskrivelsen og på semestersidene, men det kan komme endringer på grunn av korona-situasjonen. Du får varsler om eventuelle endringer på semestersiden og/eller i Canvas.

Våren 2020 ble undervisning og eksamen digital. Se endringer og felles retningslinjer for eksamener ved MN-fakultetet våren 2020.

Kort om emnet

Emnet gir en oversikt over ekstragalaktisk astronomi med vekt på utvikling av strukturer på store skalaer og galaksedannelse. Den første delen av emnet tar for seg utviklingen av store strukturer fra små perturbasjoner og knytter de statistiske egenskapene til de kosmiske tetthetsperturbasjonene til de observerte statistiske egenskapene til galakser. Den andre delen av emnet fokuserer på dannelsen og utviklingen av galakser samt på forbindelsen mellom utviklingen av galakser og supermassive sorte hull. Denne delen tar for seg mange temaer som det for øyeblikket blir forsket aktivt på, slik som småskalaproblemene i modellen for kald mørk materie, stjernedannelse gjennom universets historie, dannelsen av supermassive sorte hull, supernovaer og aktive galaksekjerner.

Hva lærer du?

Etter å ha fullført emnet:

  • kan du anvende Newtonsk perturbasjonsteori og forstå lineær strukturdannelse samt de statistiske metodene som brukes til å beskrive den.
  • har du kunnskap om sfærisk kollaps-modellen i strukturdannelse, både kvalitativt og kvantitativt.
  • har du kunnskap om fordelingen av galakser og galaksehoper og hvordan de avhenger av de kosmiske tetthetsperturbasjonene.
  • har du god forståelse for baryonenes rolle i galaksedannelse.
  • har du kunnskap om forskningsfronten innen galaksedannelse og ekstragalaktisk astronomi som er nødvendig for å utføre forskningsprosjekter i disse områdene.

Opptak til emnet

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer kan, etter søknad, få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Bachelorgrad fra programmet Fysikk og astronomi (bachelor) eller tilsvarende.

Undervisning

Undervisningen strekker seg over ett semester. Det er fire timer forelesninger og to timer gruppeundervisning/seminarer per uke.

Det er forventet at studenter skal levere tre obligatoriske oppgaver. Oppgavene vil ikke telle med i sensureringen, men de må godkjennes før studentene kan meldes opp til avsluttende eksamen.

Eksamen

  • En underveisvurdering (skole- eller hjemmeeksamen), som teller 30% ved sensurering.
  • Mot slutten av semesteret forventes det at studenter skal holde en 20-25 minutters presentasjon om et valgt tema (en liste med temaer tildeles). Presentasjonen teller 20% ved sensurering.
  • Avsluttende skriftlig eksamen, 4 timer, som teller 50% ved sensurering.

Endelig karakter fastsettes etter en helhetsvurdering av alle delene. I tillegg er det forventet at studenter skal levere tre obligatoriske oppgaver som må være godkjent før avsluttende skriftlig eksamen.

Hjelpemidler til eksamen

Godkjent kalkulator

Rottman: Matematisk formelsamling.

Eksamensspråk

Eksamensoppgaven blir gitt på engelsk, og du skal besvare eksamenen på engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Studenter som dokumenterer gyldig fravær fra ordinær eksamen, kan ta utsatt eksamen i starten av neste semester.

Det tilbys ikke ny eksamen til studenter som har trukket seg under ordinær eksamen, eller som ikke har bestått.

Tilrettelagt eksamen, kildebruk, begrunnelse og klage

Se mer om eksamen ved UiO

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 12. juli 2020 01:10:07

Fakta om emnet

Studiepoeng
10
Nivå
Master
Undervisning
Høst
Eksamen
Høst
Undervisningsspråk
Engelsk